• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Høysensitive kan ha nytte av psykologisk behandling

Mennesker som er såkalt høysensitive har økt risiko for angst og depresjon. En forskningsgruppe har utviklet en ny teoretisk modell for høysensitivitet og spør om mindfulness kanskje kan hjelpe denne gruppen. Men hva vil det egentlig si å være høysensitiv?

HØYSENSITIVITET: Høysensitive personer har en tilbøyelighet til å respondere kraftigere på stimuli og få sterkere følelses­messige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket, sier Hedda Bratholm Wyller, en av forfatterne bak en ny vitenskapelig artikkel om høysensitivitet. Illustrasjon: Aurora Nordnes.

Marius Flatås

Sist oppdatert: 09.09.18  Publisert: 23.11.17

Høysensitivitet har vært et mye omdiskutert psykologisk fenomen i Norge de siste årene, ikke minst etter at Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng trådde inn på debattscenen med sin bokutgivelse Født sensitiv. Det råder liten enighet om hva høysensitivitet er, og mange synes kanskje å bruke begrepet litt slik de selv ønsker.

FORSKERE: Hedda Bratholm Wyller ved Universitetet i Oslo og Vegard Bruun Bratholm Wyller ved Akershus universitets­sykehus er to av forskerne bak en ny teoretisk modell for høysensitivitet.

Kan vitenskapen komme oss til unnsetning og ta dette høytflyvende konseptet ned på jorden? I en ny artikkel i Scandinavian Psychologist har Hedda Bratholm Wyller, i samarbeid med kolleger fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus og Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oxford, beskrevet høysensitivitet i mer vitenskapelige former.
En del av personligheten?

Hedda Bratholm Wyller forteller at høysensitivitet av mange forskere ses på som et personlighetsstrekk, altså at det er en relativt stabil egenskap noen mennesker er utrustet med.

– Høysensitive personer har blant annet en tilbøyelighet til å respondere kraftigere på alle typer av sansestimuli og til å få sterkere følelsesmessige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket, sier hun til Psykologisk.no.

Wyller fremhever at den vitenskapelige forståelsen av høysensitivitet skiller seg fra den mer populærkulturelle forståelsen av begrepet.

– I vitenskapelige sammenhenger er høysensitivitetsbegrepet tydeligere definert og forankret i psykologisk teori. I populærkulturen får man inntrykk av at begrepet brukes mer eller mindre tilfeldig, gjerne av personer som av ulike grunner har en egen opplevelse av å være «høysensitive», uten at dette nødvendigvis er undersøkt på en vitenskapelig holdbar måte, sier hun.

Beskrevet med andre ord tidligere

Men også innenfor akademiske kretser strides de lærde med å sette fingeren akkurat på hva høysensitivitet er. Det kan diskuteres om høysensitivitetsbegrepet er en ny «oppdagelse», eller om det bare dreier seg om et nytt ord for en personlighetsdimensjon som har vært erkjent for nesten 100 år siden. Det kan altså dreie seg om gammel vin på nye flasker.

– Det synes for eksempel å være et stort overlapp mellom en moderne forståelse av høysensitivitet og psykoanalytikeren Carl Jung sin beskrivelse av introversjon, sier Wyller.

Har økt risiko for helseplager

Høysensitive personer har økt risiko for ulike helseplager, forteller Wyller. De har oftere symptomer på angst og depresjon, men også kroppslig ubehag, som kroniske smerter. I den nye artikkelen formulerer Wyller og medforfatterne hennes en teoretisk modell for hva som opprettholder plagene. De håper denne modellen vil bli forsket nærmere på, og at den kanskje kan danne grunnlag for behandlingsformer for mennesker som er høysensitive.

– Vi spør oss om mindfulness kan være en nyttig behandlingsform for plagene som rammer mange høysensitive personer. Hvis dette etter hvert kan bekreftes av kliniske studier, vil kliniske psykologer ha et godt verktøy i «verktøykassen», sier Wyller.

Forskeren understreker at høysensitivitet ikke nødvendigvis er noe man må få psykologisk behandling for.

– Vi argumenterer ikke for at høysensitivitet i seg selv er noe som skal behandles, men de plagene som høysensitive personer ofte opplever, kan trenge behandling, sier Hedda Bratholm Wyller.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «The Relationship between sensory-processing sensitivity and psychological distress: A model of underpinning mechanisms and an analysis of therapeutic possibilities» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Bør vi snu om på undervisningen?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          Kast månedskortet til bekymringsbussen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          Sladrehjertet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kontoen i kjærleiksbanken

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kunsten å le av andre

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          En studie av diagnosers kraft

                          • Månedens klassiker

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Marius Flatås

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021