• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er kildene til et meningsfullt liv?

Evne og vilje til selvtranscendering er en sterk indikator på om livet kjennes meningsfullt, skriver Torgeir Sørensen og Anne Austad.

MENING I LIVET: Å oppleve stor grad av mening i livet, er å kjenne at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted, skriver Torgeir Sørensen og Anne Austad. Foto: Aurora Nordnes.

Torgeir Sørensen & Anne Austad

Sist oppdatert: 02.12.17  |  Publisert: 29.11.17

Forfatterinfo

Torgeir Sørensen

Torgeir Sørensen er førsteamanuensis ved Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høgskole. Han har doktorgrad i religionspsykologi.

Anne Austad

Anne Austad er førsteamanuensis ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole. Hun har doktorgrad i religionspsykologi.

Hva vil det si å oppleve mening i livet? Hvilke kilder til mening tar mennesker i bruk? Og hvordan er forholdet mellom mening i livet og helse? Disse tre spørsmålene har den ledende forskeren og teoriutvikleren Tatjana Schnell, professor ved Universitetet i Innsbruck, jobbet med i flere år, og i august var hun et av hoved­trekkplastrene på en internasjonal konferanse i religionspsykologi på Hamar.

ARTIKKELFORFATTER: Torgeir Sørensen er første­amanuensis ved VID viten­skapelige høgskole og har doktorgrad i religions­psykologi.

Mening i livet er ikke det samme som mening med livet, presiserer Schnell. Mens mening(en) med livet kan beskrives som noe universelt, som et «God’s eye point of view», er mening i livet menneskers personlige subjektive mening. I motsetning til mening(en) med livet kan menneskers mening i livet studeres empirisk (Schnell, 2017), og det er dette Tatjana Schnell har satt seg fore.

Å oppleve at man har stor grad av mening i livet, eller at livet er meningsfullt, definerer hun som en opplevelse av at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted. Det er å ha en grunnleggende tillit («basic trust») som ubevisst former persepsjon, handling og de mål man strever etter (Schnell, 2009).

Eksistensiell meningsdanning og helse

Mange vil tenke at det motsatte av et meningsfullt liv er et liv i meningskrise, nemlig at livet vurderes som frustrerende tomt, formålsløst og at det mangler mål og tilhørighet. Følgelig har «mening i livet» og «meningskrise» blitt vurdert i hver sin ende av samme skala. Schnell har funnet at dette ikke er tilfelle. Meningsfullhet og meningskrise bør, ifølge Schnell, heller undersøkes som parallelle konstrukter. Ikke overraskende kan man ha mye av det ene og lite av det andre, men man kan også ha lite av begge deler.

Studier viser at over 30 % av befolkningen er det Schnell kaller for eksistensielt indifferente (Schnell, 2010). I denne gruppen benytter man i liten grad tilgjengelige kilder som kan skape mening i tilværelsen. Man forholder seg heller ikke til eksistensielle forhold som frihet, ansvar, smerte, skyld og død, eller det man kan kalle livets paradokser. Denne betydelige gruppen av befolkningen skårer betraktelig lavere på livskvalitetsparametere enn befolkningen for øvrig (Schnell, 2010). I følge Schnell er det altså ikke kun meningskrise som hindrer livskvalitet, men også meningsindifferens.

Ikke overaskende har man funnet at mennesker med høy grad av meningsfullhet har færre symptomer på angst og depresjon – selv om mening også kan erfares under tilstander av emosjonell instabilitet (Schnell, 2009). I tillegg til forskning på disse eksplisitte konstruktene, har man i en rekke studier undersøkt det man kan kalle eksistensiell meningsdanning sammen med et bredt spekter av helsefaktorer. Store kunnskaps­oppsummeringer som inkluderer flere tusen forsknings­publikasjoner, viser at flertallet av studiene rapporterer positive sammenhenger mellom eksistensiell meningsdanning og helse (Koenig mfl., 2001, 2012).

Disse studiene konsentrerer seg særlig om organisert religiøsitet og individuell åndelighet der forklarings­mekanismene kan knyttes til livsstil, sosialt nettverk og mental helse faktorer. Selv om det også finnes negative relasjoner mellom religiøsitet og helse, særlig ved det man kan kalle «rigid religiøsitet» (Stifoss-Hanssen, 1996), viser kunnskaps­oppsummeringene at religiøsitet/åndelighet og helse oftest er positivt knyttet sammen. I dette spiller mening en rolle.

Kilder til mening

De nevnte forklarings­mekanismene representerer hovedgrupper av helsefremmende faktorer knyttet til eksistensiell mening. I sitt arbeid med eksistensiell meningsdanning har Schnell vært opptatt av å finne ut hva slags spesifikke kilder mennesker bruker for å skape mening i tilværelsen. Siden mesteparten av tidligere forskning på dette er fra USA, en helsefaglig og kulturell kontekst som er ganske forskjellig fra vår, har hun utviklet et instrument som er mer relevant for europeiske land.

Ved utviklingen av spørreskjemaet «Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire» (SoMe) har Schnell benyttet en uttømmende forskningsmetode som har generert 26 kilder til mening fordelt på fem dimensjoner (Schnell, 2009, 2011). Disse fem dimensjonene er:

  1. «Horisontal selvtranscendering», som er en søken mot objekter utover umiddelbare behov som særlig går i retning av sosial forpliktelse, enhet med naturen, selvinnsikt, helse og generativitet.
  2. «Vertikal selvtranscendering», som knytter seg til organisert religiøsitet og individuell åndelighet.
  3. «Selvaktualisering» der faktorer som kreativitet, frihet, oppnåelse og kraft er sentrale.
  4. «Orden», som særlig vektlegger den enkeltes forhold til tradisjon, praktiskhet, moral og hensikt.
  5. «Velvære og relasjon», som forstås som fellesskap, trøst, fornøyelse, harmoni og omsorg. I tillegg måler SoMe «mening i livet» og «meningskrise».

