• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Erting – det sjette kjærleiksspråket?

Eg vil heller ha ei humoristisk overdriven salve om kor dumt eg nett har oppført meg, enn all verdas empati-innpakka konstruktiv kritikk, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

ERTING: Gary Chapman identifiserte fem kjærleiksspråk hjå sine par. Dei er fysisk kontakt, anerkjennande ord, tid saman, gåver og tenester. Eg liker eit sjette kjærleiksspråk – godlynt og gjerne litt finurleg erting, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Illustrasjon: ant / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 10.05.17  |  Publisert: 09.05.17

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

I boka Kjærlighetens fem språk formidlar den amerikanske teologen Gary Chapman teorien om at vi alle har éi favorittform for kjærleik, som vi opplever som ekstra kraftfull og overtydande. Upraktisk nok varierer denne favorittforma frå individ til individ, og gitt at desse språka er relativt likt fordelt, har vi då berre 20 prosent sjanse for å finne ein partnar med same favorittkjærleiksform som vi sjølve har. Eller for å snu på flisa: Det er 80 prosent sjanse for at vi finn ein partnar med ei anna favorittform for kjærleik. Finn vi ikkje tidsnok ut av dette, risikerer vi å hamne i eit uføre der vi fånyttes trur vi gir og gir kjærleik – ut frå dei aller beste intensjonane, og ikkje sjeldan i den kjærleiksforma vi sjølve føretrekkjer. I verste fall opplever vi også at vi ikkje får noko attende, fordi det vi får av partnaren, ikkje fell innanfor vår (ofte umedvitne) definisjon av ekte kjærleik.

Dei kjærleiksspråka Chapman identifiserte hjå sine par, var fysisk kontakt, anerkjennande ord, tid saman, gåver og tenester. Dei fleste av oss kan setja pris på at partnaren gir av alle desse formene, men Chapman sin påstand er altså at kvar av oss har éin særleg favoritt, og om vi ikkje får kjærleik på det språket, vil vi oppleve at det er noko som manglar. Ein strålande videoillustrasjon av dette poenget finst på nettsida Folkom.no.

Eg er begeistra for Chapman si bok, og det same er millionar av par verda over. Konklusjonane hans passar dessutan veldig godt inn i John Gottman si forsking på parforhold. Eg har likevel tenkt at også John Gottman, slik eg frå utsida har tolka han som person, ville nikka attkjennande til det neste kjærleiksspråket eg tek sjansen på å introdusere, og som det kanskje ikkje var like lett for Chapman å finne hjå par med samlivsproblem. Gottman si forsking tyder også på at dette mogelege sjette kjærleiksspråket i ein del tilfelle først kan fungere om parforholdet har visse andre grunnleggande styrker.

Ei humoristisk overdriven salve

La meg koma til poenget: Mitt forslag til eit sjette kjærleiksspråk – det som smeltar meg totalt når eg blir utsett for det – er rett og slett erting. Eg var freista til å kalle det «humor», men det ordet famnar for vidt. Humor kan vera så mangt, og mykje humor opplever eg slett ikkje som kjærleiksfull. Så eg valde ordet erting. Godlynt og gjerne litt finurleg erting. Ikkje narring, for eg liker ikkje å bli lurt. Eg er heller ikkje spesielt glad i å bli mobba, så til eventuelle overstrøymande kjærleiksfulle nettroll der ute: De treng ikkje anstrenge dykk for mi skuld!

Min personlege definisjon av kjærleiksfull erting omfattar både blid småerting og saftig overdrivne påpeikingar av feil og manglar – påpeikingar som treffer meg midt i fleisen, og som på trykk vil kunne forvekslast med grove fornærmingar, men som i sine naturlege omgivnader rett og slett gjer meg yr og lykkeleg, trass i innhaldet! Eg vil tusen gonger heller ha ei humoristisk overdriven salve om kor mislykka hårsveisen min vart etter siste frisørtime eller kor dumt eg nett har oppført meg, enn all verdas empati-innpakka konstruktiv kritikk. (På tide med ein takk til min gamle klassekamerat Ståle, forresten, som i 1982 kontant kom med følgjande analyse etter at eg for første – og siste! – gong tok permanent: «Haha! Krølltanga til fru Wang har løpt løpsk!»)

Det er mogeleg eg aldri har vakse frå ungdomsskulevarianten av kjærleiksuttrykk, den som i ordtaksform ofte blir representert ved «Det startar med snøballkast og endar med bleievask», men eg blir mykje meir konstruktiv og læreviljug av å få ei saftig overdriven skildring av kor dumt eg har oppført meg, enn av forsiktig, tilsynelatande omsynsfull ymting. Aller verst synest eg det er om poenget omtrent ikkje er til å identifisere, innbaka som det er i forsikringar om at eg naturlegvis har mange fleire gode enn dårlege sider.

