Instituttklinikkene er stedet hvor psykologistudenter får trene på å behandle klienter. Her får kommende psykologer øve seg på å være i en terapisituasjon i samarbeid med en veileder.

Internklinikkene finnes ved fire av landets universiteter: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT – Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Klientene som tas imot her har som regel ellers ikke rett på psykisk helsehjelp.

Det siste året har diskusjonen gått om hvordan slike klinikker skal organiseres. Uenighetene ved Universitetet i Oslo toppet seg i fjor høst, da universitetsledelsen den 10. oktober stengte internklinikkene med øyeblikkelig virkning.

Nedstengningen ble begrunnet med bekymring for at klinikkene ikke ble drevet i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Ledelsen gikk inn for å flytte praksisen under spesialist­helsetjenesten. Etter sterke protester fra studenter og ansatte ble det bestemt at organiseringen skulle avgjøres demokratisk.

Også ved NTNU har spørsmålet kommet opp. Rektor Gunnar Bovim utalte i et intervju med nettavisen Khrono i forrige måned at han primært ikke mener universitetene skal drive helseklinikker:

– Det er gode argumenter for at helseforetakene skal drive helsetjenester, og at universitetene driver forskning og undervisning.

Kritisk til flytting

Roger Hagen er professor i psykologi og en av lederne for de psykologiske poliklinikkene ved NTNU. Han er kritisk til idéen om å underlegges spesialist­helsetjenesten.

– Jeg finner det litt merkelig at Bomvin ønsker å gå imot en organisering av internklinikkene som har fungert i over 20 år på en utmerket måte, sier Hagen til Psykologisk.no.

Hagen er bekymret for at det å legge klinikkene eksternt vil ramme det pedagogiske.

– Noe av det som kjennetegner studiet i Trondheim, er at man integrerer teori og praktiske ferdigheter fra start til slutt. Klinikkene brukes gjennom hele studiet, og ikke bare til behandling av klienter. Studentene som kommer ut fra Trondheim er derfor generelt veldig flinke, og studiet er populært, sier han.

Store flytteplaner

NTNU skal gjennomføre store flytteplaner i løpet av det neste tiåret. Flere fakulteter samles sentralt i området rundt Gløshaugen, og psykologistudiet flyttes til universitetssykehusområdet. Ønsket er å integrere psykologistudiet med sykehuset, på samme måte som for medisinstudiene. I den forbindelsen vurderes det om instituttklinikkene skal underlegges spesialist­helsetjenesten.

Rektor Gunnar Bovim har satt ned et utvalg som skal utrede fordeler og ulemper ved ekstern og intern organisering av klinikkene. Dette utvalget skal bestå av representanter fra instituttledelsen og fra rektors stab, samt klinikkledere og studenter. Gruppen skal etter planen komme med sin vurdering til sommeren.

Arve Sletten, rådgiver ved fakultetsadministrasjonen, sier til Psykologisk.no at man nå venter et mandat fra ledelsen.

– Hva som blir oppgavene til utredningsgruppen og hvilke forhold og spørsmål man ønsker svar på, vil bli klargjort snart.

Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Marit Reitan, sier at når mandatet kommer, vil det bli offentliggjort hvilke hensyn som skal vurderes, men man skal se på alt fra hensyn til utdanning, økonomi og til pasientbehandling.

Mener dagens ordning er god

Roger Hagen tror det vil være mindre heldig for studenter og pasienter om instituttklinikkene legges til sykehuset. Blant annet tror han dette kan flytte fokuset vekk fra det pedagogiske formålet.

– Ved internklinikkene driver vi med først og fremst med terapiopplæring. Studentene får veiledning i å trene opp sine ferdigheter på ekte mennesker. Hvis man flytter klinikkene inn under spesialist­helsetjenesten, kan det bli et stort problem at de pasientene som studentene møter har sammensatte og kompliserte problemer. Dermed vil studentene møte disse menneskene før de har fått tilstrekkelig trening.

Hagen trekker frem den gode kontrollen med hvilke klienter studentene møter, som sentralt med ordningen slik den er nå. På denne måten kan man tilpasse treningen til den enkeltes ferdighetsnivå.

