Det er krevende å skille mellom følelser og emosjonelle look alikes. Når vi forveksler affekteri og affekt, er det ikke stort følelsene kan forsvare seg med. De kan skramle med grytelokk for å vise at de mener alvor, men det gjør dem jo ikke akkurat mer populære.
Det går rykter om en emosjonell revolusjon, men følelser har fremdeles et frynsete rykte. Det er på tide med emosjonell myteknusing.
Og siden forskning viser at følelser må erfares, ikke bare snakkes om, har vi laget en spilleliste. Lesere som allerede nå fylles med argumenter mot å føle mer, oppfordres til å skru opp volumet. Hele spillelisten finner du i slutten av artikkelen.
Forslag til emosjonell inntoning:
- What a Feeling, Irene Cara
1. Følelser er farlige!
Følelsene får skylda for mye, og dette er den alvorligste anklagen: Man blir syk av å føle! Det stemmer ikke, men all skremselspropagandaen siver langsomt inn. Vi kan ende med å bli livredde for å føle fordi vi tror det gir oss hjerteinfarkt, depresjon og det som verre er.
Følelser er selvsagt ikke farlige. Det er alt det vi gjør for å unngå følelser som gir oss trøbbel. Det begynner ofte med at vi blir urolige uten å vite hva vi føler (eller at vi føler). Tenkning demper angsten som jager i kroppen, så vi tyr automatisk til grubling, tankespinn og selvanklager. Det hjelper der og da, men det er katastrofalt på sikt. Vi blir nedstemte, søvnløse og føler oss håpløse. Så mye for den løsningen.
Men vi kan avlede på andre måter også, her er det bare kreativitet og intelligens som setter grenser. Det letteste er å snu seg 180 grader rundt og finne noe helt annet å bli opptatt av. Det er jo greit hvis vi jogger eller graver i hagen for å roe oss ned, men for enkelte holder det jo ikke med en så blek unnamanøver.
Neida. Vi setter straks opp store emosjonelle drama der folk rundt oss lures inn i helaftens oppsetninger. Stakkarene vet ikke at de er vårt spillende publikum, men plutselig har de fått seg en hovedrolle og sitter i saksa.
En mer sofistikert mulighet er å dekke over vanskelige følelser. Inn kommer rasjonaliseringene: vi unnskylder, forklarer, tenker. Så er det kamuflasjefølelsenes tur: Smil dekker gråt, gråt dekker sinne. Det er effektivt, men det skaper nye problemer for oss. Vi kan miste nærhet til både oss selv og andre. Og noen ganger går det faktisk på livet løs. Traumer og tap kan gjøre at ordløs smerte setter seg i kroppen. Vi blir syke, sengeliggende, nedstemte eller fulle av diffuse smerter. Ikke fordi vi har følt, men fordi vi har opplevd noe som var så vanskelig at vi ikke kunne greie å føle det.
Hvis vi insisterer på at definisjonen av følelser er at vi «føler det sånn», fanger vi opp litt følelser, men mest alt mulig annet. Kroppslig uro, symptom, sykdom, tenkning, atferd; vi må ikke sause det sammen og kalle alt for følelser. Da blir det rot. Og rot gjør oss redde.
Følelsessortering 101
Det hjelper å gi følelsene navn. Våre mest grunnleggende følelser er glede, sinne, tristhet, redsel, overraskelse, avsky, skyld og skam. Når de opptrer på sunne måter, gir de oss et effektivt signal om hva som skjer og hva vi trenger. Her og nå, uten noe om og men.
Det er forbausende enkelt og konkret: Vi føler noe i en viss situasjon og i møte med visse mennesker. Gleden får oss til å gå verden i møte, sinne hjelper oss med å sette grenser. En viss skamfølelse hindrer oss i å ikke blamere oss, og skyldfølelsen er nødvendig for at vi skal forholde oss til vår egen moral. Overraskelsen forbereder oss på endring, og når vi er redde, blir vi fluktklare. Når vi rynker på nesa i avsky er det for å holde smittefarlige og ekle ting unna, og tristheten vår forteller oss at vi har mistet noe som var viktig for oss.
