• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Rask respons – tidlig familieintervensjon ved spiseforstyrrelser

Tidlig innsats overfor familier kan forebygge og forhindre utvikling av spiseforstyrrelser, skriver David Clinton og kolleger ved Villa Sult i Oslo.

VILLA SULT: Spiseforstyrrelser er alvorlige, og noen ganger livstruende, psykiske lidelser som oftest rammer unge mennesker i en sårbar og avgjørende periode av livet, skriver David Clinton og medarbeidere ved Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser. Foto: David Clinton.

David Clinton, Kari Graver, Per Erik Ristvedt, Bente Sommerfeldt & Finn Skårderud

Sist oppdatert: 14.03.18  |  Publisert: 14.03.18

Forfatterinfo

David Clinton

David Clinton er forskningssjef ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser og universitetsadjunkt ved Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska institutet, i Stockholm.

Kari Graver

Kari Graver er psykologspesialist ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

Per Erik Ristvedt

Per Erik Ristvedt er daglig leder ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

Bente Sommerfeldt

Bente Sommerfeldt er faglig direktør og psykolog­spesialist ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

Finn Skårderud

Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor, direktør og stifter av Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

Vi vil her kort presentere et familiebasert program for tidlig intervensjon ved spiseforstyrrelser. Selv om forskning understreker betydningen av tidlige tiltak, har vi i Norge fortsatt mangel på behandlingstilbud som kan fange opp pasienter på et tidlig stadium. Vi mener at tidlig innsats kan forebygge og forhindre alvorlig utvikling av spiseforstyrrelser. Derfor har prosjektet Rask respons blitt drevet i regi av Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser siden 2014.

Spiseforstyrrelser er alvorlige, og noen ganger livstruende, psykiske lidelser som oftest rammer unge mennesker i en sårbar og avgjørende periode av livet. Anorexia nervosa er den psykiske lidelsen som har høyest dødelighet (Harris & Barraclough, 1998), hvor en fjerdedel av dødsfallene skyldes selvmord (Arcelus et al., 2011). Også ved andre typer spiseforstyrrelser, som bulimia nervosa og overspisingslidelse, ser vi forhøyet dødelighet sammenliknet med normalbefolkningen (Crow et al., 2009).

Lidelsene medfører store kostnader for enkeltpasienter, pårørende og for samfunnet. Om lag 20 % av pasienter med anorexia nervosa får et langvarig sykdomsforløp (Steinhausen, 2002). Longitudinelle studier fra Sverige viser at cirka en av fem anoreksipasienter forblir avhengig av sosiale tjenester og helsetjenester livet ut (Hjern, Lindberg & Lindblad, 2006). Omlag en fjerdedel av pasientene opplever negativ påvirkning på sosial fungering18 år etter sykdomsdebut (Wentz et al., 2009). Jo lenger lidelsen vedvarer, desto lavere blir sannsynligheten for tilfriskning hos pasienten (von Holle et al., 2008).

Tidlig innsats kan være avgjørende

Epidemiologisk forskning viser en livstidsprevalens av anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse på henholdsvis 1,2, 2,4 og 2,4 % blant kvinner og 0,2, 0,9 og 0,7 % blant menn (Mohler-Kuo et al., 2016). Blant disse vil bare 68 % av kvinnene og 49 % av mennene oppsøke hjelp for problemene sine. Basert på disse funnene regner man med at i overkant av 100 000 personer i Norge rammes av en spiseforstyrrelse i løpet av livet. Dette innebærer også at det trolig finnes om lag 7 000 kvinner og 6 000 menn som strever med spiseforstyrrelser, og som er helt utenfor helsevesenet til enhver tid. Clinton og Birgegård (2017) problematiserer sannsynlige mørketall fra en svensk virkelighet.

Sykdomsforløpet ved spiseforstyrrelser preges av distinkte faser som påvirker prognose og implikasjoner for behandling (Schmidt et al., 2016). Det finnes evidens som tyder på at spiseforstyrrelser, i hvert fall anorexia nervosa, har et forløp med en bestemt nevrobiologisk utvikling som innebærer en kvalitativ forverring over tid (Treasure, Stein & Maguire, 2015). Dette mønsteret peker i retning av at relativt kortvarige og økonomisk rimelige tiltak kan ha stor effekt tidlig i sykdomsforløpet, mens det kreves mer omfattende og kostbare intervensjoner jo lenger spiseforstyrrelsen har vedvart.

