• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Oppsummerer hva vi vet om mindfulness

Mindfulness har på kort tid gått fra å være for spesielt interesserte til å bli noe mange snakker om. Jon Vøllestad oppsummerer i en ny vitenskapelig artikkel hva vi vet, så langt, om det å bruke metoden i psykoterapi.

MINDFULNESS: – Som psykoterapeuter ønsker vi å legge til rette for at folk skal få et mer fleksibelt og åpent forhold til sine opplevelser, sier psykolog Jon Vøllestad. Mindfulness kan være et godt redskap for nettopp dette, skriver han i en ny oversiktsartikkel. Foto: Johanne Rogndal.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 28.02.18  Publisert: 28.02.18

Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har det siste året jobbet med en vitenskapelig artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. I dag publiseres artikkelen, en såkalt «narrativ review», i Scandinavian Psychologist.

Vøllestad har selv mye erfaring med mindfulness som behandlingsform. Han skrev en oppsummering om temaet også i 2007, men siden den gang har det skjedd mye.

– Jeg ønsket å komme med en oppdatering. Hvordan ser feltet ut nå, 10 år senere? sier Vøllestad til Psykologisk.no.

I den nye artikkelen skriver han at utfordringen i dag ikke er å finne forskning om metoden, men å holde tritt med alt som kommer ut. Bare i 2016 ble det publisert nærmere 700 nye studier som handlet om mindfulness på ett eller annet vis. Men hvor god er denne forskningen, og hva vet vi så langt om effekten av mindfulness i psykoterapi?

– Det har skjedd mye, det er den gode nyheten. Det som kanskje er litt mer kjedelig, er at kvaliteten på forskningen fortsatt er for variabel. Vi har mange små pilotstudier, men det virker som det er vanskelig å få tatt det videre til neste nivå.

– Men når vi samler alt sammen, og fokuserer på de gode studiene, tyder helhetsbildet på at mindfulness-basert behandling i all hovedsak kommer godt ut og er på høyde med andre aktive behandlinger.

En motgift mot selvkritikk

Hva betyr det å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.

– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.

Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem, forklarer Vøllestad.

– Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av det. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.

– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.

Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.

– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.

En lovende tilnærming for angst og depresjon

I sin oppsummeringsartikkel har Vøllestad sett på både meta-studier og sentrale enkeltstudier. Mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er de to terapiformene som er blitt best utforsket. Flest studier handler om disse behandlingene i forbindelse med angst og forebygging av depresjon.

Tanken med å bruke mindfulness-basert terapi som forebyggende mot depresjon er at klienten skal kunne merke når varselsignaler på depresjon gir seg til kjenne, og forholde seg mer fleksibelt og selvivaretagende i situasjonen. Mindfulness-basert behandling har vært sammenlignet med blant annet forebyggende medikamenter og kognitiv terapi, og har vist seg å være like effektivt som andre alternativer.

Når det gjelder mindfulness-basert terapi i forbindelse med angst, er resultatene mer blandet. For generalisert angst viser behandlingen gode resultater, mens for noen spesifikke angstlidelser kan det se ut som tradisjonell kognitiv atferdsterapi fungerer bedre.

– Vi ser derimot at det er gode resultater for tilbakevendende depresjon, og det er også mye som tyder på mindfulness kan være virksomt for folk som er i en aktiv depresjonsfase. Mindfulness er en lovende tilnærming også for angst, men sannsynligvis ikke førstevalget. Her trengs det mer forskning.

«Det finnes allerede flere hundre forskjellige typer psykoterapi. Trenger vi egentlig flere?» spør du i artikkelen. Har du et inntrykk av at mindfulness har noe å tilføre?

– Mindfulness peker på noe som er felles for alle behandlingsformer: at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Metoden bygger på noen veldig gamle ressurser, den buddhistiske psykologien er en bemerkelsesverdig samling med tekster og kunnskap som er akkumulert over flere tusen år. Her finner man utrolige spennende perspektiver på hva menneskelig erfaring er, og hva menneskesinnet er for noe. Hva er det som skaper stress og lidelse og hva er det som kan gi lindring? Da ser man på måten vi forholder oss til opplevelser på. Dette er spennende ting som vi kan ha noe å lære av, både i teori og praksis.

Vøllestad påpeker at mindfulness godt lar seg kombinere med andre terapiformer, og at det er forskjellig hvilken behandling som fungerer for den enkelte.

– En mindfulness-basert tilnærming har en plass i psykisk helsevern som et av flere verktøy som kan tilbys de som synes det høres meningsfylt ut.

Veien videre for mindfulness

Fortsatt er det en del vi ikke vet om mindfulness, og det trengs mer forskning. Det er ikke enighet om hvordan man skal definere mindfulness, og ingen har helt har klart å vise hvilke prosesser det er virksomt gjennom.

– Man må finne måter å måle effekt på som ikke bare handler om å få folk til å fylle ut et spørreskjema. Vi kan se på hvordan oppmerksomhetstrening virker inn på mer objektive mål, for eksempel på endringer i hjernen. For tiden så har vi er prosjekt ved Universitetet i Bergen hvor vi ser på mulige virksomme prosesser i mindfulness-basert kognitiv terapi. Da måler vi med oppmerksomhetstester, ser på hjerteratevariabilitet, og vi ser på hjernen med fMRI for å få vite hvilke hjernenettverk som er virksomme.

I tillegg må man undersøke grundigere om behandlingen kan ha mulige skadevirkninger for noen. Enkelte har opplevd negative effekter ved intensiv meditasjon.

– Det er ingen metoder som bare er bra for alle, men det har nok ikke vært nok fokus på risiko. Potensielt kan metoden hos noen reaktivere traumer eller psykoser. Likevel har det også vært jobbet med sårbare klientgrupper med psykoseproblematikk og traumelidelser. Det man da har gjort er å gå veldig inn for å tilpasse metoden til disse gruppene. Man bruker korte, fokuserte øvelser, gir støtte og hjelp til å trene opp denne øvelsen uten at de blir overveldet. Da tyder det på at også disse pasientene kan ha godt utbytte av mindfulness.

Mindfulness kan misforståes og oppfattes som en ren avspenningsøvelse, eller at målet er å tømme hodet helt for tanker.

– Det handler mer om å se ting slik som de er. Det er lett for oss å alltid ha en målsetning, men mindfulness utfordrer oss på den måten og inviterer oss til å bare være der med det som er. Det er ikke forbundet en spesiell stemning eller følelse med mindfulness. Målet er å være i stand til å koble oss på og være mer til stede og åpne i møte med andre mennesker.

– For meg blir mindfulness et slags brobyggende begrep på tvers av andre tradisjoner og begreper. Det er noe av det som gjør at jeg synes det er veldig spennende og meningsfullt å holde på med, avslutter Jon Vøllestad.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Mindfulness – en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          God lytting på en-to-tre

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Ei ulik hand å halde i

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kunsten å gå

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Zimbardos fengselsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          Diagnose­­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva vet vi?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021