Kan en rekke små daglige irritasjoner over tid være like helseskadelig som en stor, traumatisk enkelthendelse? Psykologiprofessor Gerry Larsson og en gruppe forskere ved den svenske forsvarshøgskolen har kommet frem til at svaret er ja. Men de har også en positiv nyhet: Vi kan lage oss helsebringende buffere ved å bli bedre til å nyte hverdagsgledene.
Mange små episoder med «daglig bryderi» er for flere yrkesgrupper forbundet med mer psykologisk og fysisk slitasje over tid enn større enkelthendelser, ifølge forskernes litteraturgjennomgang. Dette funnet gjelder utsatte yrkesgrupper som operativt personell i ambulansetjenesten, brannvesenet, politiet og forsvaret.
Hvordan motvirker soldater stress over tid? Det er et spørsmål Gerry Larsson, professor ved Forsvarshögskolan i Karlstad og Høgskolen i Innlandet på Elverum, har fulgt opp i en studie som nå publiseres i Scandinavian Psychologist. Medforfattere på denne studien er Alicia Ohlsson, Anna Karin Berglund og Sofia Nilsson.
Holdt stresset under kontroll
15 krigsveteraner fra det svenske forsvaret ble dybdeintervjuet tre til fem år etter de hadde deltatt i en internasjonal fredsbevarende operasjon. Ingen av deltakerne hadde da fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette er uvanlig med tanke på det ekstreme stresset soldater utsettes for i slike oppdrag. En av grunnene til fraværet av PTSD og andre psykiske problemer kan være at krigsveteranene holdt hverdagsstresset under kontroll.
Gerry Larsson mener PTSD, selvmordsstatistikk og rusproblemer har fått dominere for mye av stressforskningsfeltet. Han hevder at forskerne har undervurdert det milde hverdagsstressets betydning for vår psykiske og fysiske helse.
– Studien vår fremhever betydningen av hverdagens uro- og irritasjonsmomenter på den ene siden, og gleder på den andre. Studier av posttraumatisk stresslidelse er viktig, men vi risikerer å miste sammenhenger som ikke faller inn under disse diagnostiske kriteriene, sier psykologiprofessoren til Psykologisk.no.
En buffer mot stress
Den nye studien tyder på at militært personell bruker gleder som en buffer mot stress.
– Selv om soldatene og offiserene opplevde mye hverdagsstress før, under og etter oppdragene, så dominerte det aldri hverdagen. Gjennom kombinasjonen av gleder, som for eksempel godt kameratskap og funksjonell stresshåndtering, kunne de holde tilbake stressreaksjonene. Tre til fem år etter innsatsen var det ingen i gruppen vi undersøkte som hadde utviklet PTSD, konstaterer Larsson.
Den svenske psykologiprofessoren mener de nye funnene har relevans langt utenfor den undersøkte gruppen av militært personell. Dagens samfunn utsetter mennesker for generelt mye hverdagsstress.
– Alle har mulighet til å øve opp sin evne til stresshåndtering. De svenske soldatene trakk blant annet fram at kvalitetstid med partner, fysisk trening og det å skrive dagbok til egne barn var med å skape buffere mot stress, sier Garry Larsson.
Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Daily uplifts and coping as a buffer against everyday hassles: Relationship with stress reactions over time in military personnel» i Scandinavian Psychologist.
