Hva er kildene til et meningsfullt liv?

Hva vil det si å oppleve mening i livet? Hvilke kilder til mening tar mennesker i bruk? Og hvordan er forholdet mellom mening i livet og helse? Disse tre spørsmålene har den ledende forskeren og teoriutvikleren Tatjana Schnell, professor ved Universitetet i Innsbruck, jobbet med i flere år, og i august var hun et av hoved­trekkplastrene på en internasjonal konferanse i religionspsykologi på Hamar.

Mening i livet er ikke det samme som mening med livet, presiserer Schnell. Mens mening(en) med livet kan beskrives som noe universelt, som et «God’s eye point of view», er mening i livet menneskers personlige subjektive mening. I motsetning til mening(en) med livet kan menneskers mening i livet studeres empirisk (Schnell, 2017), og det er dette Tatjana Schnell har satt seg fore.

Å oppleve at man har stor grad av mening i livet, eller at livet er meningsfullt, definerer hun som en opplevelse av at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted. Det er å ha en grunnleggende tillit («basic trust») som ubevisst former persepsjon, handling og de mål man strever etter (Schnell, 2009).

Eksistensiell meningsdanning og helse

Mange vil tenke at det motsatte av et meningsfullt liv er et liv i meningskrise, nemlig at livet vurderes som frustrerende tomt, formålsløst og at det mangler mål og tilhørighet. Følgelig har «mening i livet» og «meningskrise» blitt vurdert i hver sin ende av samme skala. Schnell har funnet at dette ikke er tilfelle. Meningsfullhet og meningskrise bør, ifølge Schnell, heller undersøkes som parallelle konstrukter. Ikke overraskende kan man ha mye av det ene og lite av det andre, men man kan også ha lite av begge deler.

Studier viser at over 30 % av befolkningen er det Schnell kaller for eksistensielt indifferente (Schnell, 2010). I denne gruppen benytter man i liten grad tilgjengelige kilder som kan skape mening i tilværelsen. Man forholder seg heller ikke til eksistensielle forhold som frihet, ansvar, smerte, skyld og død, eller det man kan kalle livets paradokser. Denne betydelige gruppen av befolkningen skårer betraktelig lavere på livskvalitetsparametere enn befolkningen for øvrig (Schnell, 2010). I følge Schnell er det altså ikke kun meningskrise som hindrer livskvalitet, men også meningsindifferens.

Ikke overaskende har man funnet at mennesker med høy grad av meningsfullhet har færre symptomer på angst og depresjon – selv om mening også kan erfares under tilstander av emosjonell instabilitet (Schnell, 2009). I tillegg til forskning på disse eksplisitte konstruktene, har man i en rekke studier undersøkt det man kan kalle eksistensiell meningsdanning sammen med et bredt spekter av helsefaktorer. Store kunnskaps­oppsummeringer som inkluderer flere tusen forsknings­publikasjoner, viser at flertallet av studiene rapporterer positive sammenhenger mellom eksistensiell meningsdanning og helse (Koenig mfl., 2001, 2012).

Disse studiene konsentrerer seg særlig om organisert religiøsitet og individuell åndelighet der forklarings­mekanismene kan knyttes til livsstil, sosialt nettverk og mental helse faktorer. Selv om det også finnes negative relasjoner mellom religiøsitet og helse, særlig ved det man kan kalle «rigid religiøsitet» (Stifoss-Hanssen, 1996), viser kunnskaps­oppsummeringene at religiøsitet/åndelighet og helse oftest er positivt knyttet sammen. I dette spiller mening en rolle.

Kilder til mening

De nevnte forklarings­mekanismene representerer hovedgrupper av helsefremmende faktorer knyttet til eksistensiell mening. I sitt arbeid med eksistensiell meningsdanning har Schnell vært opptatt av å finne ut hva slags spesifikke kilder mennesker bruker for å skape mening i tilværelsen. Siden mesteparten av tidligere forskning på dette er fra USA, en helsefaglig og kulturell kontekst som er ganske forskjellig fra vår, har hun utviklet et instrument som er mer relevant for europeiske land.

Ved utviklingen av spørreskjemaet «Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire» (SoMe) har Schnell benyttet en uttømmende forskningsmetode som har generert 26 kilder til mening fordelt på fem dimensjoner (Schnell, 2009, 2011). Disse fem dimensjonene er:

1. «Horisontal selvtranscendering», som er en søken mot objekter utover umiddelbare behov som særlig går i retning av sosial forpliktelse, enhet med naturen, selvinnsikt, helse og generativitet.
2. «Vertikal selvtranscendering», som knytter seg til organisert religiøsitet og individuell åndelighet.
3. «Selvaktualisering» der faktorer som kreativitet, frihet, oppnåelse og kraft er sentrale.
4. «Orden», som særlig vektlegger den enkeltes forhold til tradisjon, praktiskhet, moral og hensikt.
5. «Velvære og relasjon», som forstås som fellesskap, trøst, fornøyelse, harmoni og omsorg. I tillegg måler SoMe «mening i livet» og «meningskrise».

