• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvorfor er du verdifull?

Fire sentrale ord dukker stadig opp i terapirommet. Det er frykten for å være dum, stygg, rar eller kjedelig. Like bak lurer gjerne følelsen av å ikke ha verdi, skriver Tormod Huseby.

INDRE VERDI: Vi må se på hva som ligger bak følelser av å ikke være av verdi. Vi påvirker hverandres følelse av å være til, hele tiden. Noen ganger i så stor grad at vi enten kan ødelegge eller redde hverandre, skriver psykiater Tormod Huseby. Foto: Aurora Nordnes.

Tormod Huseby

Sist oppdatert: 03.08.17  |  Publisert: 03.08.17

Forfatterinfo

Tormod Huseby

Tormod Huseby er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, med tilleggsutdannelse i kognitiv atferdsterapi. Siden 2000 har han drevet selvstendig praksis i Oslo. Han har tidligere skrevet boka Just like us, only more. I 2015 ga han ut Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv. Og i 2022 kom han med boka Er du stolt av meg, pappa? Om vår evige lengsel etter anerkjennelse.

Psykologisk.no publiserte et utdrag fra min bok Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv, da med tittelen «Hvorfor gjør avvisning så vondt?». Svært mange har lest denne teksten. Avvisning er et tema som engasjerer mange. Hvorfor?

Handlingene våre styres, etter min oppfatning, i stor grad av vår sterke frykt for å bli avvist av og utstøtt fra fellesskapet. Kanskje er det dette alt handler om: å kjenne at livet er verdt å leve fordi vi ikke er alene. Ensomhet forringer livet vårt, ikke bare fordi fellesskap er nødvendig for å få et fullgodt liv, men også fordi ensomheten oppleves som skambelagt. Vi spør oss selv: «Hva er det med meg som gjør at jeg ikke er verdig til å ta del i de andres liv?»

For å unngå ensomheten griper vi til strategier som kan være uheldige for oss. Der og da fremstår de som det beste valget for at vi skal føle oss verdifulle. For skammen over å bli avvist kan være ødeleggende. Avvisning kan oppleves som at vi ikke er likeverdige – eller ikke like verdige som før.

I boka The Lonely American: Drifting Apart In the Twenty-first Century hevder de amerikanske psykiaterne Jacqueline Olds og Richard S. Schwartz at ensomhet er et av de siste store sosiale tabuene i vår tid. Mange pasienter oppsøker psykiatere og psykologer bærende på merkelappen depresjon. Ofte dreier det seg om ensomhet. Forfatterne hevder at mens det er blitt mer sosialt akseptabelt i vår kultur å være deprimert, er det som om ordet ensom betyr at man er en taper.

Sliter med skam

Jeg blir lett glad i pasientene mine. De sitter foran meg og forteller om sin livssmerte og sin dødsangst, sine traumer og sin skam. Halvparten av dem som kommer, har en grunnleggende opplevelse av at det er noe skammelig ved dem. Denne litt diffuse skamfølelsen er ofte et uttrykk for at de føler seg annerledes, at det er noe galt med dem, at de har en defekt. Ofte preges de av frykten for å bli avslørt av andre – også av meg.

Det kan ta minst et år før det de faktisk skammer seg over blir satt ord på i en terapisituasjon. Noen deler det aldri. Jeg kan uttrykke min beundring for deres gode holdninger, empati og medmenneskelighet, og de svarer ofte: «Bare vent. Du vil oppdage at du tar feil. Og da vil du avvise meg – miste respekten for meg, kanskje ønske meg bort som pasient». Jeg vil se litt hva som ligger bak disse følelsene av å ikke være verdifull.

Pasientene som oppsøker terapi, kommer med ulike symptomer og ulike bestillinger. Jeg kartlegger alltid om de har såkalte «grunnleggende leveregler». Dette er mentale skjemaer som de ofte styres av, deres tanker, følelser og adferd.

Foruten «skam og defekter» og «mislykkethet», har mange pasienter skjemaene «selvoppofrelse», «underdanighet» – og svært mange altfor strenge og rigide «standarder» for hvor gode og vellykkede de må være for å bli godtatt av andre – og seg selv. Disse skjemaene oppstod i barndommen og ungdomstiden, og de kjemper for å overleve. Selv om de er destruktive, er det noe trygt og kjent ved dem. Dette kan være en forenklet, men god forklaring på hvorfor det er så vanskelig for oss å forandre oss.

