For tredje år på rad forsøker Robert Speare å hjelpe nordmenn med skakkjørt økonomi i TV-programmet Luksusfellen på TV3. Psykologisk.no får en prat med psykologen få dager før premieren.

– Å være med på Luksusfellen har vært en veldig spennende og morsom reise, men det har også vært mye alvor og hardt arbeid. Jeg forholder meg ikke så mye til kjendislivet, det er ikke så mange som kjenner meg igjen. Det er kanskje like greit, sier Speare og ler.

42-åringen fra Oslo er også gründer, og fjerdemann ut i Psykologisk.no sin serie om entreprenørene i norsk psykologi. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi og har mange års erfaring med utvelgelsesprosesser i Forsvaret.

Den spede starten

Robert Speare er daglig leder for bemanningsselskapet Speare AS og Speare Sweden AB, som sysselsetter over 160 psykologer i privat praksis. I dag er selskapet Norges største leverandør av psykologer, og Speare sin hovedoppgave er å finne interessante oppdrag til de innleide konsulentene. Historien om selskapet startet i 2003.

– Da hadde jeg bare jobbet som psykolog i ett års tid. Min venn og studiekollega John Vegard Leinslie tok kontakt og foreslo at vi skulle starte opp selvstendig praksis ved siden av våre offentlige stillinger. Vi ønsket å spe litt på inntekten, og ikke minst begi oss inn i et marked som ikke var noe særlig opptråkket fra før av, forteller han.

De to psykologene startet med to kontorer i Oslo, hvor de tilbød flere psykologer å jobbe deltid. Selskapet het Psykologtjenesten AS.

– Den gang var det ikke mange som drev deltidspsykologi, kostnadene var for høye. Vi trodde likevel ganske mange kunne tenke seg å jobbe litt ved siden av stillingene sine i det offentlige, og hos oss var kostnadene lavere. Vi ville tilby noe nytt, sier Speare.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Og tilbudet ble tilsynelatende tatt godt imot. Fra 2003 til 2010 utvidet Psykologtjenesten fra to til elleve kontorer, og i 2010 var rundt 35 psykologer tilknyttet selskapet.

Startet opp på nytt

Samme år flyttet Speare til Göteborg med kone og barn, og selskapet ble solgt til Norges største private helseforetak, Unicare AS.

– Men det var fortsatt et stort behov for noen som koordinerte psykologtjenester over hele landet. Derfor valgte jeg å starte et rendyrket bemanningsselskap med psykologer i Sverige; Speare AS. Vi prøver å hjelpe offentlige bedrifter og institusjoner som har behov for psykologbistand – forhåpentligvis kommer det befolkningen til gode, forteller Speare, som tok med seg det han syntes var bra med Psykologtjenesten AS inn i sitt nye selskap.

– Det var faktisk å ikke satse så mye på egne ansatte, men heller på konsulenter. Psykologer er veldig fine, flotte folk, men de er ikke alltid så dyktige til å selge inn tjenestene sine. Spørsmålet dukket opp; skulle jeg ansette noen rendyrkede selgere, eller bare psykologer? Det endte med at jeg bare knyttet til meg selvstendig næringsdrivende. Det ga en mer oversiktlig bedriftsstruktur og lavere kostnader.

Speare har hele tiden hatt et fåtall egne klienter mens han har drevet Psykologtjenesten og Speare AS.

Den som rekker opp hånda

42-åringen har alltid hatt lyst til å skape noe. Han har alltid hatt en tilbøyelighet til å rekke opp hånda når noe skulle bli gjort.

– Det har ført til mye positivt, ikke minst at jeg har kommet inn i miljøer som jeg ikke ville ha kommet så lett inn i ellers. Vi er jo alle mennesker, og alt vi ser rundt oss er menneskeskapt. Hvis noen har kommet på noe, kan vel like gjerne jeg gjøre det samme? Det har alltid vært tankegangen min. Jeg har alltid vært fascinert av det å finne på nye ting, forteller Speare.

Den tankegangen førte til at reiseputa Speare AntiStress så dagens lys tidlig på 2000-tallet. Og det hele startet på Speare og konas bryllupsreise.

– På denne reisen irriterte jeg meg over én ting: reiseputa mi. Jeg syntes den var så dårlig, så da lagde jeg en ny. Jeg begynte å klippe og lime og lagde en form for prototype. I samarbeid med et selskap i Danmark utviklet jeg denne reiseputa. Det var en spennende periode, hvor jeg lærte utrolig mye.

De norske apotekene tok inn puta, og den ble blant annet også en del av sortimentet til et amerikansk selskap. I ettertid ser Speare på det hele som en solskinnshistorie.

– Samtidig lærte jeg at ingenting kommer gratis. Jeg ønsket selvfølgelig å bli mangemillionær på den puta, men det skjedde ikke, sier han og ler.

Sa først nei til Luksusfellen

For to år siden tok produksjonsselskapet Rubicon kontakt for å høre om Speare ville være ekspert i Luksusfellen. Da hadde han aldri sett det populære TV-programmet før.

