• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

Følelsesrevolusjonens farsfigur – et intervju med Leslie Greenberg

Leslie Greenberg håper møtet i Bergen denne uken markerer starten på en ny organisasjon – et «society of emotion focused therapies».

VIL FORSTÅ FØLELSENE: – Våre tanker og holdninger til verden er det bevisste jegets forsøk på å forstå og gi mening til følelseslivet vårt, sier Leslie Greenberg. Den canadiske psykologen er en av seks forgrunnsfigurer under «Emotion Revolution»-kongressen i Bergen. Foto: Tiril Prestholm.

Jens-Emil Thunold Furu

Sist oppdatert: 21.04.18  Publisert: 16.04.18

Psykoterapikonferansen «Emotion Revolution» går av stabelen i Bergen denne uken. Den fire dager lange konferansen har som mål å skape et felles forståelsesgrunnlag for emosjoner i psykoterapi.

Psykologisk.no fikk en prat med en av de seks forgrunnsfigurene under konferansen, den canadiske psykologen og forskeren Leslie Greenberg, som gjennom sitt arbeid med emosjonsfokusert terapi har vært en av de viktigste pådriverne for den pågående kursendringen i psykoterapien.

For ham er det viktig at følelsene blir tatt på alvor, ikke bare som negative symptomer som skal behandles vekk, men som kjernefenomener som er sentrale for den terapeutiske prosessen.

Hva er dine forventninger til konferansen?

– Jeg har en forhåpning om å oppnå en form for integrasjon, men det er et stort perspektivmangfold i foredragsholderne. Så det ender nok i en slags salat, heller enn et forent perspektiv. Jeg håper likevel at dette kan bidra til å bringe følelsene mer i forgrunnen i psykoterapien. Jeg kommer nok til konferansen som representant for det perspektivet som er mest fokusert på emosjoner, de andre retningene vektlegger deres rolle annerledes.

Hva er ditt syn på følelsenes plass i psykoterapien per i dag?

– Det har definitivt vært en kursendring i det siste tiåret. Feltet har lenge vært og er fortsatt dominert av kognitiv atferdsterapi. Ved at vi har skapt et evidensgrunnlag rundt emosjonsfokusert terapi, har feltet som helhet blitt nødt til å rette oppmerksomheten mot emosjonenes rolle.

Utfordrer kognitiv atferdsterapi

Siden årtusenskiftet har alle de dominerende terapiskolene i varierende grad endret seg for å gi mer plass til følelsene, men Greenberg mener spesielt kognitiv atferdsterapi fortsatt har en lang vei å gå.

– Kognitiv atferdsterapi jobber fortsatt med emosjonsregulering og har som sitt primære fokus å styre følelsene. Selv i eksponeringsterapi, hvor man aktivt aktiverer emosjonene, er målet å redusere negative følelser til det punktet hvor man i grunnen har blitt kvitt dem, eller akseptert dem som de er. Dette blir for meg å underkjenne den viktige informasjonen følelsene har å gi. Jeg mener målet i stedet bør være å jobbe med følelsene, lytte til dem, for til slutt å kunne transformere dem.

Greenberg forteller om en pasient som etter over et tiår i terapi aldri hadde blitt spurt direkte om den emosjonelle smerten hun gikk med. Hun hadde blitt sendt til ferdighetsprogrammer og sinne­mestrings­programmer, men ingen hadde hjulpet henne å identifisere den sentrale følelsen av å ha blitt forlatt, noe som hadde plaget henne siden hun var liten.

– Det er et viktig skille mellom ferdighetstrening og det å tilrettelegge for menneskelig vekst. I kognitiv atferdsterapi lærer du ferdigheter som er nyttige, men de kan ikke gi denne dypere endringen. Jeg lar meg ikke engasjere av ideen om at man kan «ferdighetstrene» seg til helse.

Der Greenberg ser store forskjeller mellom sitt syn og det som kognitiv atferdsterapi forfekter, ser han flere likhetstrekk i den psykodynamiske tradisjonen.

– Også innenfor intensiv dynamisk korttidsterapi og andre dynamiske retninger ser man dette forsøket på å komme til den smertefulle følelsen, og fokuset på prosessen fra øyeblikk til øyeblikk. Forskjellen fra emosjonsfokusert terapi ligger mer i metoden. Slik jeg ser det, er de mer konfronterende og teoridrevet. De går inn med en slags antakelse på forhånd om hvilket emosjonelt sted det er pasienten må komme til. I emosjonsfokusert terapi er vi mer opptatt av å la klientens følelser i øyeblikket være kompasset.

Tror på en ny organisasjon

For Greenberg er det emosjonene som oppstår først i oss, de oppstår før de når oppmerksomheten og før våre kognisjoner.

– Våre bevisste tanker og holdninger til verden er i stor grad det bevisste jegets forsøk på å forstå og gi mening til følelseslivet vårt. Følgen av dette premisset blir derfor at man må forstå hva emosjonene forsøker å si en for å kjenne seg selv – og oppnå varig terapeutisk vekst. Dette synet deles ikke av alle på psykoterapifeltet og er en av kildene til den fortsatte uenigheten om følelsenes natur og rolle i terapirommet.

Er du optimistisk med tanke på å oppnå integrasjon mellom de ulike terapiskolene?

– I det lange løp er jeg optimistisk, men på kort sikt er jeg ikke det. På grunn av de nåværende teoretiske uenighetene tror jeg fortsatt det kan være vanskelig å oppnå full integrasjon av perspektiver. Jeg håper likevel at møtet i Bergen kan markere starten på en ny organisasjon: et «society of emotion focused therapies», som kan trekke elementer fra alle de ulike perspektivene på følelser.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Dette samboerskapet slipper du ikke unna

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Vi slipper ikke unna følelser

                                      • Psykobabbel

                                      Kjærleik og ADHD

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Intelligens er oppskrytt (og misforstått)

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kunsten å ta del i andres glede

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Kast månedskortet til bekymringsbussen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Panikkangst: Disse tre feilaktige katastrofe­tankene er vanlige

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Et vakrere sinn?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En studie av glorie-effekten

                                      • Månedens klassiker

                                      Jens-Emil Thunold Furu

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022