Tidlig innsats kan altså være avgjørende for å snu sykdomsutviklingen ved spiseforstyrrelser og derved gi bedre prognose og kortere sykdomsforløp. Sannsynligheten for at behandlingsintervensjoner har effekt er altså større dersom problemet oppdages tidlig og man setter i gang adekvat behandling (Treasure & Russell, 2011).

Tilbudet er fortsatt mangelfullt

På tross av forskningen som understreker betydningen av tidlig intervensjon, mangler det i stor grad behandlingstilbud som kan fange opp pasienter på et tidlig stadium. Det kan være ulike grunner til dette. Mange etablerte behandlingsprogram innenfor polikliniske og døgnbaserte tilbud bygger på tidskrevende rutiner for klinisk utredning. Dette bidrar til lange ventetider (Schmidt et al., 2016). Forsøk med nyskapende behandlingsprogrammer finnes eksempelvis i Tyskland og Storbritannia, hvor man fokuserer på kombinasjonen av tidlig oppdagelse og psykopedagogiske og fleksible samtaler med unge pasienter og familiene deres (Jones et al., 2012, Nicholls & Yi, 2012, Schmidt et al., 2016). Resultatene er lovende, men denne typen tilbud har vært tilnærmet ikke-eksisterende i Norge.

Ved Villa Sult har vi tatt denne utfordringen på alvor. Vi tilbyr raske og kunnskapsbaserte behandlingstilbud for unge, nysyke pasienter og deres foreldre og pårørende. Ved å komme raskt på banen, forsøksvis innen en uke, med erfarne terapeuter, forsøker vi å komme i posisjon til å endre forløpet for ungdommer og deres familier. Barn og ungdommer i en tidlig fase av sykdommen er ofte ikke selv stand til å erkjenne alvoret i situasjonen og be om hjelp. Det er derfor oftest de voksne som først oppdager at det er noe som ikke er slik det skal være.

Spiseforstyrrelsen kan ha en rekke ulike uttrykk, som for eksempel vektnedgang, motvilje mot å spise sammen med andre, overspisingsepisoder, oppkast, nedstemthet, sosial tilbaketrekning og et generelt negativt syn på seg selv, egen kropp og egen verdi. Hos noen ungdommer ser vi et overdrevent og utmattende fokus på prestasjoner både på skole og i idrett. Dette kan medføre en tvangsmessig treningsatferd som i stor grad går utover vanlig sosial fungering. Noen ungdommer får en stor interesse for mat og matlaging, hvor fokuset på å spise det de definerer som sunt, er så sterkt at de ikke lenger vil spise det familien spiser. De insisterer på å lage sin egen mat eller til og med at hele familien skal legge om matvanene sine.

Denne typen problematikk fører ofte med seg konflikter i familien. Foreldre og søsken kjenner seg oppgitte og frustrerte, samtidig som de ofte er svært bekymret og redd for ungdommens fysiske og psykiske helse. Foreldrene kjenner seg maktesløse overfor de nye og til dels uforståelige kreftene som driver barnet deres, og opplever at de ikke når frem med foreldrestrategier som tidligere har fungert. Problematikken kan eskalere, bekymringen og konfliktnivået likeså. Dette er ungdommer og familier i krise. Dette er familier som trenger rask hjelp.

Tilbudet «Rask respons» ved Villa Sult

I det familiebaserte programmet for tidlig intervensjon ved Villa Sult, Rask respons, kan foreldre eller andre pårørende henvende seg direkte. Vi inviterer hele familien til oss for et første møte så raskt vi kan. Så langt det lar seg gjøre, ønsker vi at hele familien er med – det vil si begge foreldrene og gjerne søsken – sammen med den berørte ungdommen.