Redselen for å bli dømt

Ofte har pasientene større problemer med kjæresteforhold enn med forhold til venner. Vennskap handler primært om tilhørighet, opplevelsen av å tilhøre en gruppe, mens kjæresteforhold i større grad utfordrer vår opplevelse av å være verdifulle. De gjenspeiler de intime forholdene våre i oppveksten, hovedsakelig innen den familien vi vokste opp i. I disse intime forholdene er det vanskeligere å ha på maske. De dypereliggende behovene og selvfølelsen vår blir sterkt utfordret: Er vi verdifulle? Er vi elskbare – er vi verdt kjærlighet? Disse spørsmålene blir konstant utfordret i parforhold. Vi frykter å bli avslørt som ikke bra nok, å bli avvist.

Fire sentrale ord dukker stadig opp i terapirommet. Det dreier seg om opplevelsen av eller frykten for å være henholdsvis dum, stygg, rar eller kjedelig. Ordene er sterkt knyttet til vår moderne skam. Skam er jo opplevelsen av å være feil. Skyldfølelse derimot dreier seg om opplevelsen av å gjøre feil. Dumhet er noe vi frykter sterkt, å ikke være attraktiv er også fryktskapende. Vi skal være flinke, intelligente, prestere og se bra ut, og for all del ikke ha et kjedelig liv.

Vår kultur sies å være overfladisk. Fellesskapsfølelsen er i ferd med å forvitre. Konkurransesamfunnet vårt, spesielt den yngre generasjonen – gjerne kalt «generasjon perfekt» – hyller individuelle prestasjoner. I vår tid skal vi mestre så mye, kunne så mye, være så mye og bety så mye. Vi er i ferd med å glemme hva et menneske egentlig er, en «human being» og ikke en «human doer». Psykoterapeuten Alexander Lowen har skrevet en bok med den treffende tittelen Tør vi leve? Han fremhever at de dominerende verdiene i kulturen vår er makt og fremskritt. Lowen sier at det moderne menneskets skjebne i dette samfunnet er å være redd for livet. Man er forpliktet til å gjøre suksess, ikke til å være menneske.

En pasient som går i terapi, opplever det ofte som å bli bedømt. Å bli bedømt oppleves litt skummelt; det kan føre til å bli dømt framfor å bli anerkjent som den man er: En ytre sett «vellykket» kvinne forteller om siste dagers «utagerende» seksualitet. Hun spør meg om hun er et dårlig menneske. Jeg svarer at jeg har til gode å anse pasientene mine som dårlige mennesker.

Følelsen av å være uverdig

Jeg liker godt gestaltterapeutenes begrep «kreative løsninger». Livet er ikke for amatører, vi streber alle med å mestre livet vårt. Men handlingene våre er ikke nødvendigvis hensiktsmessige og bra for oss, heller ikke for våre medmennesker. Ofte er slik adferd bestemt av våre grunnleggende leveregler. Og de kjemper som sagt for å overleve – paradoksalt nok er de trygghetsskapende i sin gjenkjennbarhet.

En ung kvinne sier etter et halvt års terapi: «Tormod, du er så lite dømmende». Vi diskuterer så hvorfor hun fremhever akkurat dette aspektet i relasjonen vår. Gjennom oppveksten i en svært religiøs familie hadde hun blitt innprentet at Gud hadde det avgjørende ordet. Slik hadde hun mistet foreldrenes direkte autoritet og kjærlighet. Guds ord, menighetens fortolkning av dem, var avgjørende. Hun hadde opplevd egenverdi ut fra hvordan hun praktiserte Guds ord. Og bak adferden hennes truet en dom – evig fortapelse framfor evig liv. Slik pasienten opplevde barndomshjemmet, slik orienterte hun seg i verden. Hennes hovedproblem var konstant grubling over hva hun gjorde og sa i samspill med andre, om det var venner, familie eller kolleger. Hun fryktet å bli dømt som ikke bra nok – uverdig andres kjærlighet.

Skammens kjerne er, som hos denne pasienten, den smertefulle følelsen av å være uverdig. Den handler om opplevelsen av å måtte kjempe for kjærlighet og tilhørighet – å være verdifull.

Et minneverdig møte

Noen møter med pasienter er spesielt minneverdige. Følgende seanse kan illustrere utsagnet om at den eneste feilen en psykoterapeut kan gjøre, er å undervurdere betydningen de har for pasientene. I møte med pasientene ligger en stor mulighet for å hjelpe dem til å føle seg elsket og verdifulle.

Catherine, følgende pasient, hadde opplevd omsorgssvikt og misbruk av foreldrene sine, og hun slet med mistillit til andre og mindreverdsfølelse. Denne timen hadde hun nettopp fortalt om hvor redd hun var i oppveksten på grunn av morens konstante invasjon og farens seksuelle overskridelser: «Men noe har skjedd med meg, jeg har forandret meg. Jeg har latt deg komme nærmere meg. Du har behandlet meg bra, du har tillatt meg å være liten. Jeg har trengt det».

