• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk

Lovende behandling for pasienter med store vansker i livet

Mentaliseringsbasert terapi er en lovende behandlings­metode for personer med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser, ifølge en ny pilotstudie.

FORSKERE: Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kombinert med ruslidelser kan være krevende å behandle, men mentaliserings­basert terapi ser ut til å være til betydelig hjelp, ifølge en ny pilotstudie utført av Per-Einar Binder, Helge Molde, Katharina T. E. Morken, Sigmund Karterud og Nina Arefjord.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 08.12.17  |  Publisert: 08.12.17

Forskere fra Stiftelsen Bergensklinikkene, Universitetet i Bergen og Institutt for mentalisering står bak den nye pilotstudien som blir publisert i Scandinavian Psychologist i dag. Studien viser at mentaliseringsbasert terapi (MBT), som er en relativt ny behandlingsform i Norge, ser ut til å ha god effekt på en gruppe pasienter som i korte trekk opplever store vanskeligheter i livet.

– Pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser er kjent for å være vanskelige å behandle. Mentaliserings­fbasert terapi er egentlig skreddersydd for personlighets­forstyrrelser, og det er veldig positivt at denne spesialiserte typen terapi ser ut til å ha god effekt for pasientgruppa i studien. Det er gode nyheter for videre forskning, sier Katharina Morken, hovedforfatter av studien og psykologspesialist i MBT-teamet ved Bergensklinikkene.

Pasientene øver på det å være i relasjon med andre, å være følelsesmessig aktivert og samtidig klare å reflektere over det som foregår her og nå. Behandleren jobber med å styrke pasientenes evne til å mentalisere, særlig i situasjoner hvor pasientene har sterke følelser og må håndtere det å være i relasjoner. Å mentalisere vil her si å være opptatt av mentale tilstander hos oss selv og andre.

Mange kvitt ruslidelsen

Dette er den første publiserte studien som har undersøkt hvilken effekt MBT har på pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser. Pasientene ble mye bedre av begge lidelsene – til forskernes overraskelse ble mange helt kvitt rusavhengigheten.

– I tillegg fikk deltakerne bedre relasjonell fungering, mindre symptomtrykk, generelt bedre funksjonsnivå og selvfølelse. Men vi må være forsiktig med å trekke konklusjoner fra pilotstudien, blant annet fordi den har få deltakere og ingen kontrollgruppe, presiserer Morken.

– Det kreves mer forskning for å virkelig slå fast at MBT har en god effekt på denne pasientgruppa, legger hun til.

Pilotstudien har imidlertid andre fordeler.

– Det er kostbart å drive med forskning, derfor er det viktig å gjøre pilotstudier først. Det viktigste med studien er at vi nå har prøvd ut et forskningsformat vi kan argumentere godt for at vi bør prøve i et større forskningsprosjekt. Vi er i gang med en prosjektskisse for en slik studie.

Intense og skiftende følelser

18 kvinnelige deltakere var med i pilotstudien. De fleste hadde emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse, resten hadde kliniske trekk på dette. Alle hadde en ruslidelse og flere hadde traumatiske erfaringer fra barndommen. Deltakerne ble plukket ut ved at forskerne ba om pasienter med ustabil personlighets­forstyrrelse ved Bergensklinikkene som var vanskelige å behandle.

De fikk behandling i opptil tre år, med kombinert gruppe- og individualterapi gjennom hele forløpet. Behandlerne i studien driver med MBT til vanlig, eller fikk trening i dette på forhånd. Pasientene ble målt før studien, hver sjette måned under behandling og to år etter endt behandling. Da viste de fortsatt bedring.

10–15 prosent av befolkningen antas å ha en personlighetslidelse, og rundt halvparten av norske ruspasienter har også en personlighets­forstyrrelse.

– Personer med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse har særlig vansker med intense og skiftende følelser. De sliter med nære relasjoner, impulsivitet eller aggresjon, og er sensitive for avvisning av andre. Deltakerne i studien har på toppen av det hele en ruslidelse. Derfor har de dobbelt opp med vansker – på et ganske bredt område. Å ha en ruslidelse medfører ofte en haug med ekstra problemstillinger, for eksempel knyttet til bolig, økonomi og somatisk helse, sier Morken.

Ifølge psykologspesialisten haster det å finne en velfungerende terapimetode for pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelse.

– Dette er pasienter med et høyt lidelsestrykk. Fordi de har en såpass komplisert sykdomsproblematikk og er vanskelige å nå i behandling, trenger vi å vite hvordan vi skal hjelpe denne gruppa.

Utført i et naturlig miljø

Pilotstudiens største styrke er at den fant sted i en vanlig rusbehandlingsinstitusjon med pasienter som fikk behandling ved klinikken til vanlig.

– Dessuten ble behandlinga utført av terapeuter og klinikere som jobber på rusbehandlingsinstitusjoner. Studien har altså høy økologisk validitet. Samtidig er dette også svakheten ved studien. Siden vi ikke har brukt noen kontrollgruppe vet vi egentlig ikke om vi kan knytte pasientenes endringer til den faktiske behandlingen.

Det er naturlig at personer med denne typen personlighets­forstyrrelse uansett blir noe bedre med tid, men ifølge Morken er denne bedringen mindre enn forskerne så i pilotstudien.

Mentaliseringsbasert terapi ble utviklet av psykiateren Anthony Bateman og psykologen Peter Fonagy i London på slutten av 1990-tallet. Institutt for mentalisering i Oslo tok behandlings­måten i bruk i Norge på 2000-tallet.

– Jeg er optimistisk på vegne av behandling av denne pasientgruppa i framtida, sier Katharina Morken til Psykologisk.no.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Mentalization-based treatment for female patients with comorbid personality disorder and substance use disorder: A pilot study» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Pavlovs hunder: En banebrytende teori om læring – basert på spytt

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      En ny type nyttårsforsett

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En provoserende nøtt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Sladrehjertet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Psykisk lidelse er aldri vakkert, i alle fall ikke i det virkelige liv

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Derfor gråter vi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Onkel Skrues store bekymring

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      11 filmer om samtaleterapi som alle psykologientusiaster burde se

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Var det en seksuell invitt?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Mathilde Torsøe

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023