Lisa Vivoll Straume (39) fra Harstad er nummer to ut i Psykologisk.nos nye serie om entreprenørene i norsk psykologi. Grunnleggeren av Mind AS i Trondheim har spesialisert seg på å gjøre forskning om til praktiske metoder innenfor leder- og organisasjons­utvikling.

Straume ble kjent som lykkeforsker for hele Norge i 2014, da hun ledet NRK-programmet «Oppdrag lykke». Hun har doktorgrad i positiv psykologi fra NTNU og er en av landets fremste på feltet. Mind har blitt kåret til gasellebedrift to ganger og teller i øyeblikket syv ansatte.

Institusjonsjobb fikk stor betydning

Lisa Vivoll Straume har i dag det faglige ansvaret for alt Mind leverer. Inspirasjonen til å starte opp noe som dette kom tidlig. Under psykologistudiet i Tromsø jobbet hun mye på en institusjon for akuttplassert barn og ungdom, noe som kom til å forme henne.

– Her hadde jeg mitt første møte med begrepet utredning, og jeg så hvor sterkt fokus vi hadde på feil og mangler. Vi måtte fikse og reparere, og vi var bevisst på hvor dårlige prognoser ungdommene hadde. Jeg kom godt inn under huden på denne delen av systemet, sier Straume.

Hun ble snart nysgjerrig på positiv psykologi, et perspektiv professor Joar Vittersø ved UiT – Norges arktiske universitet introduserte henne for. Han har forsket på tematikken i over 30 år. Positiv psykologi vektlegger styrkene våre og det som fremmer livskvalitet.

– Jeg ble godt kjent med ungdommene på institusjonen, og så hvor mange styrker og ressurser som bodde i dem. Det ble gjort veldig mye bra her. Likevel var det tydelig at noe manglet, etter min mening. Det var lite fokus på alle styrkene og ressursene ungdommen viste når vi etablerte tillit og kontakt, og når de fikk holde på noe de ble oppslukt og engasjert i.

For Straume ble dette et viktig spor å følge. Men tidlig på 2000-tallet var det ennå lite forskning på området. Hun dro derfor til Trondheim og NTNU for å forske på den mentale ressursen flyt – opplevelsen av å bli så oppslukt og engasjert i noe at man glemmer tid og sted. Prosjektet ledet videre til en doktorgrad om ulike dimensjoner ved et godt og velfungerende liv.

– Viktig å dele kunnskap

Ved siden av den akademiske karrieren hadde Harstad-kvinnen en sterk trang til å jobbe tett på mennesker og formidle positiv psykologi. Hun ble kontaktet av bedrifter og holdt stadig flere foredrag.

– Jeg fikk erfare at forskning og praksis er to veldig ulike verdener. De snakker ulikt språk og måler suksess på veldig forskjellige måter. I næringslivet skal teoriene og forskningsfunnene fungere i praksis, ellers er de ikke verdt noenting. I akademia er du verdt det du publiserer. Det kan hindre deling og samarbeid, sier Straume.

Etter hvert fikk hun mer og mer lyst til å finne eller skape et miljø med folk som brant for den samme faglige tematikken som henne og hadde de samme verdiene – om å dele, formidle og hjelpe. I 2009 møtte Straume Rune Sagør. Det sa full klaff.

– Jeg tenkte «der er du», sier hun og ler.

– Rune er ti år eldre enn meg, hadde gründet før og hadde erfaring og kunnskap om næringslivet som jeg manglet. Vi var veldig komplementære, fortsetter Straume.

De brukte nesten et år på å berede grunnen før de etablerte Mind sammen, og i dag er Sagør medeier og daglig leder i Mind. De tre første årene holdt selskapet til på Innovasjonssenteret på Gløshaugen, en inkubator for spin-off-bedrifter fra NTNUs forskning.

Brukte positiv psykologi på TV

Minds profil «fra forskning til praksis» er i stor grad bygget opp rundt det faglige.

– Vi skal være gode på å gjøre egen og andres nyere forskning om til praktiske øvelser og metoder ledere og medarbeidere kan bruke for å være i den gode utviklinga de trenger å være i. Primærkundene våre tilhører næringslivet. Vi er nådeløse på det faglige området, og bruker mye tid og penger på faglig oppdatering, sier Straume.

De to medeierne brukte tid på å finne ut hvem som skulle være Minds hovedkunder, noe Straume er glad for i dag. De hadde verktøy og kompetanse som var svært relevant for privatpersoner, men bestemte seg altså for å gjøre næringlivet til hovedkunde.

– Et av gründerrådene jeg plukket med meg på NTNU, var at man ikke bør gå bredt ut og selge tjenester og produkter til alle – selv om alle kan ha nytte av dem. Man bør være fokusert på hvilken målgruppe man henvender seg til, forteller Straume.

I 2014 var psykologi-gründeren programleder, faglig ansvarlig for innholdet og veileder for deltakerne i «Oppdrag Lykke» på NRK 1. Her gjorde Straume deltakernes liv bedre ved å bruke teknikker fra positiv psykologi.