Men kaos består av mer enn én følelse, og det er nå vi går i surr. Ta for eksempel sjalusi. Det er en miks av varme følelser for den man elsker, sinne mot den som truer relasjonen, og redsel for å miste. Blanda følelser, altså, og da sniker det seg fort inn en forvirra tanke i tillegg: Bare jeg snur ryggen til, skjer det forferdelige ting!
Ikke rart det gjør vondt. Men når vi kjenner igjen hver enkelt følelse, kan den også gis en plassering. Vi ser altså etter et følelseshierarki der vi opprinnelig føler noe (for eksempel sinne mot noen vi er glad i), og der vi får reaksjoner på disse følelsene (vondt i magen, plutselig trang til smågodt, kjefting på barn i stedet for sjef).
Musikkforslag:
- The Weeping Song, Nick Cave and The Bad Seeds
- Happy, Pharrell Williams
- Killing in The Name, Rage Against The Machine
- Ooops!… I Did It Again, Britney Spears
- Not Afraid, Eminem
- God Save The Queen, Sex Pistols
- Nobody’s Fault But My Own, Beck
- Shame, Evelyn ”Champagne” King
2. Negative følelser må unngås!
Men er det ikke vondt å være redd og trist? Ekkelt å kjenne avsky? Skummelt å bli overrasket? Jo, kanskje, men det er feil spørsmål. Vi må spørre oss selv hva som skjer når vi ikke godtar at noe gjør vondt.
Hvordan skal vi vite hvem vi er hvis vi ikke merker når noen tråkker over våre grenser (sinne)? Hvordan kan vi beskytte oss fra fare hvis vi ikke kjenner hjertet slå (redsel)? Hva slags bånd har vi til andre mennesker hvis vi ikke kan være lei oss når de forsvinner fra oss (tristhet)?
Savnet forteller om kjærlighet, det forstår vi intuitivt. Men det gjør faktisk sinne og redsel også. Redselen sier: jeg vil overleve, jeg vil ta vare på meg selv. Sinnet sier: jeg har verdi, så du kan ikke gjøre som du vil med meg. Jeg er ikke likegyldig til det du gjør. Vi er i et fellesskap, oppfør deg!
Ingen vil nekte for at noen følelser gjør veldig vondt, men vi kaller dem ikke negative fordi vi bør bli kvitt dem. Det heter negative følelser fordi de får oss til å rygge, flykte, snerre og trekke oss inn i oss selv i sorg. Når vi tar de negative signalene på alvor, virker det positivt for oss. Vi trenger smertesignalet for å vite hvordan hva som skal leges.
Musikkforslag:
- Pain in My Heart, Otis Redding
- Kathy’s Song, Paul Simon
- Jeg er lei meg, MARS
- Home, White Light Lake
- Joy Inside My Tears, Stevie Wonder
3. Det hjelper alltid å snakke om følelser
Tvert om, det er ganske lett å snakke dem i hjel.
Musikkforslag:
- Fuck You, Lily Allen
4. Hvis jeg først begynner å kjenne etter, vil jeg eksplodere!
Neida, og du kommer ikke til å gråte Nordsjøen heller. Men hvis du ikke har kjent hjertet banke på en stund, kan det virke litt voldsomt å finne et indre følelsesliv. Og har du holdt følelsene tilbake veldig lenge, kan de få et litt aparte uttrykk når de først spretter ut – på feil sted og til feil tid. Med et pinlig stort trykk, som lekkasjer i en vannslange. Gjør det likevel. Let etter følelsene dine.
Nå venter det belønning for den som har sortert mellom følelser og alt mulig annet rask. Kanskje er det helt nytt å være trist uten mismot, selvkritikk og håpløshetsopplevelser (tanker). Antagelig er det ganske frigjørende å kjenne sinne som bobler i kroppen uten å martres av helseangst. Å føle rent og uten forurensning er en helt spesiell glede. Den er ikke euforisk, ikke jublende eller yr. Men kanskje litt lettende, og av og til varm og takknemlig. Vi lærer at alt er som det er. Til det blir noe annet.
