• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Oppsummerer hva vi vet om mindfulness

Mindfulness har på kort tid gått fra å være for spesielt interesserte til å bli noe mange snakker om. Jon Vøllestad oppsummerer i en ny vitenskapelig artikkel hva vi vet, så langt, om det å bruke metoden i psykoterapi.

MINDFULNESS: – Som psykoterapeuter ønsker vi å legge til rette for at folk skal få et mer fleksibelt og åpent forhold til sine opplevelser, sier psykolog Jon Vøllestad. Mindfulness kan være et godt redskap for nettopp dette, skriver han i en ny oversiktsartikkel. Foto: Johanne Rogndal.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 28.02.18  |  Publisert: 28.02.18

Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har det siste året jobbet med en vitenskapelig artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. I dag publiseres artikkelen, en såkalt «narrativ review», i Scandinavian Psychologist.

Vøllestad har selv mye erfaring med mindfulness som behandlingsform. Han skrev en oppsummering om temaet også i 2007, men siden den gang har det skjedd mye.

– Jeg ønsket å komme med en oppdatering. Hvordan ser feltet ut nå, 10 år senere? sier Vøllestad til Psykologisk.no.

I den nye artikkelen skriver han at utfordringen i dag ikke er å finne forskning om metoden, men å holde tritt med alt som kommer ut. Bare i 2016 ble det publisert nærmere 700 nye studier som handlet om mindfulness på ett eller annet vis. Men hvor god er denne forskningen, og hva vet vi så langt om effekten av mindfulness i psykoterapi?

– Det har skjedd mye, det er den gode nyheten. Det som kanskje er litt mer kjedelig, er at kvaliteten på forskningen fortsatt er for variabel. Vi har mange små pilotstudier, men det virker som det er vanskelig å få tatt det videre til neste nivå.

– Men når vi samler alt sammen, og fokuserer på de gode studiene, tyder helhetsbildet på at mindfulness-basert behandling i all hovedsak kommer godt ut og er på høyde med andre aktive behandlinger.

En motgift mot selvkritikk

Hva betyr det å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.

– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.

Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem, forklarer Vøllestad.

– Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av det. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.

– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.

Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.

– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.

En lovende tilnærming for angst og depresjon

I sin oppsummeringsartikkel har Vøllestad sett på både meta-studier og sentrale enkeltstudier. Mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er de to terapiformene som er blitt best utforsket. Flest studier handler om disse behandlingene i forbindelse med angst og forebygging av depresjon.

Tanken med å bruke mindfulness-basert terapi som forebyggende mot depresjon er at klienten skal kunne merke når varselsignaler på depresjon gir seg til kjenne, og forholde seg mer fleksibelt og selvivaretagende i situasjonen. Mindfulness-basert behandling har vært sammenlignet med blant annet forebyggende medikamenter og kognitiv terapi, og har vist seg å være like effektivt som andre alternativer.

Når det gjelder mindfulness-basert terapi i forbindelse med angst, er resultatene mer blandet. For generalisert angst viser behandlingen gode resultater, mens for noen spesifikke angstlidelser kan det se ut som tradisjonell kognitiv atferdsterapi fungerer bedre.

– Vi ser derimot at det er gode resultater for tilbakevendende depresjon, og det er også mye som tyder på mindfulness kan være virksomt for folk som er i en aktiv depresjonsfase. Mindfulness er en lovende tilnærming også for angst, men sannsynligvis ikke førstevalget. Her trengs det mer forskning.

«Det finnes allerede flere hundre forskjellige typer psykoterapi. Trenger vi egentlig flere?» spør du i artikkelen. Har du et inntrykk av at mindfulness har noe å tilføre?

– Mindfulness peker på noe som er felles for alle behandlingsformer: at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Metoden bygger på noen veldig gamle ressurser, den buddhistiske psykologien er en bemerkelsesverdig samling med tekster og kunnskap som er akkumulert over flere tusen år. Her finner man utrolige spennende perspektiver på hva menneskelig erfaring er, og hva menneskesinnet er for noe. Hva er det som skaper stress og lidelse og hva er det som kan gi lindring? Da ser man på måten vi forholder oss til opplevelser på. Dette er spennende ting som vi kan ha noe å lære av, både i teori og praksis.

Vøllestad påpeker at mindfulness godt lar seg kombinere med andre terapiformer, og at det er forskjellig hvilken behandling som fungerer for den enkelte.

– En mindfulness-basert tilnærming har en plass i psykisk helsevern som et av flere verktøy som kan tilbys de som synes det høres meningsfylt ut.

Veien videre for mindfulness

Fortsatt er det en del vi ikke vet om mindfulness, og det trengs mer forskning. Det er ikke enighet om hvordan man skal definere mindfulness, og ingen har helt har klart å vise hvilke prosesser det er virksomt gjennom.

– Man må finne måter å måle effekt på som ikke bare handler om å få folk til å fylle ut et spørreskjema. Vi kan se på hvordan oppmerksomhetstrening virker inn på mer objektive mål, for eksempel på endringer i hjernen. For tiden så har vi er prosjekt ved Universitetet i Bergen hvor vi ser på mulige virksomme prosesser i mindfulness-basert kognitiv terapi. Da måler vi med oppmerksomhetstester, ser på hjerteratevariabilitet, og vi ser på hjernen med fMRI for å få vite hvilke hjernenettverk som er virksomme.

I tillegg må man undersøke grundigere om behandlingen kan ha mulige skadevirkninger for noen. Enkelte har opplevd negative effekter ved intensiv meditasjon.

– Det er ingen metoder som bare er bra for alle, men det har nok ikke vært nok fokus på risiko. Potensielt kan metoden hos noen reaktivere traumer eller psykoser. Likevel har det også vært jobbet med sårbare klientgrupper med psykoseproblematikk og traumelidelser. Det man da har gjort er å gå veldig inn for å tilpasse metoden til disse gruppene. Man bruker korte, fokuserte øvelser, gir støtte og hjelp til å trene opp denne øvelsen uten at de blir overveldet. Da tyder det på at også disse pasientene kan ha godt utbytte av mindfulness.

Mindfulness kan misforståes og oppfattes som en ren avspenningsøvelse, eller at målet er å tømme hodet helt for tanker.

– Det handler mer om å se ting slik som de er. Det er lett for oss å alltid ha en målsetning, men mindfulness utfordrer oss på den måten og inviterer oss til å bare være der med det som er. Det er ikke forbundet en spesiell stemning eller følelse med mindfulness. Målet er å være i stand til å koble oss på og være mer til stede og åpne i møte med andre mennesker.

– For meg blir mindfulness et slags brobyggende begrep på tvers av andre tradisjoner og begreper. Det er noe av det som gjør at jeg synes det er veldig spennende og meningsfullt å holde på med, avslutter Jon Vøllestad.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Mindfulness – en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025