Eit tydeleg banalitetsvarsel

Eg er – og det er å vinne i livet sitt lottospel – så uendeleg heldig at eg har ein livspartnar som har oppfatta kva som er kjærleiksspråket mitt, og som dagleg leverer naudsynte dosar av det eg treng mest. Vi er svært ulike på andre område i livet, og det har vore nok av kriser i parforholdet på grunn av dei skilnadene, men er det éin ting som meir enn noko anna gjer at eg ikkje kan gi slepp på dette stabeistet av ein ektemann (ja då, han trur han er svært fleksibel!), er det desse daglege dropane med skråblikk og erting.

For å gi litt kjøt på beinet må lesaren gjerne få nokre døme, men fyrst etter at eg har gitt eit tydeleg banalitetsvarsel: Dette er SMÅTT! Dei som har banalitetsallergi, må derfor gjerne stoppe lesinga her, om dei ikkje for lengst har gjort det. Men for meg (og Gottman har sannsynleggjort at lova om dei små tinga også gjeld generelt for parforhold) er det desse små, gode kvardagsaugeblikka som ber parforholdet i det lange løp. Så her kjem det: Det sjette kjærleiksspråket, erting, i Teigen & Teigen-varianten:

Kjærleiksfull erting omfattar både blid småerting og overdrivne påpeikingar av feil og manglar.

Døme 1: Scene frå frukostbordet, der vi denne dagen har heile to aviser pluss Bondebladet å fordjupe oss i. Det er lite prat, fordi eg sjeldan er klar for prat før godt etter eit par solide koppar aktiverande varm væske. Eg har gjort meg ferdig med Bondebladet (det er velsigna liten konkurranse om å lesa det). Mannen min les i den eine avisa, og den andre ligg på bordet. Han stør olbogen sin lett på det eine hjørnet av den som ligg på bordet. Eg legg frå meg Bondebladet og tar – umerkeleg, trur eg – armen fram og klyper tak i avisa som ligg der, og som altså ingen les i nett no. Eg drar lett i den, men merker til mi store overrasking at den sit bom fast. I eit halvt sekund er eg totalt i villreie, før mynten fell ned og eg bryt ut i lått, samstundes med at mannen min kikkar fram bak avisa si, med eit blikk breiddfullt av erting.

Døme 2: Dialog, denne gong ved middagsbordet. Ein naudsynt bakgrunn for å forstå poenget er at eg ikkje er verdas mest lyttande og empatiske partnar, og det er noko mannen min har fått med seg. Men han veit også at eg prøver å kompensere, og eg prøver å leva meg inn i hans verd når eg hugsar på det. Denne dagen kom eg på noko han hadde fortalt, som plaga han, og eg fann ut at tida var inne for eit empatisk framstøyt, basert på det at vi sat og togg i oss kjøt, noko som kan vera skummelt på visse måtar:

Eg: No er det lenge sidan du har bite deg i kinnet!
Han: Ja, eg har byrja å skyte meg i foten i staden.
(Er det rart eg smeltar?!)

Døme 3: Mi hemn. Det er vanskeleg for meg å ikkje la mitt eige kjærleiksspråk gå ut over andre, og då særleg ut over den næraste eg har. Heldigvis er dette språket også svært langt oppe på lista til mannen min, så det går som regel bra, noko eg er svært takksam for. (I slike stunder kan det til og med vera at eg i rein begeistring seier til han: Det finst ikkje maken til deg! Og han kan finne på å svare: Ikkje til deg heller. Der er vi like!) Igjen er det mat i sentrum, denne gong ikkje usannsynleg at Fjordland er involvert, for eg har putta noko i mikroen, og dette er blitt ferdig oppvarma medan eg dreiv på med noko anna. Mannen min sit ved bordet, med ryggen til meg og mikroen. (Og for å avslutte dette innlegget om det sjette kjærleiksspråket i ein ekstra romantisk tone, slår eg no om til diktform.)

Kjøkenkjærleik

Han: Eg slo av mikroen, maten din var ferdig.
Ho: Å – tusen takk!
Han: Ja, eg gjorde det berre for å sleppe å høyre desse plinga!
Ho går bort og kysser han i nakken. Den er varm.
Ho: Ja, eg gjorde det berre for å varme lippene mine.

Kjelder

Chapman, G. (1998). Kjærlighetens fem språk: Hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i. Oslo: Lunde forlag. (Engelskspråkleg original publisert 1994.)

Folkom (2016, 26. juli). Folk om ferieforholdet. Episode 18. Hva er DITT kjærlighetsspråk? Folkom.no.

Gottman, J. M. (2011). The science of trust. Emotional attunement for couples. New York, NY: Norton.

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025