Så hvorfor går det så ofte galt (hvis det er så enkelt)?
Alle kjenner noen som hyler, slår eller griner bøttevis uten å få det bedre. Mange har erfart hvordan det er å ha raserianfall lenge etter trassalderen. Det er jo en eksplosjon.
Problemet her er at vi tror vi føler sterkt fordi uttrykket er sterkt. Men ofte er oppførselen vår en ubevisst avledningsmanøver, vi handler i stedet for å føle. Vi får en midlertidig lettelse når vi slår (og masse skam), men er fremdeles like triste eller sinte. Utagering gjør oss dessuten følelsesfobiske. Vi tviler på at vi har kontroll fordi det virker som om kroppen lever sitt eget liv. Den er fylt av noe, og av og til renner det over.
I antikken tenkte man at sammensetningen av kroppsvæsker påvirket humøret (humor betyr væske/fukt på latin). Hvis man hadde overskudd av gul galle i kroppen, ble man hissig og kolerisk, ved for mye slim oppstod det en flegmatisk treghet. Den lette, lystige sangvinikeren sprudlet av rent blodoverskudd, mens den melankolske slet med ubalanse i svart galle.
Nå beskriver psykologien et medfødt temperament som kan påvirke hvor sterkt vi føler og hvor åpne vi er. Og selv om det finnes mange kulturelle forskjeller, tyder alt på at vi mennesker føler mye av det samme. Inni er vi ganske like.
Hver følelse gjør kroppen klar til å reagere på visse måter. Vi trenger aktivering for å kunne flykte (redsel), kjempe (sinne) eller gå verden i møte (glede). Men eureka: vi må ikke gjøre noe fysisk, vi står fritt til å bruke aktiveringen sammen med tenkning.
Du kan berolige deg selv med at du sitter i førersetet. Du tar signalet (oj, jeg er sint!), og du øver deg på å tåle at det kjennes voldsomt i kroppen (Grrr!). Resten bestemmer du selv. Vi er ikke underlagt våre følelser. Når vi snakker om å få dem ut, betyr det bare å føle hvordan de beveger seg i kroppen. Tørre å ta bølgen.
Musikkforslag:
- Mad World, Tears For Fears
- Crazy, Gnarls Barkley
- Bullet With Butterfly Wings, The Smashing Pumpkins
- CAN’T STOP THE FEELING, Justin Timberlake
5. Følelser sitter i hjertet
Foretrekker du hjerne eller hjerte? Sinn eller kropp? Psykisk eller fysisk? Det blir fort latterlig, men det er ikke så fjernt fra måter vi ellers snakker på. Vi er så vant til dualismen at vi automatisk tenker at den kalde fornuften er hodebasert mens følelsene våre taler et varmt hjertespråk.
Men så er det ikke så enkelt likevel. Vi sier for eksempel at det psykiske «sitter i hodet», men merker jo at det er kroppen vår som føler. Hjertet slår, pusten går; uten de tegnene ville vi ikke merket at vi følte noe som helst. Så intuitivt peker vi mot hjertet og si at det er der følelsene bor – selv om vi vet at hjernen er involvert i all prosessering.
Det må bli et «ja takk, begge deler». Vi trenger tilgang til følelser for å ta gode beslutninger. Og vi må tenke for å kunne tolke situasjoner og sette ord på det vi føler. Det er selvsagt umulig å konkludere med at vårt emosjonelle liv er enten fysisk eller psykisk, og det er fordi det er skillet det er noe galt med. Det er gammeldags og konstruert. Hvor skulle det psykiske komme fra om det ikke kom fra det fysiske?
