• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Å leve med en overveldende forlatthetsfølelse

Mange pasienter med sosial angst beretter om en barndom full av sår, og om en grunnleggende, overveldende forlatthetsfølelse, skriver Tormod Huseby.

SÅR FRA BARNDOMMEN: Barn som ikke er blitt bekreftet som seg selv i oppveksten, utvikler ofte destruktive strategier for å føle seg elsket, skriver Tormod Huseby. Foto: Aurora Nordnes.

Tormod Huseby

Sist oppdatert: 16.12.21  |  Publisert: 03.05.18

Forfatterinfo

Tormod Huseby

Tormod Huseby er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, med tilleggsutdannelse i kognitiv atferdsterapi. Siden 2000 har han drevet selvstendig praksis i Oslo. Han har tidligere skrevet boka Just like us, only more. I 2015 ga han ut Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv. Og i 2022 kom han med boka Er du stolt av meg, pappa? Om vår evige lengsel etter anerkjennelse.

«Menneskets skjebne er ensomhet», skrev Erich Fromm (1900–1980). Den tysk-amerikanske sosialpsykologen hevder at alt vi mennesker har gjort til alle tider og innenfor alle kulturer, er å søke gjenforening, å nærme oss hverandre, men forgjeves. Som Halldis Moren Vesaas (1907–1995) er inne på i diktet «Ord over grind», vil vi bare delvis lykkes – det vil alltid være en grind mellom menneskene.

Sosial smerte og unnvikende adferd er vanlig ved sosial angst. Unnvikelsen skyldes frykt for å bli ydmyket eller latterliggjort, slik mange av disse i barndommen. Disse symptomene minner om posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Riktignok beretter få av pasientene mine med sosial angst om voldsomme traumer, men om barndommer fulle av sår. Deres ofte ubevisste strategi er å unngå det som minner om disse sårene: ydmykelser, krenkelser og utestenging. De prøver å unngå emosjonelle flashbacks, noe som er typisk for en PTSD-diagnose. De har en relasjonsskade som medfører tilknytningsvansker.

Kompleks PTSD regnes gjerne som den mest alvorlige varianten av PTSD og kan være vanskelig å behandle. Kompleks PTSD finnes gjerne hos mennesker som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer som barn. De har ofte problemer på flere livsområder. De kan for eksempel ha problemer med å tolerere og håndtere følelser, være preget av selvforakt og mistillit til andre, og de har gjerne problemer med nærhet.

Psykoterapeuten og traumeeksperten Pete Walker har skrevet at hvis kompleks PTSD (som ennå ikke er en offisiell diagnose) ble fullt ut erkjent, ville svært mange diagnoser kunne elimineres fra diagnosesystemet. Han mener at emosjonell neglisjering av barnet alene kan væe en årsak til denne diagnosen, og at forakt for barnet ikke er uvanlig. Noen av mine pasienter beretter at de har opplevd slik forakt, og ikke sjelden har de i sin tur utviklet selvforakt: En ung kvinne forteller at faren ropte at han skulle ønske at hun hadde forblitt en sædflekk på lakenet. En mann i førtiårene forteller at helt siden han var liten gutt har moren fortalt ham at han er udugelig. Begge to har utviklet kompleks PTSD.

Pete Walker beskriver «kompleks PTSD med forlatthet» som enda en underdiagnose av PTSD. Jo mer neglisjering, kritikk og forakt pasientene har opplevd i barndommen, desto mer øker sannsynligheten for denne diagnosen. Diagnosen kan ses som et kontinuum. En hyppig fellesnevner er perfeksjonisme. Dette er interessant fordi dagens ungdomsgenerasjon ofte kalles generasjon perfekt.

