5.–9. november går Schizofrenidagene av stabelen for 30. gang. Det som er blitt Nordens største psykisk helse-festival har sine røtter i en internseminar-serie om psykose ved Stavanger universitets­sjukehus. Seminarene startet på midten av 1980-tallet, da psykiske lidelser i stor grad var tabubelagt.

Psykoser ble et sentralt tema fordi flere ansatte, blant annet Jan Olav Johannessen, «far» til Schizofrenidagene og professor i psykiatri, mente det var på tide å avstigmatisere begrepet. Diagnoser som inneholdt psykoser eller schizofreni ble på den tiden sett på som en livstidsdom, til og med helsepersonell var redd for å nærme seg temaet.

Johannessen har vært med å bygge opp Schizofrenidagene til å bli et internasjonalt og unikt arrangement. Det som begynte som et opplegg for sykehusets egne ansatte, går i dag for å være Nordens største kongress om psykisk helse.

I 1988 bestod konferansen av et publikumsforedrag i gymsalen på den gamle psykiatriske klinikken, men allerede i 1989 flyttet konferansen ut av sykehuset og til byen. I dag trekker den årlige sammenkomsten rundt 5000 deltakere over fem dager. Nå brukes begrepet «festival» eller «kulturfestival» for å beskrive begivenheten som tross navnet ikke er begrenset til schizofreni, men tar for seg bredden innenfor psykisk helse-feltet.

– Vi er på jakt etter et nytt og bedre navn på konferansen, så forslag tas i mot med takk, sier Johannessen, som i dag er forskningssjef for psykiatrisk seksjon ved Stavanger universitetssjukehus, til Psykologisk.no.

Ikke bare schizofreni

På omtrent samme tid som konferansen åpnet for et bredere publikum, ble Stiftelsen psykiatrisk opplysning – PsykOpp – grunnlagt. Dette er en ideell stiftelse med det samme formålet og verdigrunnlaget som Schizofrenidagene, nemlig å opplyse, informere og drive aktivt antistigmaarbeid.

Sykehuset har ansvaret for det faglige rundt konferansen, og PsykOpp tar seg av det organisatoriske. De to hoved­arrangørene opererer med en «de som vil, får være med»-innstilling og har gjennom årene samarbeidet med en rekke andre organisasjoner om aktiviteter.

I 1989 het konferansen «schizofreni i sentrum», ikke bare i den forstand at schizofreni var i fokus, men også fordi konferansen for første gang befant seg i hjertet av byen i Stavanger. På tross av navnet «Schizofrenidagene» har konferansen tatt for seg de fleste temaene man kan tenke seg innenfor psykologi.

I 1990 var temaet manisk-depressiv-sykdom sett ut i fra et generasjons­perspektiv. Anoreksi, bulimi, traumer, personlighets­forstyrrelser, angst, tvang og depresjon er blant diagnosene som har vært senere temaer. Konferansen har også vært innom en rekke sentrale emner som tilknytning, relasjoner, kjærlighet og følelser.

Selv om temaer har variert, har det overordnede målet alltid vært det samme; å hente inn den nyeste og beste informasjonen for å avstigmatisere, opplyse om og forebygge og behandle psykiske lidelser.

– Den kjekkeste gangen var da konferansen fikk navnet «All you need is love» i 2010, erindrer Jan Olav Johannessen. – Det var konferansen med størst oppslutning hittil. 1400 fagfolk snakket om kjærlighet i det vide og brede, og spesielt hvordan kjærligheten henger sammen med psykiske lidelser og styrke.

En rød tråd

– De første årene jobbet Schizofreni­dagene mye med psykososiale tilnærminger til psykose. Man forsøkte å fremme en progressiv og humanistisk forståelse av psykiske lidelser, sier Lars Ravn Øhlckers, psykologspesialist ved Stavanger sjukehus og styremedlem i PsykOpp.

– Etter hvert som konferansen har blitt mer bredere, har menneskers utvikling blitt et sentralt overordnet tema. Med utvikling mener vi blant annet traumer, uheldige forhold i barndommen, hjerneorganiske og sosiale forhold som påvirker utviklingen og bedringsprosesser.

– Utviklingsperspektivet ligger nå som en rød tråd, fortsetter Øhlckers og minner om at vi er i utvikling hele livet. – Vi har fått et «fra 0 til 100 år»-perspektiv.

Diskusjoner om diagnoser har også vært en gjenganger de siste 30 årene. I 2004 var diagnoser overordnet tema for hele konferansen. Spørsmålet som ble stilt var om de er «nyttige knagger eller farlige stempler». Det fortsetter å være et relevant tema i dag.