Musikkforslag:
- If I Had a Heart, Fever Ray
- Hjernen er alene, deLillos
- Where Is My Mind? Pixies
6. Følelser er irrasjonelle
Når følelser knyttes til hjertet og ikke hodet, oppfattes de dessverre som lunefulle og av en litt lavere klasse. De er kanskje autentiske (ektefølte), men fornuften må disiplinere dem så vi ikke lar følelsene løpe av med oss. Men det er paradoksalt nok det å miste kontakt med egne følelser som gjør at vi opptrer «i affekt» eller kommer «i våre følelsers vold». Der er det jo ikke så godt å være. Fornuften derimot, den har vi kunnet stille klokka etter. Det er vi så sikre på at vi gir følelsene skylda også når tenkningen tar noen ville krumspring.
Det blir fort veldig galt. Ta for eksempel selvfølelsen. Den er jo ikke egentlig en følelse, men den ligner fordi den sitter ordløst under huden på oss. Sånn fikk den vel navnet sitt.
Vår holdning til oss selv formes av måter vi blir møtt på, og forsterkes av vår indre stemme. I selvfølelsen vår foregår det derfor daglige kamper som kan være ganske utmattende. Og igjen blir vi forvirret. Vi sier nemlig ofte at vi har en rasjonell tanke (jeg vet at jeg egentlig er ok), men en irrasjonell følelse (jeg er håpløs). Men begge utsagn er tanker, ikke følelser. Vi er så sikre på at følelser er irrasjonelle at vi konkluderer med at alt som er irrasjonelt må være en følelse.
Følefeil
Vi skjønner ikke alltid hva følelsene vil med oss, og da er det lett å avskrive dem (eller eieren av følelsene) som sprø. Og det er riktig at følelser kan gå mot feil mål, gjemme seg i angst eller jåle seg til for å fremstå passende (aldri for mye, aldri for lite!). Men det gjelder å lete overalt, ikke bare der lyset er. Litt dykking, så finner vi dagens rasjonelle følelse. Den som signaliserer noe, den som vil oss noe. Når vi tør å undersøke følelser som virker grunnløse og tåpelige, kan vi ende med å forstå noe nytt.
Musikkforslag:
- Irrational, Fjord
- Be Yourself, Audioslave
- Det går aldrig att bli dum igjen, Raymond & Maria
7. Følelser er femi
Emosjonsforskningen ble medisinsk, psykologisk, sosiologisk og antropologisk. Historikerne ble interesserte, økonomene hang seg på. Men til tross for bred interesse, blir moderne følsomhet fremstilt hodeløs og feminin. Det blir fort mye hjerte og smerte.
Vi tviholder på dikotomien hode-hjerte, og hjertet tilhører åpenbart oss kvinner. Den følsomme delen av menneskeheten røres til irriterende krokodilletårer hver gang den maskuline fornuften mister grepet. Å være emosjonell er derfor ensbetydende med trist, sentimental eller hysterisk premenstruell. Raseriet fremstår langt mer potent, men uttrykket er visst så maskulint at det virker fjollete å kalle det følsomt. Men selvsagt er sinne en følelse, hva skal det ellers være?
Statusfall
Når kvinner krever eierskap over noe (utdanning for eksempel), går statusen ned. Det er som forbannet. Så da prøver man seg på litt fremsnakking som jeg gjør her. Lurt.
Men det går fort galt om man går i den samme gamle dualismefella og bare bytter om på vinner og taper. Plutselig settes følelsene på pidestall mens fornuften får pepper for å være kald, kalkulert og direkte menneskefiendtlig. Da er det med ett bare følelser som gjelder (for følelser er det eneste som er ekte). Vi må føøøle mer, sies det da. Føl! Føl, da! Alle vil jo ha et varmere samfunn.
Ja, absolutt. Men alle følelsene må med, ikke bare de vare, skjøre, pene. Heia de stygge og klumpete følelsene, de vi av en eller annen grunn ikke vil vite av. Følelser er, de har verken kjønn eller klasse. Det er det bare tolkningen vår som har.
