• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Før psykosen bryter ut

Legespesialist Paul Møller har forsket på hva pasienter opplever i årene før schizofrenien bryter ut. Dette har bidratt til en ny måte å forstå psykoseutvikling på. Innsiktene deler han i en ny bok.

SCHIZOFRENI: Forstadiene til schizofreni kjennetegnes ofte av det man kaller for selvforstyrrelser. – Det vil si en dypt forstyrret identitetsopplevelse som starter med en snikende uvirkelighetsfølelse, forteller bokaktuelle Paul Møller, forskningssjef ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 25.06.24  |  Publisert: 29.08.18

Schizofreni – en forstyrrelse av selvet
Paul Møller
Universitetsforlaget, 2018

 

Schizofreni er fremdeles en lite forstått psykisk lidelse. I måneder eller år før selve psykosetilstanden bryter ut, synes mennesker som rammes å ha til felles en følelse av uvirkelighet og fremmedhet.

Det skriver Paul Møller, som er legespesialist i psykiatri og forskningssjef ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF. I fagboka Schizofreni – en forstyrrelse av selvet forteller han hva som skjer når en psykose er under utvikling, og hvordan tidlig oppdagelse av varseltegn kan bidra til å bremse, eller til og med stoppe utviklingen.

Paul Møller ønsker å gi nytt liv til samtalen som verktøy, også ved de alvorlige psykiske lidelsene.

– Pasientene oppfatter det som meningsfylt og relevant å snakke om opplevelsene de hadde før, under og etter en psykoseepisode. Det var nettopp dette som var et savn for meg da jeg begynte som lege på 1980-tallet. Den gangen ble det nærmest frarådet å snakke inngående med pasientene om psykosefenomenene, sier Møller til Psykologisk.no.

I boka presenterer han også en skisse til en behandlingsmodul, som ikke er publisert tidligere.

Ønsket å forstå

Bakgrunnen for at Møller ble interessert i psykosens tidlige stadier, var rådvillheten han følte da han fikk ansvar for svært syke pasienter som nyutdannet lege. Han kunne ikke finne litteratur eller kunnskap om disse sidene ved schizofreni.

– Jeg som lege og psykiater hadde ikke en meningsfylt måte å nærme meg disse menneskenes lidelser på. Jeg så ikke hvordan jeg skulle forstå de gåtefulle og smertefulle fenomenene pasientene opplevde, sier Møller.

På denne tiden var opplegget rundt schizofreni­pasienter veldig praktisk orientert. Det var måltider, personlig hygiene, klær, permisjoner og medikamenter som var hovedfokus. Det ble frarådet å snakke om selve psykoseopplevelsene fordi man mente dette kunne gjøre lidelsen verre.

– Jeg følte det som veldig utilfredsstillende.

Siden Møller ikke fant nok kunnskap i lærebøkene, ønsket han selv å undersøke fenomenene nærmere.

– Jeg lette systematisk i internasjonal litteratur etter hvordan disse tilstandene utvikler seg før psykosen bryter ut, men det fantes ekstremt lite. Derfor startet jeg et forskningsprosjekt på den eneste spesialavdelingen for schizofreni som fantes i Norge på den tiden. Målet var å gjøre grundige intervjuer med unge mennesker som hadde sin aller første innleggelse for schizofreni.

Åpenhjertige pasienter

I forkant av prosjektet ble Møller nærmest frarådet å forske på opplevelsene fra tiden før en schizofrenidiagnose ble stilt.

– Flere mente at jeg ikke ville finne noe annet enn helt unyttige og uspesifikke fenomener, som angst, søvnproblemer, irritabilitet og så videre.

Men de unge menneskene Møller intervjuet, fortalte mye og gjerne om sine opplevelser.

– Intervjuene tok lang tid, for pasientene hadde mye på hjertet. Jeg brukte mellom fem og ti timer fordelt på flere samtaler med hver pasient.

Etter hvert så han et mønster. Det som kjennetegnet fortellingene var det han i dag kaller for selvforstyrrelser.

– Det vil si en dypt forstyrret identitetsopplevelse som starter med en snikende uvirkelighetsfølelse.

I årene og månedene før innleggelse hadde pasientene opplevd en gryende fremmedfølelse overfor både egen psyke, kropp og verden omkring. Dette var en langt mer dyptgripende og ødeleggende tvil enn den normale, eksistensielle undringen hos ungdom flest. De hadde tvilt på om de eksisterte, eller var ekte. De kjente at de mistet eierskapet til egne opplevelser og sanser, som syn, hørsel og bevegelser.