– Etter «Oppdrag Lykke» var det vanvittig mange som tok kontakt. Vi kunne ha benyttet oss av muligheten til å gjøre business på dette, på å ta privatmarkedet. Men vi forble veldig tro mot selskapets strategi og tankegangen om at vi skulle bygge opp det vi hadde begynt på sten for sten.

På flyet med dårlig samvittighet

Straume mener gründertilværelsen er en fin arena for de som får energi av det de jobber med.

– Som gründer bør man fullt og helt brenne for det en driver med, hvis ikke anbefaler jeg det ikke. Å være gründer er nemlig en livsstil. Det er utfordrende for de nærmeste, som må leve med det de også. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som støtter meg fullt ut på dette, sier hun.

– Men roer det seg ikke litt ned etter de første årene?

– Nei, svarer Straume kontant, før hun fortsetter:

– Det er hardt arbeid hele tida. Jeg har hatt noen erkjennelser etter at sønnen min, som nå er 11 år, ble født. Rett etter at jeg var ferdig med mammapermisjon, skulle jeg begynne å reise mye igjen – noe jeg elsker. Jeg husker jeg satt på flyet og tenkte «jeg kan ikke sitte her med dårlig samvittighet. Da blir jeg utslitt». Enten måtte jeg slutte å reise, eller så måtte jeg finne en måte å leve godt med at det var et riktig valg for meg å jobbe mye. Jeg valgte det siste. Det er viktig å ha et bevisst forhold til slike valg, for de må man ta igjen og igjen.

Hun beskriver seg selv som en ganske pragmatisk person som ikke dveler ved så mye.

– Jeg er trygg på at tida jeg tilbringer med familien er mer enn god nok. Men hadde jeg ikke hatt den familien jeg har, ville jeg nok blitt en ganske ufyselig person, for da kunne jeg nok jobbet hele døgnet. Det er sikkert ikke bra. Man trenger korreksjoner og noen som holder en litt på stø kurs, sier Straume og smiler.

Hun mener de som drømmer om å kommersialisere psykologifaget, bør tenke over den vanskelige overgangen mellom fag og virkelighet.

– Det er fort gjort å bli for enkel i forenklingen, eller for standhaftig på det teoretiske. Jeg anbefaler også å gründe sammen. Mange tanker som høres kloke ut i eget hode, er ikke lenger så kloke når man setter ord på dem, sier hun.

Fortsatt sulten på vekst

Harstad-kvinnen gjør av og til forskingsprosjekter utenom jobben i Mind. Hun ble nylig valgt som styremedlem i det europeiske nettverket for positiv psykologi, ENPP, og vil bidra til å profesjonalisere driften av foreninga.

– En av sakene vi skal jobbe med er sertifiseringstrenden som nå begynner å dukke opp overalt. Vi er litt bekymret for at positiv psykologi skal havne i «coaching-fella», altså at man kan bli sertifisert ved å ha noen helgekurs – uten å ha noen faglig bakgrunn. Vi kommer til å utforme felles kriterier for hva slags faglig bakgrunn man bør ha, og hva som skal ligge i det å utøve positiv psykologi for at det internasjonale forskningsfellesskapet skal kunne godkjenne det.

Straume sier at Mind fortsatt er sulten på vekst, og hun ser etter flere som kan vokse sammen med dem.

– Det har ikke vært lett å rekruttere noen som både har faglig fundament og er sterke på formidling. Vi har lyst til å nå ut til hele verden, visjonen vår er å skape endring.

– Hvorfor mener du positiv psykologi har en viktig plass i samfunnet?

– Fordi det ikke er nok å bare tenke at man skal ta bort risikofaktorer for å unngå noe. Positiv psykologi handler ikke om å gå fra minus til 0, men fra 0 til pluss. Der må jeg støtte meg på den amerikanske psykologen Abraham Maslow, som sa at psykologien skal være en vitenskap for alle. Alle har sitt de strever med eller trenger å være i utvikling på, sier Straume engasjert.

Hun tror positiv psykologi er svært viktig for samfunnsøkonomien, og for barn og unge.

– Å jobbe styrkebasert er mer enn å bare unngå risikofaktorene. OECD har «wellbeing» på tredjeplass over bærekraftmål for 2030. Hvis vi skal bygge et bærekraftig samfunn i alle ledd, må vi også fremme det som må være til stede i folks liv for at de skal leve godt og fungere godt, og ikke bare ta bort det som hemmer.

Lisa Vivoll Straume beskriver det som fantastisk artig å følge opp den faglige utviklinga i Mind, på tross av at det er en krevende øvelse.

– Samholdet i kollegiet inspirerer til å gjøre det som kreves. Det Mind var og har blitt, hadde jeg aldri klart uten Rune. Og han hadde mest sannsynlig ikke klart det uten meg, sier hun og humrer.