– Vekk med «silotenkningen»

Ølckers mener at konferansen er et speilbilde av det som skjer innenfor psykisk helse-feltet. Den kategoriske klassifiseringen av psykiske lidelser er under revisjon.

For eksempel ser man det som før var to respektive diagnoser, autisme og asperger-syndrom, nå ut i fra et dimensjonalt perspektiv eller et spekter. Den samme endringen ser vi nå for personlighets­forstyrrelser og psykoselidelser i den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, ICD-11. De tidligere ti separate diagnosene skal nå klassifiseres ut i fra et dimensjonalt perspektiv med mild, moderat og alvorlig grad.

Disse endringene gjenspeiles i konferansen ved at man forsøker å innta et transdiagnostisk perspektiv.

– Når du har satt en diagnose, må du legge den bort og bli kjent med personen, sier Jan Olav Johannessen. – Vekk med «silotenkningen»!

Kunst og kultur viktig

På samme måte som begrepet «schizofreni» ikke er i nærheten av å beskrive den komplekse tilstanden som noen mennesker opplever, er heller ikke lenger navnet «Schizofrenidagene» tilfredsstillende for å formidle alt konferansen er og innebærer.

– Helt fra starten har det vært viktig for oss å involvere kultur og kunst, både for å nå et bredere publikum og for å gjøre temaene mer forståelige for barn og unge, men også fordi kultur er en inngang til følelser og til å komme i kontakt med seg selv, sier Johannessen.

Uproblematisk var det ikke å føre disse to verdene sammen. Da det i 1989 ble arrangert utstilling og foredrag om maleren Lars Hertevig, førte det til demonstrasjoner om at kunst ikke skulle assosieres med psykiske lidelser fordi det stigmatiserte kunstnere.

Schizofrenidagene har fortsatt med å inkludere kultur og kunst, og det har ført til noen ganske bemerkelsesverdige hendelser. Skoledagen er for elever i den videregående skolen og setter fokus på kunnskap og åpenhet rundt psykiske lidelser. I 2017 satte skoledagen en Guinness-rekord da hele 1700 elever deltok i undervisningen.

– I tillegg til foredrag fikk elevene se innslag av dans og komikere. En magisk opplevelse, sier Johannessen.

I november arrangeres skoledagen for 20. gang.

Kjente navn

Hvem som bidrar på konferansen har likevel ikke endret seg så mye gjennom årene, ifølge psykiatri-professoren. Konferansen har alltid rettet seg mot helsepersonell i ulike yrker, deriblant leger, psykologer og annet helsepersonell som jobber med psykiske lidelser. Man har hatt med kjente internasjonale bidragsytere helt fra starten av, for eksempel den amerikanske professoren og psykose-forskeren Thomas McGlashan. Endret seg har derimot varigheten på konferansen, som har økt fra to til fem dager når man tar med alle arrangementene.

Årets konferanse trekker også til seg kjente navn. Judith Beck, datteren av selveste grunnleggeren av kognitiv atferdsterapi, Aaron Beck, skal holde et heldagsseminar om terapi i vanskelige tilfeller av personlighets­forstyrrelse. Blant de internasjonale trekkplasterne finner vi Allen Frances, Eleanor Longden, Gabor Maté og Peter Tyrer. Fra Norge kommer blant annet Peder Kjøs og Finn Skårderud. Musikeren og programlederen Thomas Seltzer skal lede den avsluttende debatten.

Blir utfordret

I løpet av de 30 årene Schizofrenidagene har eksistert, har det dukket opp en rekke utfordrere på konferansefronten, blant annet Nasjonal konferanse om psykisk helse (i Oslo i regi av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening), Psykisk helse-konferansen (i Oslo og Trondheim i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) og Psykologikongressen (i Oslo i regi av Psykologforeningen). Fagformidling har også inntatt den digitale verdenen, og tilgangen på informasjon øker.

– Hvilken betydning tror dere Schizofrenidagene får videre?

– Først og fremst er det fint at flere aktører har kommet på banen, og at psykisk helse-feltet holdes levende og dynamisk ved at fagfolk møtes for å drøfte og lære. Schizofrenidagene skal opprettholde de verdiene konferansen står for, nemlig å være raskt ute med å hente inn ny kunnskap og videreformidle denne på spennende måter, sier Lars Ravn Ølckers.

Neste års tema er snart klart:

– «Stress» i vid forstand ligger an til å bli en hovedoverskrift. Forbindelsen mellom det mentale og det kroppslige er et spennende felt akkurat nå og vil trolig bli sentral under konferansen i 2019.