Musikkforslag:
- Girls Just Want to Have Fun, Cyndi Lauper
- Boys Don`t Cry, The Cure
- Love Will Tear Us Apart, Joy Division
- Just Like a Woman, Bob Dylan
8. Følelser gjør oss egoistiske
For den som ønsker å bli mer selvsentrert, finnes det flere effektive måter å (mis)bruke følelser på. Hvis vi soler oss i glansen av hvor følsomme vi er, kan det alene gjøre oss ganske ufyselige. Og hver gang vi bader i sentimentalitet og offermentalitet, slipper vi å føle stort annet. Men da lever vi i en låst fortelling om hvem vi er, uten endringspotensiale, uten læring. Følelser og føleri er nemlig motpoler. Der følelsene integrerer oss i verden slik at vi blir handlekraftige og positivt selvhevdende, virker føleri først og fremst tildekkende. Det er forsvar mot følelser. Staffasje.
En tredje mulighet for å skape avstand til andre mennesker er å bestemme at alt avhenger av individet, at hver er sin egen lykkes smed. Også her er følelser et nyttig verktøy i feil hender. Ved å lukke øynene for strukturell urettferdighet, fattigdom og overgrep som bør gjøre oss rasende (følelse!), overfører vi ansvaret fra fellesskapet til den enkelte: «Du burde håndtere livet ditt bedre, ikke vær et offer!» Det finnes en like aggressiv selvhjelpsvariant: «Hvis du ikke er lykkelig/frisk/har god kontakt med følelsene dine, er det din egen feil».
Forakten hindrer oss effektivt i å føle med den som strever. Plutselig er vi langt fra følelsene våre, og enda lenger fra det fellesskapet vi trenger så sårt. Vi føler ikke «mest korrekt» i ensom majestet, opphøyd fra de andre, fjerne fra flokken. Den isolasjonen får vi kalle noe annet.
Musikkforslag:
- Egoist, Kent
- The botten is nådd, Timbuktu
- Do You Hear The People Sing, Aaron Tveit
- We Are, Fay Wildhagen
9. Folk kjenner for mye etter
Noen er redde for at medias fokus på følelser skal føre til at vi alle skal vasse i vår egen emosjonelle sump, tapt for denne verden. Da er det fort gjort å konkludere med at vi så fort som mulig må komme oss bort fra den infantile navlebeskuelsen som preger vår tid. Vi må ta oss sammen, ikke føle oss bort.
FØLELSER: Litt dykking, så finner vi dagens rasjonelle følelse. Den som signaliserer noe, den som vil oss noe, skriver Cecilie Benneche. Foto: Jo Michael de Figueiredo.
Men igjen: Umuligheten oppstår fordi vi sidestiller symptom (lidelse, diagnose) med følelsene som skaper det. Å kjenne etter betyr ikke å stivne i en bestemt oppfatning, det betyr å tørre å se etter bevegelse.
Musikkforslag:
- Dansa på min grav, Bo Kaspers Orkester
- Tiny Tears, Tindersticks
- Det löser sej, Timbuktu
- Don’t You Worry ‘Bout A Thing, Stevie Wonder
- Chandelier, Sia
10. Følelser er umoralske
Dette blir ofte en lang og sår diskusjon, for det er så innmari vanskelig for oss å godta at vi ikke er gjennomført moralske. Først føler vi ting vi ikke vil føle, og så bruker vi år av livet vårt på å godta at det er sånn. Hvis vi da ikke går i grava med et tonn av skyld over vårt uregjerlige følelsesliv.
Så kan vi ikke for enkelhets skyld bli enige om at følelser ligner litt på seksuell lyst. På ett tidspunkt i historien måtte vi jo slutte å hytte med pekefingeren mot kroppens automatiske reaksjoner, og heller konsentrere oss om å ikke ha sex med feil person til feil tid. Vi snakket kanskje ikke så høyt om lyst, men begynte likevel å venne oss til at kroppens ilinger, skjelvinger og rødme bare… var.
En følelsesrevolusjon må handle om å frigjøre følelsene fra den samme klamme moralen. Freud ville frydet seg.
Musikkforslag:
- Life Is Life, Opus
- Guilty, Barbra Streisand & Barry Gibb
- Forbidden Fruit, Nina Simone
- Innlandet der inni meg, Ketil Bjørnstad & Ole Paus
