Å se kameleoner. Skjult mobbing pågår over alt til alle tider 

Jeg står i en hage i Kenya og ser inn mellom bladene på et tre. En liten gutt vil så gjerne vise frem den tamme kameleonen sin. Han hvisker og peker. Og så ser jeg den, inne mellom bladene. Den er ganske godt kamuflert. Flytter den seg til et annet miljø, vil den tilpasse seg og være kamuflert der også.

Kameleonen i Kenya minner meg på hvordan det er mulig, også for mennesker, å bli usynlige gjennom tilpasning. Mennesker tilpasser seg miljøet sitt fordi det er en nødvendig del av det samspillet som setter oss i stand til å bygge relasjoner, samarbeide og løse konflikter. Samtidig skjer en god del tilpasning fordi noen søker å unngå oppmerksomhet. Noen foretrekker å være usynlige av redsel for å bli møtt med forakt og utstøtelse dersom de trer frem i lyset som seg selv. Andre tilpasser seg særlig godt for å unngå at handlingene deres tiltrekker seg oppmerksomhet.

En følge av dette kan være at vi ikke ser alvorlige hendelser som pågår rett i nærheten av oss. Tilpasning, kamuflasje, tildekking og tilnærmet usynlighet – dette finner vi ofte både hos mobberen og den som utsettes for mobbing.

Plages og brytes ned

Vi finner det hos den den energiske, veltrente, alltid solbrune rektoren som innfører alle tenkelige former for progressiv pedagogikk. Han ser ikke et eneste problem, bare utfordringer. På skolen hans gjennomføres velsmurte kampanjer mot mobbing. Spørreundersøkelsene blant elevene viser, i tråd med de forskningsstøttede tiltakene, at forekomsten av mobbing er i nærheten av null. Han nyter mye tillit hos rådmann og skolebyråd, og trekkes stadig frem som et eksempel på hva som faktisk er mulig å få til.

Ingen legger merke til at han på møte etter møte henger ut rektoren på naboskolen.

Den energiske, vellykkede rektoren er vittig og frekk. Den mye mer trauste lederen på naboskolen ler med så godt hun kan. Over tid skjer det en langsom tilvenning til stadig grovere utfall. Gruppen av skoleledere ser ikke at det er en blant dem som plages og brytes ned samtidig med at de diskuterer hvilke tiltak som bør iverksettes for å hindre at elevene deres utsettes for mobbing.

En synlig grensedragning

Både mobberen og offeret hans tilpasser og kamuflerer seg effektivt. Den energiske rektoren er alltid blitt forbundet med positive, menneskevennlige holdninger. Den trauste rektoren har gjennom mange år fremstått som utholdende, sterk og avbalansert. Begge opprettholder det tilpassede bildet av seg selv, og dekker dermed til de destruktive konsekvensene av den enes mobbeadferd mot den andre.

Mobbing pågår alle steder til alle tider. Det skjer i alle livsfaser og i alle samfunnslag. Mobbing er ikke noe som blir til som følge av barn eller ungdoms umodenhet. Vi legger det ikke fra oss når vi trer inn i voksenlivet. Det følger med som en del av de relasjonelle dynamikkene mellom mennesker livet gjennom.

Det er særlig to viktige grunner til dette:

• For det første er mobbing en effektiv smertelindring for enkeltindivider som selv har fått merker i sjelen etter fornedrende eller sårende handlinger begått av andre mennesker.
• For det andre fungerer mobbing som en synlig grensedragning mellom «innenfor og utenfor» – eller enda mer grunnleggende: Mobbing markerer forskjellen mellom den som er akseptert og den som blir avvist.

Vi kan ikke lage en matematisk formel som viser at mobbing skjer fordi den som mobber selv har opplevd mobbing. Det vi imidlertid kan vite ganske sikkert er at aggressiv, ondskapsfull, infam adferd ikke blir til i et vakuum. Det er ikke medfødt. Det blir til som en konsekvens av smertefulle livshendelser.

Måten vi bruker øynene våre på

Noen ganger kan vi se de direkte forbindelseslinjene mellom mobberens egne erfaringer og det han eller hun utsetter andre for. I andre tilfeller er disse forbindelsene helt skjult. Vi kan for eksempel tenke oss at hun som plages på skoleledermøtet langsomt begynner å latterliggjøre en av de andre kvinnene i venninnegjengen sin. Ingen har tilgang til forklaringen på hvorfor dette skjer. Hun, som har beveget seg fra offer til aggressor, bruker så mye mental kraft på å tilpasse seg i rektormøtet at hun ikke merker at reaksjonene hennes tyter ut i en annen sammenheng, sammen med andre mennesker. Og venninnene har aldri fått høre om plagingen på rektormøtet. Slik kan tilpasning kamuflere at en hardt arbeidende kvinne blir avvist og utstøtt av kollegene sine.

Kampen for å bli akseptert og frykten for å bli avvist preger alle menneskeliv. Vi tenker ikke alltid bevisst på det, men det er alltid til stede som en del av selvbildet vårt. Mobbing er med på å konkretisere forestillinger om hva som kan lede til avvisning eller utstøting. Dette medfører at mobbing, ironisk nok, kan gi trygghet for dem som får en forsikring om at de selv er «innafor». Dette er noe av forklaringen på hvor lett vi ofte har for å definere plaging som «godlynt erting» eller «tegn på hvor trygg relasjonen faktisk er.» Det er lett å tenke seg at noen rektorer i eksempelfortellingen vår lener seg på at de i alle fall ikke er så kjedelige og trauste som hun som hele tiden er skyteskive for superektorens vittigheter.

Både mobberens mulighet for smertelindring og den trygghetsskapende effekten for de som ser på, er med på å utløse og opprettholde mobbing. I tillegg er dette usynlige sider ved den synlige plagingen. Det er dette usynlige vi trenger å se både for å kunne gjøre noe varig med pågående mobbing og for å kunne forebygge den.

Jeg har tenkt en del på to ting som gjorde det mulig for meg å se den kameleonen: For det første trodde jeg på gutten som fortalte meg at den var der, og for det andre visste jeg at den er vanskelig å se. Begge deler påvirket måten jeg brukte øynene mine på.

Mobbing belyses fra blant annet denne vinkelen på Modum Bad-konferansen 26. oktober i Oslo.