Kan minne om «demon»-utdrivelse

Barn som ikke er blitt bekreftet som seg selv i oppveksten, utvikler ofte destruktive strategier for å føle seg elsket – dog ikke som seg selv, for det har de i stor grad gitt opp. Disse strategiene er automatiske og som regel livslange. Disse personene blir ofte selvoppofrende «people pleasers». De utvikler også strenge standarder (perfeksjonisme) for hvor flinke, snille og gode de skal være. De prøver ikke være bedre enn andre, men vil føle seg like verdifulle. De har ofte et trekk vi kaller negativ narsissisme: De er overopptatt av selvkritikk og bekymringer over hvordan de blir oppfattet av andre. Disse maskeradespillerne lever med en indre ensomhet og tomhet bak skammens mur. De er ofte deprimerte. Imidlertid er dette gjerne en forlatthetsdepresjon, en iboende tristhet preget av ensomhet, tomhet og ikke sjelden selvforakt og skam. Men dette er ikke normal skam, som vi trenger for å fungere i fellesskapet. Dette er toksisk skam.

Depresjonsbehandling opplever jeg ofte som «demon»-utdrivelse. Ikke sjelden er pasientene blinde for at deres indre «demoner» kan være uttrykk for ubevisste minner om foreldrenes kritiske, svikefulle, eller til og med foraktfulle holdning overfor det lille barnet de engang var. Lojalitet til foreldrene kan være medvirkende til denne «blindheten». Foreldrenes holdninger er nå internalisert, de er blitt en del av dem selv. Det sunne, selvhevdende barnet ble ikke møtt, og dets naturlige selvutvikling er blitt skadelidende.

Den amerikanske traumeeksperten John Bradshaw (1933–2016) skriver at toksisk skam handler om en overveldende følelse av å være vemmelig, stygg, dum eller uopprettelig defekt. Mennesker fylt av toksisk skam opplever overveldende selvforakt. Emosjonelle flashbacks er gjenopplevelser av barndommens opprivende og dype sår. Det er traumer skapt av deres foreldres – eller av andre næres – holdninger overfor barnet om at de fortjente forakt og «gapestokk».

Bekymrer seg over å ikke være flink nok

Toksisk skam kan altså oppstå utelukkende på grunn av konstant neglisjering av barnets mentale behov. Den kan oppstå selv uten fysisk eller seksuelt misbruk, som jo også er å forlate barnet. La oss se på de tre pasient­vignettene Rebekka, Therese og Jonas:

Rebekka er en singel mastergradsstudent på 28 år. Hun beskriver at hun «gikk på tærne i barndomshjemmet». Hun vokse opp med en alenemor som var konstant ustabil. Rebekka turte sjelden å uttrykke egne sanne følelser og behov. Slik mistet hun muligheten for en sunn psykisk tilknytningsevne. Hvor er mor nå? tenkte hun. Hvordan kan jeg oppføre meg så hun ikke blir fryktelig sint og kjefter på meg fordi hun ikke syns jeg er bra nok?

Hun skammer seg over å være seg selv og passer alltid på å være sminket og blid, og hun bekymrer seg konstant over å ikke være flink nok på jobben. Hun er konstant redd for å bli avslørt. I starten av terapien var hun stadig redd for at (også) jeg skulle avsløre og bli sint på henne. Rebekka er nå trygg på at jeg er der for henne, og hun avslører en hemmelighet hun har skjult for alle: Hun bruker store summer på shopping. Slik får hun utladning for angsten, og slik føler hun seg verdifull en stakket stund – inntil dopaminrusen går over. Å ha en dyr veske, tenker hun, kan indikere at hun er rik – og dermed suksessfull, en verdsatt person. Men hun skammer seg ikke bare over at hun skjuler seg selv, men også over forsvaret mot å være seg selv, nemlig shoppingen. Den lindrer følelsen av å være forlatt og skamfull, men fører etter hvert til ny skam. Tomheten vedvarer og setter seg.

Min enda yngre pasient, Therese, ser ut som hun ikke kan gjøre en flue fortred. I første time forteller hun at hennes største frykt «er at hun skal oppfattes som slem». Jeg konfronterer henne med C. G. Jungs uttalelse om at «det er bedre å være hel enn god», at det er av ytterste viktighet for vår mentale helse at vi er oppmerksomme på, anerkjenner og klarer å uttrykke egne følelser, også de vanskelige som sinne, grådighet, skam og sjalusi. Hun spør så: Kan jeg være meg selv hvis jeg ikke bare er god?