Vår første ambisjon er å stanse krigen i familier der konfliktnivået er høyt. Bak konfliktene ser vi, i møte med disse familiene, frykten og maktesløsheten. Dette preger ofte både de pårørende og ungdommen selv. Det er smertefullt å ikke nå frem med støtte og hjelp når ens eget barn strever og er syk. Gjennom møtene våre forsøker vi å finne frem til måter foreldre og pårørende kan bidra til endring på, sammen med ungdommen og på måter som oppleves som hjelpsomme for ham eller henne.

Ensomhet er at annet påfallende element ved disse ungdommenes situasjon. De opplever at spiseforstyrrelsen har isolert dem fra venner og foreldre. De avstår ofte fra sosiale sammenkomster i frykt for å bli servert noe de ikke kan tillate seg å spise. De føler at de ikke strekker til og ikke er bra nok. Samtidig er hjemmesituasjonen preget av høyt konfliktnivå og det de opplever som «masing». De mangler ofte arenaer hvor de kan hvile og føle seg akseptert.

Villa Sult følger «dobbeltsporet»

Ungdommer med en spiseforstyrrelse i tidlig fase er ofte ikke uten videre villig til å gå med på prosjekter som skal gjøre dem friske. I deres øyne har de oppdaget en metode for å mestre hverdagen og kroppen, og er derfor ikke uten videre villig til å gi slipp på «prosjektet sitt». De kan oppleve at symptomene gir dem en sårt tiltrengt opplevelse av mestring og kontroll. Samtidig opplever de at spiseforstyrrelsen holder dem fanget og hindrer glede, spontanitet og hverdagsliv. Når man møter denne ambivalensen, er det viktig at hjelperne anerkjenner behovet for nettopp mestring og kontroll, men at vi kan begynne å vurdere sammen med ungdommen og foreldrene om andre veier å gå.

Det er viktig for utfallet av behandlingen at ungdommen selv er med på prosjektet vi lager sammen med dem og familien. For eksempel vil det for mange være av avgjørende betydning at de er trygge på at hjelpere og foreldre er til å stole på, at vi holder vår del av de avtalene vi inngår, for eksempel for å redusere undervekt. Arbeidet i møtene våre er preget av forståelsene av at psykoterapeutisk arbeid med spiseforstyrrelser følger det vi kaller dobbeltsporet. Det betyr at vi arbeider med symptomreduksjon og mer relasjonelle og emosjonelle temaer samtidig. Vi utforsker samspill samtidig som vi kan jobbe konkret med endringsarbeid som kostlister og forhandlinger om vektøkning der det er nødvendig. Samarbeid med fastlegen er ofte også aktuelt.

Vår modell er i utgangspunktet kortvarig, med fem til sju familiemøter.

I mange tilfeller vil foreldre og søsken også ha behov for arenaer der de kan drøfte utfordrende situasjoner og utforske egne roller uten at den som strever, er til stede. På den andre siden kan den som er syk, også ha behov for å kunne dele tanker og følelser med en utenfor familien uten at alle deltar, og vi mener derfor at en fleksibel modell er hensiktsmessig. Vi kan dele opp familien etter behov, og holde kortere eller lengre sesjoner. Vår ambisjon er å «skreddersy» et tilbud. Det er ikke streng manualisering, men et tilbud som er tilpasset de menneskene vi møter og deres behov og ønsker.

Vår modell er i utgangspunktet kortvarig, med fem til sju familiemøter. I løpet av denne relativt korte tiden har vi i flere tilfeller sett at bekymringsfulle situasjoner har blitt endret til noe langt bedre. I en del tilfeller vil videre behandling være nødvendig. Effekten av den første erfaringen med et hjelpeapparat, sammen med den enkeltes tro på at det finnes hjelp og at det de strever med, er mulig å forstå, vil i disse tilfellene kunne ha stor betydning for videre motivasjon for å bli frisk. De første møtene med hjelpeapparatet bør preges av respekt, kunnskap og at man er nysgjerrig på den enkelte – og på hvordan spiseforstyrrelsen arter seg for akkurat ham eller henne og familien.