– De fortalte om å føle seg flat, fjern, livløs, endimensjonal eller mekanisk. Det var vonde fortellinger å høre på. Det handlet om hvordan den trygge og viktige identitetsopplevelsen sakte men sikkert nesten forduftet. Mange sier at de etter en viss tid ikke lenger følte seg som «seg selv».

«Hvorfor føler jeg meg sånn?»

Da Paul Møller første gang publiserte sine funn internasjonalt for rundt tusenårskiftet, kom han i kontakt med professor Josef Parnas i København, som uavhengig og på samme tid hadde gjort lignende oppdagelser.

Sammen systematiserte Møller, Parnas og en tysk kollega de karakteristiske kjennetegnene pasientene hadde fortalt om. Dette arbeidet resulterte i EASE-manualen, som et klinisk hjelpeverktøy for å intervjue og oppdage forstadier som kan innebærer økt risiko for schizofreni. Denne manualen er i bruk over store deler av verden i dag.

– Det er viktig å understreke at selvforstyrrelser i seg selv ikke nødvendigvis leder til schizofreni. Noen av disse fenomenene kan forekomme en viss periode, for så å forsvinne. Hos en del kan slike fenomener også forkomme stabilt, i mild eller moderat grad, over lang tid, uten at det blir til en psykose. Men for andre kan slike identitetsforstyrrelser bli stadig sterkere, og utvikle seg til psykose. Derfor bør de følges opp av spesialist over tid, til man ser hvilken retning det hele tar.

Et sterkt behov for å forstå

Paul Møller forklarer at det er pasientenes tilsynelatende rasjonelle, men feilaktige forklaring på det som skjer med dem, som kan være starten på psykotiske forestillinger. De kan tillegge seg selv en urealistisk identitet og rolle.

– Hvis jeg over lang tid føler at jeg blir økende fjern, fremmed og rar, så begynner jeg å gruble intenst på hvorfor det er sånn. Det må jo være en grunn til det. Det vil ofte trigge tanker om at det kanskje er noe helt spesielt med meg. Kanskje jeg blir kontaktet av krefter i universet som jeg tidligere ikke har hatt kontakt med. Kanskje jeg har talenter som handler om at jeg skal opplyse menneskeheten om ting som ingen andre vet. Eller kanskje hele verden bare er en illusjon.

På denne måten kan det oppstå overnaturlige og eksistensielle refleksjoner som over tid setter seg helt fast, og blir til psykotiske forestillinger.

– Selv om en forestilling kan være helt feil, er det menneskets sterke behov for å forstå som ligger bak. Dette er en tilnærming til å forstå, særlig schizofreni, som ikke fantes i lærebøkene.

Å finne andre forklaringer

Hvis fagfolk oppdager slike varselsignaler, kan man komme i snakk med pasienten tidligere, forklarer Møller. Ikke for å stille en diagnose, men for å støtte og gi oppfølging av de ofte uforståelige og vonde opplevelsene. Gjennom samtaler kan man forsøke å hjelpe personer til å finne tilbake til en annen og riktigere mening i opplevelsene.

– Mer effektiv behandling ved schizofreni har i mange år blitt etterspurt. Der har vi lenge hatt et stort etterslep, og det har vi dessverre fortsatt.

I den nye boka beskriver Møller en skisse til en sjutrinns behandlingsmodul. Denne er basert på erfaringene Møller opparbeidet etter å ha vært med å etablere og utvikle en utredningsenhet for unge med psykose ved tidligere Lier psykiatriske sykehus.

– Det er ikke en sofistikert, frittstående behandlingsmodell. Man skal ikke behandle selvforstyrrelser isolert, i seg selv. Dette er snarere en måte å møte pasientene på i samtale, slik at helt vesentlige opplevelses­endringer tas tak i som ledd i en helt ordinær psykosebehandling.

En ny identitetsforståelse

Møller sier at pasientene ganske enkelt må få snakke detaljert om opplevelsene sine, og få mulighet for å utvikle en sunn forståelse av hva som skjer.

– Terapeuten og pasienten i fellesskap prøver først å få en samlet oversikt over alle de underlige opplevelsene. Så arbeides det i ulike trinn med å få fram et bilde av hvordan den menneskelige psyke hos den enkelte har kunnet danne slike opplevelser.

– Dernest blir det mulig sammen å skape en ny og sunnere forståelse, og gi ny mening til identitetsforstyrrelsen. Dette kan medføre en oppbremsing eller til og med en reversering av en negativ spiral.

– Alle har et naturgitt og grunnleggende behov for å forstå de mentale fenomener de opplever, ikke minst når disse er så vonde og ødeleggende som de ofte er ved psykose og schizofreni. En slik egenforståelse ved psykoselidelser har stor terapeutisk virkning, avslutter Paul Møller.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025