Høysensitivitet har vært et mye omdiskutert psykologisk fenomen i Norge de siste årene, ikke minst etter at Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng trådde inn på debattscenen med sin bokutgivelse Født sensitiv. Det råder liten enighet om hva høysensitivitet er, og mange synes kanskje å bruke begrepet litt slik de selv ønsker.
FORSKERE: Hedda Bratholm Wyller ved Universitetet i Oslo og Vegard Bruun Bratholm Wyller ved Akershus universitetssykehus er to av forskerne bak en ny teoretisk modell for høysensitivitet.
En del av personligheten?
Hedda Bratholm Wyller forteller at høysensitivitet av mange forskere ses på som et personlighetsstrekk, altså at det er en relativt stabil egenskap noen mennesker er utrustet med.
– Høysensitive personer har blant annet en tilbøyelighet til å respondere kraftigere på alle typer av sansestimuli og til å få sterkere følelsesmessige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket, sier hun til Psykologisk.no.
Wyller fremhever at den vitenskapelige forståelsen av høysensitivitet skiller seg fra den mer populærkulturelle forståelsen av begrepet.
– I vitenskapelige sammenhenger er høysensitivitetsbegrepet tydeligere definert og forankret i psykologisk teori. I populærkulturen får man inntrykk av at begrepet brukes mer eller mindre tilfeldig, gjerne av personer som av ulike grunner har en egen opplevelse av å være «høysensitive», uten at dette nødvendigvis er undersøkt på en vitenskapelig holdbar måte, sier hun.
Beskrevet med andre ord tidligere
Men også innenfor akademiske kretser strides de lærde med å sette fingeren akkurat på hva høysensitivitet er. Det kan diskuteres om høysensitivitetsbegrepet er en ny «oppdagelse», eller om det bare dreier seg om et nytt ord for en personlighetsdimensjon som har vært erkjent for nesten 100 år siden. Det kan altså dreie seg om gammel vin på nye flasker.
– Det synes for eksempel å være et stort overlapp mellom en moderne forståelse av høysensitivitet og psykoanalytikeren Carl Jung sin beskrivelse av introversjon, sier Wyller.
Har økt risiko for helseplager
Høysensitive personer har økt risiko for ulike helseplager, forteller Wyller. De har oftere symptomer på angst og depresjon, men også kroppslig ubehag, som kroniske smerter. I den nye artikkelen formulerer Wyller og medforfatterne hennes en teoretisk modell for hva som opprettholder plagene. De håper denne modellen vil bli forsket nærmere på, og at den kanskje kan danne grunnlag for behandlingsformer for mennesker som er høysensitive.
– Vi spør oss om mindfulness kan være en nyttig behandlingsform for plagene som rammer mange høysensitive personer. Hvis dette etter hvert kan bekreftes av kliniske studier, vil kliniske psykologer ha et godt verktøy i «verktøykassen», sier Wyller.
Forskeren understreker at høysensitivitet ikke nødvendigvis er noe man må få psykologisk behandling for.
– Vi argumenterer ikke for at høysensitivitet i seg selv er noe som skal behandles, men de plagene som høysensitive personer ofte opplever, kan trenge behandling, sier Hedda Bratholm Wyller.
Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «The Relationship between sensory-processing sensitivity and psychological distress: A model of underpinning mechanisms and an analysis of therapeutic possibilities» i Scandinavian Psychologist.