– Jeg sa nei, sier Speare og smiler.

Rubicon sendte imidlertid over noen episoder, og etter å ha sett disse innså han at ekspertene virkelig prøvde å hjelpe deltakerne.

– Jeg fant ut at de fikk veldig god hjelp, og det i tråd med det jeg etterstreber som kliniker. Dermed sa jeg ja. Programmet ønsker å løfte frem deltakerne og deres ressurser, og få dem til å gjøre destruktiv atferd om til positiv atferd. Vi kan vise at de tidligere har gjort dumme valg, men også at de kan finne motivasjon til å endre seg og skape nye vaner. Vi prøver ikke å latterliggjøre folk. Å være ekspert i Luksusfellen innebærer en interessant og morsom ny rolle som psykolog.

Speare tror imidlertid ikke han hadde sagt ja som yngre kliniker.

– Da ville jeg vært redd for at pasientene skulle se én del av meg i én setting og en annen del av meg i terapirommet. Før jeg sa ja til Luksusfellen, innså jeg imidlertid at jeg er meg selv både i terapisettingen og på TV.

42-åringen tror likevel pasientene hans ble overrasket over å se ham på TV.

– Det var nok litt forstyrrende for dem helt i starten. Noen kommenterte at de satt hjemme, passivt og isolerende, og følte at de ikke hadde det bra. Så hørte de plutselig stemmen min, og tenkte «hva»??

Speare humrer.

– I etterkant har vi snakket litt om det, og jeg har sagt at jeg håpet det rykket dem ut av isolasjonen.

Ny rolle som psykolog

Innspillinga av hvert program tar en uke, og skjer der deltakerne bor. Speare og Luksusfellens andre psykolog, Cecilie Lynum, er med på tre-fire episoder hver i sesongen.

– Dette er noe man helt fint kan gjøre ved siden av annen type jobb. Likevel er all reisinga litt krevende med tanke på familieliv.

– Hadde du som ung psykologistudent trodd at du skulle bli medprogramleder i et TV-program?

– Nei, selvfølgelig ikke. Men hvis noen i 1994 hadde sagt at «nå har jeg vært inne i fremtiden og sett at du blir medprogramleder i et TV-program om psykologi», så hadde jeg kanskje tenkt at ja, det kan jeg forstå. Jeg hadde ikke blitt sjokkert, sier han Speare og smiler.
Deltakerne må først gjennom et grundig intervju med psykolog før de aksepteres som deltakere i Luksusfellen, og det er flere som blir avvist enn som kommer med.

Speare anbefaler andre som vil starte noe nytt i psykologien å prøve å finne ut hva de er litt bedre på enn alle andre.

– Hva er akkurat din spesielle egenskap? Ikke si opp jobben for å satse 100 prosent på sideprosjektet, sats heller litt forsiktig i starten. Innenfor den trygge rammen du allerede er i må du bruke tid til overs på dette prosjektet. Du kan ikke være lat. Lag et konsept du tror på og prøv å selg det inn. Først når du merker at prosjektet går bra, kan du satse for fullt og si opp stillinga di, sier Speare.

Han mener man må forsake noe for å få til dette.

– Alle som har lykkes med å få til veldig mye i dag har ofret noe, enten tid, penger eller familie. Vi psykologer skal selvsagt være svært bevisste på å ivareta nære relasjoner, men når man først er med familie og venner, gjelder det å være fullt og helt til stede.

Vi kan forandre oss

Det viktigste Speare har lært om mennesker i Luksusfellen, er at vi har mulighet til å endre oss.

– Folk som opplever å ikke ha ressurser til å håndtere utfordringer, fortsetter ofte med samme destruktive atferd i mange år. I Luksusfellen gir vi deltakerne for det første et ordentlig spark bak. Vi viser at vi virkelig tror på dem, og at de faktisk har tilstrekkelig ressurser til å for eksempel betjene gjeld. Deltakerne er superflinke! De endrer seg virkelig, og får til ting de tidligere aldri hadde trodd de skulle få til, sier han.

Speare har også observert noe viktig når det gjelder klinisk pasientbehandling:

– Endringsviljen, eller i hvert fall resultatene vi ser, er nesten større hos deltakerne i Luksusfellen enn hos mange pasienter som prater med psykolog alene på kontoret. Årsaken kan være nettopp at deltakerne vet at programmet skal offentliggjøres. De har ikke lyst til å møte slekt og bekjente i lokalmiljøet og si at de ikke fikk det til. Det skaper et positivt press om å ta tak i livssituasjonen – deltakerne blir sterkt motiverte til å gjennomføre tiltakene vi hjelper de med.

Det synes Robert Speare er veldig bra.

– Det er nesten sånn at jeg vil anbefale alle klinikere å få pasientene til å være veldig åpne i nærmiljøet om hvilken atferd de trenger å endre, og hva de er dårligst på, sier han avslutningsvis.