• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Håper studentene våkner opp og ser hva som skjer

Hvordan skal klinikkene der psykologistudenter øver seg på å bli terapeuter, se ut i fremtiden? Ved Universitetet i Oslo ender trolig debatten med et endelig vedtak om intern organisering i løpet av kort tid. Nå skal spørsmålet opp til vurdering også ved NTNU.

KRITISK TIL FLYTTING: Roger Hagen er professor i psykologi og en av lederne ved NTNUs psykologiske poliklinikker. Han mener at de to institutt­klinikkene er verdifulle for studentenes opplæring i klinisk psykologi.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 10.03.18  |  Publisert: 10.03.18

Instituttklinikkene er stedet hvor psykologistudenter får trene på å behandle klienter. Her får kommende psykologer øve seg på å være i en terapisituasjon i samarbeid med en veileder.

Internklinikkene finnes ved fire av landets universiteter: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT – Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Klientene som tas imot her har som regel ellers ikke rett på psykisk helsehjelp.

NTNU: Ved NTNU kan de psykologiske poli­klinikkene for barn og voksne etter hvert bli flyttet fra Institutt for psykologi. Foto: Harald Bøhn.

Det siste året har diskusjonen gått om hvordan slike klinikker skal organiseres. Uenighetene ved Universitetet i Oslo toppet seg i fjor høst, da universitetsledelsen den 10. oktober stengte internklinikkene med øyeblikkelig virkning.

Nedstengningen ble begrunnet med bekymring for at klinikkene ikke ble drevet i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Ledelsen gikk inn for å flytte praksisen under spesialist­helsetjenesten. Etter sterke protester fra studenter og ansatte ble det bestemt at organiseringen skulle avgjøres demokratisk.

Også ved NTNU har spørsmålet kommet opp. Rektor Gunnar Bovim utalte i et intervju med nettavisen Khrono i forrige måned at han primært ikke mener universitetene skal drive helseklinikker:

– Det er gode argumenter for at helseforetakene skal drive helsetjenester, og at universitetene driver forskning og undervisning.

Kritisk til flytting

Roger Hagen er professor i psykologi og en av lederne for de psykologiske poliklinikkene ved NTNU. Han er kritisk til idéen om å underlegges spesialist­helsetjenesten.

– Jeg finner det litt merkelig at Bomvin ønsker å gå imot en organisering av internklinikkene som har fungert i over 20 år på en utmerket måte, sier Hagen til Psykologisk.no.

Hagen er bekymret for at det å legge klinikkene eksternt vil ramme det pedagogiske.

– Noe av det som kjennetegner studiet i Trondheim, er at man integrerer teori og praktiske ferdigheter fra start til slutt. Klinikkene brukes gjennom hele studiet, og ikke bare til behandling av klienter. Studentene som kommer ut fra Trondheim er derfor generelt veldig flinke, og studiet er populært, sier han.

Store flytteplaner

NTNU skal gjennomføre store flytteplaner i løpet av det neste tiåret. Flere fakulteter samles sentralt i området rundt Gløshaugen, og psykologistudiet flyttes til universitetssykehusområdet. Ønsket er å integrere psykologistudiet med sykehuset, på samme måte som for medisinstudiene. I den forbindelsen vurderes det om instituttklinikkene skal underlegges spesialist­helsetjenesten.

Rektor Gunnar Bovim har satt ned et utvalg som skal utrede fordeler og ulemper ved ekstern og intern organisering av klinikkene. Dette utvalget skal bestå av representanter fra instituttledelsen og fra rektors stab, samt klinikkledere og studenter. Gruppen skal etter planen komme med sin vurdering til sommeren.

Arve Sletten, rådgiver ved fakultetsadministrasjonen, sier til Psykologisk.no at man nå venter et mandat fra ledelsen.

– Hva som blir oppgavene til utredningsgruppen og hvilke forhold og spørsmål man ønsker svar på, vil bli klargjort snart.

Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Marit Reitan, sier at når mandatet kommer, vil det bli offentliggjort hvilke hensyn som skal vurderes, men man skal se på alt fra hensyn til utdanning, økonomi og til pasientbehandling.

Mener dagens ordning er god

Roger Hagen tror det vil være mindre heldig for studenter og pasienter om instituttklinikkene legges til sykehuset. Blant annet tror han dette kan flytte fokuset vekk fra det pedagogiske formålet.