– Vi får inn mange henvisninger, både fra enkeltpersoner og fra leger. Vi velger ut den type problematikk som vi vet at studentene er i stand til å håndtere på en god måte, og som vil føre til at klientene får en god behandling. Pasienter som blir henvist for mer alvorlig problematikk blir da sluset inn i spesialisthelsetjenesten.

Håper på engasjerte studenter

Hagen sier at det er vanskelig å se for seg hvordan det hele skal organiseres om klinikkene legges under spesialist­helsetjenesten.

– Hvis veiledningen skal skje på poliklinikkene, hvem skal vurdere studentene? Ved internklinikkene sitter vi bak speilet og følger med på studentenes utvikling. Vi vurderer også sikkerhet og skikkethet. Ved sykehuset har man et annet fokus enn det vi har i forhold til dette. Det er mer fokus på produksjon, og det er tidspress. Hva skjer når en veileder som også er ansatt ved sykehuset blir presset på tid? Og hvordan skal vi kvalitetssikre den veiledningen som gis?

Roger Hagen sier at det er vanskelig å foregripe hva utvalget som nå er satt ned vil komme fram til. Han håper at studentene vil engasjere seg i saken, og sier at temaet er noe som blir snakket om ved psykologistudiet om dagen.

Til Universitetsavisa sier tillitsvalgt for profesjonsstudentene i psykologi, Kristin Tange Harbø, at studentene ønsker å beholde ordningen slik den er, og at de er veldig fornøyde med opplæringstilbudet.

– Denne terapiopplæringen er en unik læringsarena for oss studenter. Det jeg personlig har lært mest av, er ikke bare det å erfare å være i terapeutrollen selv, men også få mulighet til å observere andre og gi tilbakemelding i etterkant. Vi får tett oppfølging og får være med på mange ulike kliniske problemstillinger, forteller Kristin Tange Harbø til Universitetsavisa.

Økende krav til behandling

Det er blant annet økende krav til forsvarlighet som gjør at ledelsen ved flere av universitetene vurderer ordningen med instituttklinikkene. Når klinikkene er organisert internt, hviler ansvaret på universitetene. Også rektor Anne Husebekk, rektor ved UIT, har pekt på at det er krevende å følge opp alle retningslinjene.

– Jeg ønsker at psykologiklinikken skal ligge i universitetet, nær studentene, men jeg ville satt pris på om ansvaret for den kliniske virksomheten var underlagt et helseforetak. Jeg ser at det er krevende for oss å ivareta alle kravene knyttet til regulering av helsetjenester, sa hun til Khrono.

Ved Universitetet i Oslo ble det i en juridisk gjennomgang av praksisen ved klinikken i fjor høst funnet ni mulige brudd på lover og forskrifter. Avvikene ble rettet opp, og nå ser det ut til at UiO får beholde sine klinikker. Etter situasjonen ved Universitetet i Oslo i høst har også de andre psykologiutdanningene gjort en gjennomgang av sine internklinikker.

Ved Universitetet i Bergen skal psykologistudiet om få år flyttes nærmere universitetssykehuset, i likhet med NTNU. Men her er det foreløpig ingen planer om å endre organiseringen av internklinikkene.

– Det handler også om faglig autonomi

Roger Hagen deler ikke den samme graden av bekymring for manglende forsvarlighet ved internklinikkene.

– Vi har hatt flere gjennomganger internt og av eksterne aktører og fått høre at gjennomgangene viser at klinikkene drives forsvarlig og har fokus på god pasientsikkerhet. Det er mange krav som skal følges. Små avvik vil alltid finnes etter slike gjennomganger, og disse er nå rettet opp. Klinikkene drives like forsvarlig her som ved et sykehus, hevder Hagen.

Han ser få gode argumenter for å endre en velfungerende ordning, og sier at også handler om faglig autonomi.

– Det ligger i rammene som er satt av regjeringen og Stortinget at universitet skal gi opplæring i behandling av pasienter, og at vi skal sørge for å utdanne gode psykologer. Universitetets grunnidé er at fagpersoner skal vurdere hva som er den beste tilnærmingen.