• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Ikke stol fullt på at partneren har tilgitt deg utroskapen din

Følelsene våre er ofte hensiktsmessige, men det gjør dem ikke til en kilde til sannhet, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

TILGIVELSE: Dersom vi overestimerer graden av faktisk tilgivelse fra partneren, kan forholdet stå i fare, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Shauntel Bruner / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 03.10.18  Publisert: 03.10.18

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

I de fleste parforhold kan det skje at vi gjør noe som vi strengt talt ikke burde ha gjort. Det er nesten ikke til å unngå. Vi er menneskelige; vi begår tabber, gjør ting vi angrer på og bryter løfter.

Ettersom de fleste hverdagslige overtramp sannsynligvis er begrenset i omfang og alvorlighetsgrad, vil man sannsynligvis som oftest bli tilgitt, kanskje til og med uten nevneverdig drama.

Men noen overtramp er så alvorlige at de truer parforholdet, og da blir spørsmålet: Selv om du ber om tilgivelse og får det, bør du virkelig tro på at du er tilgitt? Dersom du ikke tror fullt og helt på det, er du da villig til å gjøre mer slik at partneren din mener du fortjener ytterligere tilgivelse?

Når er det hensiktsmessig å ta feil?

Fra et naivt perspektiv på evolusjonen av menneskesinnet tenker folk ofte at vår menneskelige persepsjon og resonnering er nærmest perfekt. De fleste psykologer vet at dette ikke er sant. Vi har noen universelle tankefeller, og det er heller ikke opplagt hva perfekt persepsjon faktisk skulle innebære. Men stort sett oppfatter vi det som er relevant for oss.

For eksempel oppfatter vi en viss del av fargespekteret fordi primater som spiser frukt, må kunne skille mellom moden og umoden frukt. Hunder derimot trenger ikke se farger, men til gjengjeld lukter de ting som vi ikke lukter. Slanger og innsekter oppfatter helt andre og forskjellige deler av lysspekteret.

Så hva er realitetene? Kanskje måtte vi være i stand til å oppfatte hele spekteret for å se virkeligheten slik den virkelig og faktisk er, men dette er faktisk unødvendig, vanskelig og lite hensiktsmessig. Det samme gjelder for mesteparten av persepsjonen vår – og tenkningen vår.

Det lønner seg å være litt nevrotisk

I visse sammenhenger er derfor måten vi tenker på, veltilpasset. For eksempel er det adaptivt å tenke at den vi er forelsket i også er verdens skjønneste. Det er jo ikke nødvendigvis sant, men her er det hensiktsmessig å ta feil fordi det bidrar til at vi knytter oss til kjæresten vår. Videre lønner det seg generelt å være litt nevrotisk: Vi bør stikke av fra mulige farer fremfor å vente på å bli spist eller utsatt for en eller annen ekte fare. Men det er også, for enkelte, adaptivt (så fremt de overlever) å undervurdere farer og ta stor risiko.

Det viktige poenget er at følelsene våre ofte er hensiktsmessige, men ikke en kilde til sannhet. Tenkningen vår er også adaptiv på denne måten: Den er hensiktsmessig, ikke sann, og langt fra helt rasjonell. Det er i hvert fall ikke poenget med menneskelig tenking. Når vår tenking har sendt flere kopier av genene for denne typen tenkning videre til de neste generasjoner, er dette grunnen til at vi tenker slik vi gjør.

De amerikanske forskerne og evolusjonspsykologene Martie G. Haselton og David Buss (2000) har formulert Error Management-teorien for å forklare hvorfor det noen ganger er hensiktsmessig å ta feil. De studerte det som kalles mannlig seksuell overpersepsjon. Menn har nemlig en generell tendens til å feilaktig anta at kvinner er seksuelt interessert selv om de bare prøver å være hyggelige. Det er samtidig for menn, fra et evolusjonært perspektiv, et større tap å gå glipp av en reproduktiv anledning enn å overestimere hennes interesse. Denne undersøkelsen har siden blitt gjentatt med samme resultat i et norsk utvalg (Bendixen, 2014).

Tilgivelse av emosjonell og seksuell utroskap

Friesen og kollegaer (2005) foreslo at et annet område der vi med fordel burde undervurdere systematisk, nemlig overtramp i en nær relasjon og hvorvidt vi faktisk har blitt tilgitt.

Tenk deg at du har gjort noe som du vet at partneren din ikke setter pris på, og at partneren din finner det ut i ettertid. Selv om partneren din skulle si at du er tilgitt, bør du tro på det? Er det hensiktsmessig å naivt anta at nå er alt bra? Eller bør du anta at partneren din fremdeles er såret, på vakt eller faktisk vurderer selve forholdet med kritisk blikk?

Om du faktisk vil bevare forholdet, bør du kanskje prøve hardere og investere mer i både forholdet og partneren din. Sier teorien. Du bør kanskje være mer oppmerksom og sjenerøs eller gjøre ting partneren din setter ekstra stor pris på. Dersom vi overestimerer graden av faktisk tilgivelse, kan forholdet stå i fare.

I sjalusiforskningen har vi videre funnet at menn og kvinner – som grupper – blir ulikt plaget av at partner har et seksuelt forhold til en annen (seksuell utroskap) eller innleder et forpliktende forhold, investerer tid og ressurser eller forelsker seg i en annen (emosjonell utroskap) (Bendixen, Kennair & Buss, 2015). I gjennomsnitt blir kvinner mer sjalu ved tanken på at partneren er emosjonelt utro mer enn menn blir, mens menn i gjennomsnitt blir mer sjalu om det er snakk om seksuell utroskap enn det kvinner blir, noe som er i samsvar med den evolusjonære teorien.