Erfaringer av meningsfullhet er knyttet til variasjon i bruk av meningskilder, ifølge Schnells forskning. De som er forpliktet på flere kilder, fremfor å satse alt på ett kort, har større sjanse for å oppleve livet mer meningsfullt. Det er likevel ikke bare kvantitet og variasjon som spiller inn, det gjør også kvalitet. Blant de 26 ulike kildene til mening Schnell har identifisert, er generativitet den meningskilden som i størst grad sammenfaller med opplevelse av meningsfullhet. Generativitet handler om å sørge for neste generasjon og er som nevnt kategorisert som horisontal selvtranscendering. Dette innebærer forpliktelser utover egne umiddelbare behov.

Schnells funn viser at selv om det er mange veier til mening i livet, er evne og vilje til selvtranscendering en sterk indikator på et meningsfullt liv (Schnell, 2011). At selvtranscendering og mening er høyt korrelert, peker også på at mening ikke er det samme som lykke. Mens lykke ofte er knyttet til å være en «taker», er meningsfullhet sterkt knyttet til å være en «giver» (Baumeister mfl., 2013).

Religionspsykologisk forskning i Norge

SoMe er nylig oversatt og validert i Norge (Sørensen mfl., under vurdering). I tillegg til å være et redskap for populasjonsbasert studier, er det tenkt brukt i kliniske kontekster for å kartlegge hva slags kilder pasienter med ulike lidelser tar i bruk for å skape mening i tilværelsen. Et klinisk formål kan være å understøtte de kildene pasientene benytter og på den måten bidra til en helhetlig behandling. Samtidig er Schnells organisering av kilder til mening et egnet teoretisk paradigme som kan egne seg i kvalitativ forskning, slik det for eksempel er gjort i studier blant ruspasienter og hvilke kilder de benytter for å skape mening i tilværelsen under rehabilitering (Sørensen mfl., 2015).

Det religionspsykologiske fagmiljøet i Norge er voksende – dette var en viktig grunn til at den internasjonale konferansen i religionspsykologi ble lagt til Hamar. Blant konferansens 282 forskere fra hele verden, var 71 deltakere fra Norge, og 25 hadde vitenskapelige presentasjoner. Konferansens tema «Culture, context and existential challenges» gjenspeiler i stor grad den norske og Skandinaviske tilnærming til religionspsykologi.

I et område av verden som kan forstås som relativt sekulært, har det i mange sammenhenger vist seg fruktbart å benytte begrepet «existential meaning-making» som et mer åpent og overgripende begrep som inkluderer religion og spiritualitet, men også andre eksistensielle kilder til mening (Danbolt, 2014). Tatjana Schnells forskning er et godt eksempel på hvordan det eksistensielle begrepet mening kan studeres på en bred måte.

Kilder

Baumeister, R. F., Vohs, K. D., Aaker, J. L. & Garbinsky, E. N. (2013). Some key differences between a happy life and a meaningful life. The Journal of Positive Psychology, 8(6), 505–516. doi:10.1080/17439760.2013.830764

Koenig, H. G., McCollough, M. E. & Larson, D. B. (2001). Handbook of Religion and Health. New York: Oxford University Press.

Koenig, H. G., King, D. E. & Carsen, V. B. (2012). Handbook of Religion and Health (2. utg.). New York: Oxford University Press.

Schnell, T. (2009). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire (SoMe): Relations to demographics and well-being. The Journal of Positive Psychology, 4(3), 483–499. doi:10.1080/17439760903271074

Schnell, T. (2010). Existential indifference: another quality of meaning in life. Journal of Humanistic Psychology, 50(3), 351–373. doi:10.1177/0022167809360259

Schnell, T. (2011). Individual difference in meaning-making: Considering the variety of sources of mening, their density and diversity. Personality and Individual Differences, 51, 667–673. doi:10.1016/j.paid.2011.06.006

Schnell, T. (2017). Meaning in life, mental and physical health. Presentation på International Association for the Psychology of Religion (IAPR) Biannual Conference, Hamar, 21.–24. august.

Stifoss-Hanssen, H. (1996). Seeking meaning or happiness? Studies of selected aspects of the relationship between religiosity and mental health. Doktoravhandling. Vikersund: Forskningsinstituttet, Modum Bad.

Sørensen, T., Lien, L., Landheim, A. & Danbolt, L. J. (2015). Meaning-making, religiousness and spirituality in religiously founded substance misuse services – a qualitative study of staff and patients’ experiences. Religions, 6(1), 92–106. doi:10.3390/rel6010092

Sørensen, T., Schnell, T., Lien, L., Stifoss-Hanssen, H., Pedersen, H. F., la Cour, P., DeMarinis, V. & Danbolt, L. J. (under vurdering). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionaire (SoMe). A validation study in a Norwegian population-based sample.