– Ved internklinikkene driver vi med først og fremst med terapiopplæring. Studentene får veiledning i å trene opp sine ferdigheter på ekte mennesker. Hvis man flytter klinikkene inn under spesialist­helsetjenesten, kan det bli et stort problem at de pasientene som studentene møter har sammensatte og kompliserte problemer. Dermed vil studentene møte disse menneskene før de har fått tilstrekkelig trening.

Hagen trekker frem den gode kontrollen med hvilke klienter studentene møter, som sentralt med ordningen slik den er nå. På denne måten kan man tilpasse treningen til den enkeltes ferdighetsnivå.

– Vi får inn mange henvisninger, både fra enkeltpersoner og fra leger. Vi velger ut den type problematikk som vi vet at studentene er i stand til å håndtere på en god måte, og som vil føre til at klientene får en god behandling. Pasienter som blir henvist for mer alvorlig problematikk blir da sluset inn i spesialisthelsetjenesten.

Håper på engasjerte studenter

Hagen sier at det er vanskelig å se for seg hvordan det hele skal organiseres om klinikkene legges under spesialist­helsetjenesten.

– Hvis veiledningen skal skje på poliklinikkene, hvem skal vurdere studentene? Ved internklinikkene sitter vi bak speilet og følger med på studentenes utvikling. Vi vurderer også sikkerhet og skikkethet. Ved sykehuset har man et annet fokus enn det vi har i forhold til dette. Det er mer fokus på produksjon, og det er tidspress. Hva skjer når en veileder som også er ansatt ved sykehuset blir presset på tid? Og hvordan skal vi kvalitetssikre den veiledningen som gis?

Roger Hagen sier at det er vanskelig å foregripe hva utvalget som nå er satt ned vil komme fram til. Han håper at studentene vil engasjere seg i saken, og sier at temaet er noe som blir snakket om ved psykologistudiet om dagen.

Til Universitetsavisa sier tillitsvalgt for profesjonsstudentene i psykologi, Kristin Tange Harbø, at studentene ønsker å beholde ordningen slik den er, og at de er veldig fornøyde med opplæringstilbudet.

– Denne terapiopplæringen er en unik læringsarena for oss studenter. Det jeg personlig har lært mest av, er ikke bare det å erfare å være i terapeutrollen selv, men også få mulighet til å observere andre og gi tilbakemelding i etterkant. Vi får tett oppfølging og får være med på mange ulike kliniske problemstillinger, forteller Kristin Tange Harbø til Universitetsavisa.

Økende krav til behandling

Det er blant annet økende krav til forsvarlighet som gjør at ledelsen ved flere av universitetene vurderer ordningen med instituttklinikkene. Når klinikkene er organisert internt, hviler ansvaret på universitetene. Også rektor Anne Husebekk, rektor ved UIT, har pekt på at det er krevende å følge opp alle retningslinjene.

– Jeg ønsker at psykologiklinikken skal ligge i universitetet, nær studentene, men jeg ville satt pris på om ansvaret for den kliniske virksomheten var underlagt et helseforetak. Jeg ser at det er krevende for oss å ivareta alle kravene knyttet til regulering av helsetjenester, sa hun til Khrono.

Ved Universitetet i Oslo ble det i en juridisk gjennomgang av praksisen ved klinikken i fjor høst funnet ni mulige brudd på lover og forskrifter. Avvikene ble rettet opp, og nå ser det ut til at UiO får beholde sine klinikker. Etter situasjonen ved Universitetet i Oslo i høst har også de andre psykologiutdanningene gjort en gjennomgang av sine internklinikker.

Ved Universitetet i Bergen skal psykologistudiet om få år flyttes nærmere universitetssykehuset, i likhet med NTNU. Men her er det foreløpig ingen planer om å endre organiseringen av internklinikkene.

– Det handler også om faglig autonomi

Roger Hagen deler ikke den samme graden av bekymring for manglende forsvarlighet ved internklinikkene.

– Vi har hatt flere gjennomganger internt og av eksterne aktører og fått høre at gjennomgangene viser at klinikkene drives forsvarlig og har fokus på god pasientsikkerhet. Det er mange krav som skal følges. Små avvik vil alltid finnes etter slike gjennomganger, og disse er nå rettet opp. Klinikkene drives like forsvarlig her som ved et sykehus, hevder Hagen.

Han ser få gode argumenter for å endre en velfungerende ordning, og sier at også handler om faglig autonomi.

– Det ligger i rammene som er satt av regjeringen og Stortinget at universitet skal gi opplæring i behandling av pasienter, og at vi skal sørge for å utdanne gode psykologer. Universitetets grunnidé er at fagpersoner skal vurdere hva som er den beste tilnærmingen.

Redaksjonen anbefaler

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025