Vi forventet derfor å finne mye av det samme mønsteret også for tilgivelse. Sjalusi er jo på en måte et forsvar mot utroskap. Spørsmålet er altså om man lettere tilgir dersom man blir mindre opprørt, eller, i motsatt fall, tilgir i mindre grad det som typisk gjør en mer opprørt.

Hvordan vil vi reagere på partners utroskap?

I vår norske spørreundersøkelse forventet vi å finne samme tilgivelsesbias som Friesen og kollegaer, men med et kjønnsdifferensiert mønster, slik vi ser i sjalusiforskningen. Men hva svarte deltakerne våre (Bendixen, Kennair & Grøntvedt, 2017)? Med hjelp fra dyktige bachelorstudenter klarte vi å rekruttere 92 heterofile unge par. De ble spurt om hvordan de selv ville reagert på partners utroskap (både seksuell og emosjonell) og hvor sannsynlig det var at de ville tilgi. Her snakker vi jo om de mest alvorlige overtrampene i et parforhold, så stort sett var man ikke svært villig til å tilgi, men man var heller ikke helt avvisende.

Samtidig kommer en slik tilgivelse med en viss kostnad, om man ikke er fullstendig naiv. Man må kanskje vise større grad av investering i forholdet i etterkant. Vi fant, som forventet, en sterk effekt av tilgivelsesbias: Folk tror mindre tror på at de er tilgitt enn man antar at partner vil uttrykke. Og man trodde mindre på at man var tilgitt enn den grad av tilgivelse som egen partner faktisk oppga.

Med andre ord var deltakerne nokså presise i sine antakelser angående hva partner ville si, men man trodde mindre på den uttrykte tilgivelsen man ville få fra partner. Videre fant vi denne effekten for både emosjonell og seksuell utroskap, og for menn og kvinner. Vi fant heller ikke kjønnsforskjeller i behovet for hevn eller sannsynligheten for at man ville gå fra partneren sin som følge av utroskapen.

Et påfallende funn

En av undersøkelsens mest påfallende funn er knyttet til situasjonen der menn skulle vurdere egen eller partners emosjonelle utroskap, og det sammenfaller med resultater fra sjalusiforskningen. Menn virker svært naive når det gjelder hvor alvorlig kvinner opplever emosjonell tilknytning til andre, og også hvilken trussel deres kvinnelige partners emosjonelle tilknytning til en annen utgjør mot parforholdet. Menn som så for seg et scenario hvor de hadde etablert en følelsesmessig relasjon til en annen kvinne, anså ikke dette som et veldig stort problem, i hvert fall ikke et så stort problem som deres partner uttrykte at det var. De ville også i større grad tilgi sin partner om hun innledet et emosjonelt, men ikke-seksuelt forhold til en annen mann.

Det er en mulig kime til konflikt at partnere ser ulikt på utroskap.

Samtidig er det slik at dette var hypotetiske, fremtidige utroskapsscenarier. Det er vanskelig å forske på dette i virkeligheten. Ofte vil par som har opplevd utroskap, gå fra hverandre, og de er det vanskelig å forske på. Og de som tilgir utroskap, er kanskje forskjellige fra våre unge og mindre forpliktede studentpar. Det er færre studenter som har barn eller svære, felles investeringer. En annen viktig ting å tenke på er at det å signalisere manglende potensial for tilgivelse i forkant av utroskap (noe som faktisk er det samme som sjalusiens funksjon) kan være en vesentlig taktikk for å redusere partners tilbøyelighet til utroskap.

Det er klart en mulig kime til konflikt i parforholdet at man ser svært ulikt på slik utroskapsatferd. Ikke minst er forskjellen i hvordan man oppfatter følelser, tid og ressurser investert i en annen, påfallende. Større kunnskap på dette området vil kunne være viktig for parterapeuter.

Kilder

Bendixen, M. (2014). Evidence of systematic bias in sexual over- and underperception of naturally occurring events: A direct replication of Haselton (2003) in a more gender-equal culture. Evolutionary Psychology, 12(5), 1004–1021. doi:10.1177/147470491401200510

Bendixen, M., Kennair, L. E. O. & Buss, D. M. (2015). Jealousy: Evidence of strong sex differences using both forced choice and continuous measure paradigms. Personality and Individual Differences, 86, 212–216. doi:10.1016/j.paid.2015.05.035

Bendixen, M., Kennair, L. E. O. & Grøntvedt, T. V. (2017). Forgiving the unforgivable: Couples’ forgiveness and expected forgiveness of emotional and sexual infidelity from an Error Management Theory perspective. Evolutionary Behavioral Sciences. doi:10.1037/ebs0000110

Friesen, M. D., Fletcher, G. J. O. & Overall, N. C. (2005). A dyadic assessment of forgiveness in intimate relationships. Personal Relationships, 12(1), 61–77. doi:10.1111/j.1350-4126.2005.00102.x

Haselton, M. G. & Buss, D. M. (2000). Error management theory: A new perspective on biases in cross-sex mind reading. Journal of Personality and Social Psychology, 78(1), 81–91. doi:10.1037/0022-3514.78.1.81

Siste saker

Evolusjonspsykologi kan forklare hvordan pandemien vil påvirke reiselivet i tiden fremover

  • Nyheter, Pluss

Pandemien har skapt usynlige skader hos mange i frontlinjen

  • Ytringer

Har du telefonskrekk? Slik kommer du deg over det

  • Nyheter, Pluss

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Angsten er en djevelsnare!

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Samlivsmot

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kjærleik og ADHD

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Leif Edward Ottesen Kennair

                          Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021