Therese opplever at foreldrene er glad i henne. Men moren sliter selv med å føle seg god nok. Gjennom oppveksten følte Therese at hun ikke var bra nok. Hun fikk stadig beskjed om å trene mer og spise mindre og sunnere, samtidig som hun fikk mye positiv oppmerksomhet for skoleresultatene. Da hun opplevde at hennes meninger ikke var interessante nok for foreldrene, passet hun på å ikke å holde ordet for lenge, noe hun har fortsatt med også overfor venner og andre. Hun er redd for å være til bry, som er noe kvinner skammer seg mest over.

Etter avsluttet bacheloroppgave hadde Therese lyst til å bruke en uke på «ingenting», men hun hadde først og fremst veldig lyst til å gå på kafé og kose seg og treffe venner. Istedenfor ble hun sittende hjemme og se på TV. Hun fryktet at hun kunne bli avvist, avslørt som lite spennende (som i barndomshjemmet). Sittende alene overspiste og spydde hun i flere dager. Etter et par dager følte hun seg ensom, tom og ikke minst skamfull. Thereses indre tomhet representerte hennes sult etter å bli tatt i mot, om å være ønsket og beundret. Disse behovene var skambelagte og farlige, og hun fryktet de kunne føre til utålelig avvisning. Hun erstattet følelsene og behovene sine med mat, som endte i oppkast og ytterligere skam.

Livredd for sjefen

Jonas er snart femti år. For et år siden avslørte han for meg og samboeren sin at han ble voldtatt 12 år gammel. Jonas ble konstant foraktet og neglisjert av foreldrene gjennom barndommen. Han unngår nære relasjoner, mangler tillit til nesten alle, og han er sårbar for avvisning og kritikk. Han bruker konstant jobbing og alkohol som en buffer mot følelsen av forlatthet.

Erfaringer jeg gjorde meg med Jonas, ga meg en dypere forståelse av forlatthet og toksisk skam. Jonas ble sykmeldt pga. en arbeidskonflikt. Fordi han mangler tillit til sjefen, innkalte jeg henne til møte sammen med Jonas. Der tok Jonas mot til seg, og med skjelvende stemme og hender formidlet han at han ville fortelle om sin «skjøre» psyke og hvordan den kunne spille en rolle i konflikten. Sjefen avbrøt ham umiddelbart og sa hun ikke var psykolog. Jonas ble satt ut resten av møtet. I de påfølgende dagene var han lettere suicidal.

I samtalen med ham noen dager senere ble han rasende på meg. Jeg hadde forsiktig spurt ham hva han kunne bidra med i konflikten. Dette tok han som kritikk. Gjennom terapien hadde han alltid vært høflig og var heller redd for å være til bry. Nå utbrøt han med kraftig stemme at jeg hadde vært livredd for sjefen, og at han følte seg alene og naken.

Jeg påpekte urimeligheten av at jeg skulle være livredd – at det var en projeksjon av hans egen frykt og forlatthetsfølelse, og at han følte at jeg ikke var der for ham. Jonas innså selv at han hadde dissosiert.

Jonas opplevde emosjonell flashback fra egen oppvekst. Sjefen tok foreldrenes sted – selv om Jonas var godt voksen. Han opplevde å bli snakket til som et barn som foreldrene ikke hadde respekt for. Og ikke minst følte han seg helt alene, selv om jeg var der for ham – en ytterligere gjenopplevelse av den forlattheten han opplevde i barndommen. Der i terapirommet forstod Jonas at han hadde opplevd emosjonelle flashbacks. Disse få timene der ble til ytterligere vekst. I samspillene med meg og med sjefen hans hadde han fått en emosjonell erkjennelse, et nytt innblikk i hvordan barndommens sår fortsatt påvirket hans voksne liv.

Tapt i emosjonelle flashbacks

Pasientenes flashbacks er gjerne sterkt emosjonelle og smertefulle. De oppstår ofte plutselig i sosiale settinger, og de er oftest preget av episoder med frykt og/eller desperasjon. De er forlengede regresjoner (tilbakefall) til skremmende episoder i barndommen. Den sterke smerten den fører med seg, skyldes at den indre kritikeren overstrømmer dem med toksisk skam. Dette hindrer dem i å søke den nødvendige støtten og trøsten de trenger. Istedenfor blir de overveldet av en ydmykende følelse av å være defekt. De befinner seg i opplevelsen av å være isolert og forlatt.