Erfaringer av meningsfullhet er knyttet til variasjon i bruk av meningskilder, ifølge Schnells forskning. De som er forpliktet på flere kilder, fremfor å satse alt på ett kort, har større sjanse for å oppleve livet mer meningsfullt. Det er likevel ikke bare kvantitet og variasjon som spiller inn, det gjør også kvalitet. Blant de 26 ulike kildene til mening Schnell har identifisert, er generativitet den meningskilden som i størst grad sammenfaller med opplevelse av meningsfullhet. Generativitet handler om å sørge for neste generasjon og er som nevnt kategorisert som horisontal selvtranscendering. Dette innebærer forpliktelser utover egne umiddelbare behov.

ARTIKKELFORFATTER: Anne Austad er første­amanuensis ved VID viten­skapelige høgskole og har doktorgrad i religions­psykologi.

Schnells funn viser at selv om det er mange veier til mening i livet, er evne og vilje til selvtranscendering en sterk indikator på et meningsfullt liv (Schnell, 2011). At selvtranscendering og mening er høyt korrelert, peker også på at mening ikke er det samme som lykke. Mens lykke ofte er knyttet til å være en «taker», er meningsfullhet sterkt knyttet til å være en «giver» (Baumeister mfl., 2013).
Religionspsykologisk forskning i Norge

SoMe er nylig oversatt og validert i Norge (Sørensen mfl., under vurdering). I tillegg til å være et redskap for populasjonsbasert studier, er det tenkt brukt i kliniske kontekster for å kartlegge hva slags kilder pasienter med ulike lidelser tar i bruk for å skape mening i tilværelsen. Et klinisk formål kan være å understøtte de kildene pasientene benytter og på den måten bidra til en helhetlig behandling. Samtidig er Schnells organisering av kilder til mening et egnet teoretisk paradigme som kan egne seg i kvalitativ forskning, slik det for eksempel er gjort i studier blant ruspasienter og hvilke kilder de benytter for å skape mening i tilværelsen under rehabilitering (Sørensen mfl., 2015).

Religiøsitet/åndelighet og helse er oftest positivt knyttet sammen.

Det religionspsykologiske fagmiljøet i Norge er voksende – dette var en viktig grunn til at den internasjonale konferansen i religionspsykologi ble lagt til Hamar. Blant konferansens 282 forskere fra hele verden, var 71 deltakere fra Norge, og 25 hadde vitenskapelige presentasjoner. Konferansens tema «Culture, context and existential challenges» gjenspeiler i stor grad den norske og Skandinaviske tilnærming til religionspsykologi.

I et område av verden som kan forstås som relativt sekulært, har det i mange sammenhenger vist seg fruktbart å benytte begrepet «existential meaning-making» som et mer åpent og overgripende begrep som inkluderer religion og spiritualitet, men også andre eksistensielle kilder til mening (Danbolt, 2014). Tatjana Schnells forskning er et godt eksempel på hvordan det eksistensielle begrepet mening kan studeres på en bred måte.

Kilder

Baumeister, R. F., Vohs, K. D., Aaker, J. L. & Garbinsky, E. N. (2013). Some key differences between a happy life and a meaningful life. The Journal of Positive Psychology, 8(6), 505–516. doi:10.1080/17439760.2013.830764

Koenig, H. G., McCollough, M. E. & Larson, D. B. (2001). Handbook of Religion and Health. New York: Oxford University Press.

Koenig, H. G., King, D. E. & Carsen, V. B. (2012). Handbook of Religion and Health (2. utg.). New York: Oxford University Press.

Schnell, T. (2009). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire (SoMe): Relations to demographics and well-being. The Journal of Positive Psychology, 4(3), 483–499. doi:10.1080/17439760903271074

Schnell, T. (2010). Existential indifference: another quality of meaning in life. Journal of Humanistic Psychology, 50(3), 351–373. doi:10.1177/0022167809360259

Schnell, T. (2011). Individual difference in meaning-making: Considering the variety of sources of mening, their density and diversity. Personality and Individual Differences, 51, 667–673. doi:10.1016/j.paid.2011.06.006

Schnell, T. (2017). Meaning in life, mental and physical health. Presentation på International Association for the Psychology of Religion (IAPR) Biannual Conference, Hamar, 21.–24. august.

Stifoss-Hanssen, H. (1996). Seeking meaning or happiness? Studies of selected aspects of the relationship between religiosity and mental health. Doktoravhandling. Vikersund: Forskningsinstituttet, Modum Bad.

Sørensen, T., Lien, L., Landheim, A. & Danbolt, L. J. (2015). Meaning-making, religiousness and spirituality in religiously founded substance misuse services – a qualitative study of staff and patients’ experiences. Religions, 6(1), 92–106. doi:10.3390/rel6010092

Sørensen, T., Schnell, T., Lien, L., Stifoss-Hanssen, H., Pedersen, H. F., la Cour, P., DeMarinis, V. & Danbolt, L. J. (under vurdering). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionaire (SoMe). A validation study in a Norwegian population-based sample.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025