For første gang så jeg at Catherines ansikt var mykt, og hun hadde lent seg bakover i stolen. Hun gråt sjelden i timene, men nå kunne jeg høre en stille gråt. Jeg spør om hun føler seg bra. Catherine ser intenst på meg og svarer at det ikke later til at jeg forstår hva som skjedde på venterommet forut for timen. «Da du kom for å hente meg der, hilste du som vanlig på meg på en hyggelig måte. Så gjorde du noe jeg ikke har sett deg gjøre før. Du la merke til noe søle på gulvet fra en annen pasient, tørket det raskt opp og la det i søppelbøtta. Du viste at du ikke var arrogant – at du ikke var bedre enn meg».

Jeg forstod nå at det var handlingene og ikke ordene mine som uttrykte at vi var likeverdige. Hun hadde opplevd at hun i morens øyne hadde verdi kun i kraft av å være «slaven» hennes. Jeg var ikke lenger en lege hevet over henne, sa hun, men en som henne, en som kunne gjøre manuelt, til og med «skittent» arbeid. Jeg tenkte på ordene til Thomas av Aquinas, som sa at det ikke er ordene, men handlingene våre som er kjærlighet.

Vikingfilosofi

Dypere og mer gjensidig glede oppstår når vi lener oss tilbake og tar inn hverandres liv med større fordomsfrihet. Dette kan neste lille historie illustrere. Den viser først og fremst hvor stor betydning vi kan ha for andre bare ved å ta dem imot som de er.

På slutten av 1970-tallet bodde jeg i en studentby i Oslo. Der delte jeg gang, bad og kjøkken med fire andre studenter. En hvit sørafrikaner flyttet inn. Dette var under apartheidtiden, og han ble fordømt av noen av de andre studentene. Jeg likte ham, dessuten trengte også jeg å se at verden ikke var svart-hvit. Han var jo i stor grad et produkt av sitt samfunn – som jeg. Jeg utfordret ham med mine synspunkter, men alltid med respekt for hans holdninger og hans historie.

Trettifire år etter at vi skiltes ad fikk jeg en e-post fra ham via LinkedIn, det profesjonsbaserte nettverket. Han hadde nå en ledende stilling i næringslivet – med stor innflytelse på landets ledere. Han takket meg varmt for tiden vi hadde hatt sammen i Oslo og uttrykte hvor mye vennskapet vårt hadde betydd for ham gjennom årene. På bakgrunn av dette hadde han utviklet det han kalte sin «vikingfilosofi», basert på «ydmykhet, aksept og autentisitet». Denne hadde han hatt stort utbytte av. Han håpet at han selv hadde fungert som en god venn for andre «tapte sjeler», skrev han videre. I en senere e-post presiserte han sitt «Viking Creed»: «Do what is right and fear no-one. This creed embodies the world for me.»

På nettet skjønte jeg via andres rosende omtale av ham at han ikke ville ha eget kontor eller reservert parkeringsplass. Begrunnelsen var at han ville unngå unødvendig avstand til medarbeiderne sine. Med andre ord likner denne beskrivelsen på opplevelsen Catherine hadde av likeverdighet.

Å bli mottatt som vi er

Jeg lar disse historiene illustrere hvor viktige vi er for hverandre, og at vi ikke alltid vet hva påvirkningen vi har på andre kan resultere i. Den danske filosofen Knud Løgstrup skriver at «i ethvert møte holder vi en bit av andre menneskers liv i våre hender».

Vi påvirker hverandres følelse av å være til, hele tiden.

Dette innebærer at vi påvirker hverandres følelse av å være til, hele tiden. Noen ganger i så stor grad at vi enten kan ødelegge eller redde hverandre. Dette påvirker igjen hvor verdifulle vi føler oss. For når andre mottar oss som vi er, bygges og styrkes selvfølelsen vår.

Så, til slutt et spørsmål jeg lurer på om du tør du spørre deg selv: Hvorfor er DU verdifull?

Deler av denne teksten bygger på de to bøkene Alene naken og Just like Us, only More (se kilder).

Kilder

Huseby, T. (2007). Just like Us, only More. Stories of Survival – From the Psychotherapy Room. Oslo: Kolofon.

Huseby, T. (2015). Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Oslo: Cappelen Damm.

Lowen, A. (1983). Tør vi leve? Oslo: Universitetsforlaget.

Løgstrup, K. E. (1999). Den etiske fordring. Oslo: Cappelen.

Olds, J. & Schwartz, R. S. (2009). The Lonely American: Drifting Apart in the Twenty-first Century. Boston, MA: Beacon Press.

Young, J. L. & Klosko, J. S. (2008). Gjenvinn livet ditt. Oslo: Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Redaksjonen anbefaler

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025