Dette er pasienter som i stor grad fyller kriteriene for et mangfold av offisielle diagnoser. Det mest dekkende vil være å si at de har en tilknytningsforstyrrelse. Terapeutens viktigste bidrag for disse pasientene er å skape en opplevelse av trygghet slik at de kan fortelle om sine opplevelser av skam. Økt tillit hos pasientene skal få dem til å gå fra frykten for å bli avslørt til å være selvavslørende, noe som er ytterst nyttig for bedring.

Pete Walker skriver at pasienten ofte forblir tapt i sine emosjonelle flashbacks. Han hjelper pasienten til å se at de har ulike forsvar mot det de oppfatter som uhåndterbare følelser, hvordan de avsporer egne følelser. Disse er gjerne både primitive og selvskadende. En type forsvar, som kalles kamp, ser jeg ikke så ofte. Her finner vi en narsissistisk selvberettigelse, pasienter som opphever seg selv overfor andre. Jeg ser vanligvis flukt, som er preget av tvang. Her er arbeidsnarkomani, sexavhengighet og rusmiddelmisbruk vanlig. Ved frys er det vanlig at følelsene blir numne, og dissosiasjoner er vanlig, for eksempel overdreven soving og overopptatthet av TV-titting. Ved medavhengighet (fawn) avviser pasienten seg selv og oppfører seg underdanig. Underkastelse kan relateres til frykt, mens selvoppofrelse oftere relateres til skyldfølelse.

En minister mot ensomhet

Det sies at vi lever i ensomhetens tidsalder. I Norge anslår man at 800 000 mennesker opplever ensomhet, og den britiske statsministeren Theresa May opprettet nylig et «departement mot ensomhet». I vår narsissistiske kultur er vi overopptatt av at andre skal speile oss, og konkurransen oss mennesker imellom er hard. Fellesskapet forvitrer. Behovet for omsorg, som jeg anser som kanskje det viktigste behovet vårt, har dårlige kår. Markedskreftene, derimot, vinner stadig mer terreng.

Mange i «generasjon perfekt» sliter med depresjon. Kanskje er dette egentlig forlatthets­depresjoner.

I økende grad sitter unge mennesker innendørs (med sine foreldre) – «lenket» til sosiale medier. Undersøkelser tyder på at vi gjennomsnittlig sjekker sosiale medier hvert sjette minutt. Slik avhengighet er blitt en del av kulturen vår. Vi drives mot de sosiale mediene i en tvangslignende tilstand: Er vi likt av mange nok, går vi glipp av noe? Vi må for all del forsikre oss om at vi ikke faller utenfor.

Jeg startet dette essayet med Erich Fromms visdomsord om ensomhetens fengsel, ord som synes å være stadig mer gyldige. Mange i «generasjon perfekt» sliter med depresjoner. Kanskje er dette egentlig forlatthetsdepresjoner. Og kanskje er sosiale medier en vesentlig årsak. En tidligere Google-ansatt, James Williams, har uttalt til Dagsavisen at oppmerksomhetsøkonomien, som sosiale medier er en del av, driver oss fra hverandre. At ved å fange oppmerksomheten vår, påvirker den våre handlinger og dermed hvem vi er – selve vår identitet.

Vi er blitt alene sammen, og vi drives stadig mer fra hverandre. Vi er i ferd med å forlate hverandre – og oss selv.

Kilder

Bradshaw, J. (2005). Healing the shame that binds you. Deerfield Beach, FL: Health Communications, Inc. 

Fromm, E. (2003). Om kjærlighet. Oslo: Cappelen.

Huseby, T. (2015). Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Oslo: Cappelen Damm.

McWilliams, N. (1994). Psychoanalytic diagnosis. Understanding personality structure in the clinical process. New York, NY: The Guilford Press.

Vesaas, H. M. (1955). I ein annan skog. Oslo: Aschehoug.

Walker, P. (2013). Complex PTSD: From surviving to thriving. North Charleston, SC: CreateSpace.

Young, J. L. & Klosko, J. S. (2008). Gjenvinn livet ditt. Oslo: Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Bred enighet om rusreformen: – Viktig steg i riktig retning, mener Psykologforeningen

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025