Kilder

Arcelus, J., Mitchell, A., Wales, J. & Nielsen, S. (2011). Mortality rates in patients with anorexia nervosa and other eating disorders. A meta-analysis of 36 studies. Archives of General Psychiatry, 68, 724–731. doi:10.1001/archgenpsychiatry.2011.74

Clinton, D. & Birgegård, A. (2017). Stort mörkertal för ätstörningar – fler behöver hjälp tidigt. Läkartidningen, 114, EPI3.

Crow, S., Peterson, C., Swanson, S., Raymond, N., Specker, S., Eckert, E. & Mitchell, J. (2009). Increased mortality in bulimia nervosa and other eating disorders. American Journal of Psychiatry, 166, 1342–1346. doi:10.1176/appi.ajp.2009.09020247

Harris, E. & Barraclough, B. (1998). Excess mortality of mental disorder. British Journal of Psychiatry, 173, 11–53. doi:10.1192/bjp.173.1.11

Hjern, A., Lindberg, L. & Lindblad, F. (2006). Outcome and prognostic factors for adolescent female in-patients with anorexia nervosa. British Journal of Psychiatry, 189, 428–432. doi:10.1192/bjp.bp.105.018820

Jones, M., Völker, U., Lock, J., Taylor, C. B., Jacobi, C. (2012). Family-based early intervention for anorexia nervosa. European Eating Disorders Review, 20, e137–e143.

Mohler-Kuo, M., Schnyder, U., Dermota, P., Wei, W. & Milos, G. (2016). The prevalence, correlates, and help-seeking of eating disorders in Switzerland. Psychological Medicine, 46, 2749–2758. doi:10.1002/erv.2167 doi:10.1017/S0033291716001136

Nicholls, D. & Yi, I. (2012). Early intervention in eating disorders: A parent group approach. Early Intervention in Psychiatry, 6, 357–367. doi:10.1111/j.1751-7893.2012.00373.x

Schmidt, U., Brown, A., McClelland, J., Glennon, D. & Mountford, V. (2016). Will a comprehensive, person-centered, team-based early intervention approach to first episode illness improve outcomes in eating disorders? International Journal of Eating Disorders, 49, 374–377. doi:10.1002/eat.22519

Treasure, J. & Russell, G. (2011). The case for early intervention in anorexia nervosa: theoretical exploration of maintaining factors. British Journal of Psychiatry, 199, 5–7. doi:10.1192/bjp.bp.110.087585

Steinhausen, H. C. (2009). Outcome of eating disorders. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 18(1), 225–242. doi:10.1016/j.chc.2008.07.013

Treasure, J., Stein, D. & Maguire, S. (2015). Has the time come for a staging model to map the course of eating disorders from high risk to severe enduring illness? An examination of the evidence. Early Intervention in Psychiatry, 9, 173–184. doi:10.1111/eip.12170

Von Holle, A., Pinheiro, A., Thornton, L., et al. (2008). Temporal patterns of recovery across eating disorder subtypes. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 42, 108–117. doi:10.1080/00048670701787610

Wentz, E., Gillberg, C., Anckarsäter, H., Gillberg, C. & Råstam, M. (2009). Adolescent-onset anorexia nervosa: 18-year outcome. British Journal of Psychiatry, 194, 168–174. doi:10.1192/bjp.bp.107.048686

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      De fire temperamentene fra antikken

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Det gode blikket er en kur for usynlighet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Darwinist og feminist? Ja visst!

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Rorschach-testen: «Hva ser du i dette bildet?»

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Et nytt blikk på irriterende kolleger

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                                      Tenk deg en arealforsker

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Berre ein bagatell?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Klar for litt selvmedfølelse i høstmørket?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      David Clinton

                                      David Clinton er forskningssjef ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser og universitetsadjunkt ved Institutionen för klinisk neurovetenskap,
                                      Karolinska institutet, i Stockholm.

                                      Kari Graver

                                      Kari Graver er psykologspesialist ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

                                      Per Erik Ristvedt

                                      Per Erik Ristvedt er daglig leder ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

                                      Bente Sommerfeldt

                                      Bente Sommerfeldt er faglig direktør og psykolog­spesialist ved Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

                                      Finn Skårderud

                                      Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor, direktør og stifter av Villa SULT – Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023