• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Søsterkjærlighet

Du ville sannsynligvis ikke ha valgt samme mann til din søster som til deg selv, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

SØSTRES PARTNERVALG: Vår studie tyder på at søstre vil ha en sexy mann til seg selv og en ansvarsfull mann til sin søster, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Richard Ricciardi / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 24.04.17  |  Publisert: 24.04.17

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Det er usikkert om kvinner gjennom evolusjonshistorien har kunnet påvirke hvem deres søster ble sammen med. Det er også usikkert om de har hatt noen innflytelse på hvem de selv ble sammen med. På tross av dette viste jeg i forrige spalte, som handlet om mor–datter-konflikt omkring datters partnervalg, at selv en minimal innflytelse på hvem man blir paret med kan være av stor betydning. Om det i det hele tatt var mulig å påvirke valg av egen eller søsters partner, burde man derfor bry seg.

I tillegg har man her å gjøre med et konkurranseaspekt. Det er kanskje begrenset med aktuelle langtidspartnere, i hvert fall ideelle kjærester. I en slik situasjon ville det å skaffe seg selv de beste og viktigste trekkene være vesentlig for egen evolusjonær reproduktiv suksess. Men dersom genetisk konflikt ligger til grunn for disse preferansene, bør man velge strategisk ut ifra ulike preferanser for ens søster og for en selv. Heri ligger vel en rik kilde til familiekonflikter, som i liten grad har blitt gjort til gjenstand for undersøkelse. Kan vi predikere hvilke menn kvinner ønsker at dere søster skulle velge og hvem de helst vil ha selv, i langtidsforhold?

Velger ansvarsfull mann til søster

Det jeg hevder er at akkurat den samme logikken gjelder for søstre som ved mor-datter konflikt. Mødre og døtre er like genetisk like som søstre av samme mor og far, altså 50 % like. Dersom en søster kunne sikre seg direkte goder fra mannen til søsteren, samtidig som hun skaffet gode gener til seg selv, kunne dette dermed beskrive en vinn–vinn-situasjon for henne. For mødrene, spesielt om de fremdeles kunne få barn, ville det at datteren skaffet familien ressurser være mer opplagt, kanskje.

Det at døtrene i større grad satser på sexy enn ressursgivende trekk når de velger på egne vegne, er kanskje mindre opplagt. Det var likevel dette Robert Biegler og jeg fant i vår undersøkelse av mødre og døtre. Så blir spørsmålet: Finner vi det samme for søstre når de velger for seg selv og for sin søster? Det å velge for seg selv er jo nettopp det døtrene gjorde i forrige undersøkelse. Å velge for sin søster er ligner det mødrene gjorde da de valgte for sin datter.

279 kvinner, som alle hadde søstre, vurderte de samme 133 egenskapene som mødre og døtre hadde vurdert i den første studien vår. Det er viktig å understreke at det i utgangspunktet er stor enighet omkring hvor viktige de fleste enkelttrekkene er. Før vi går videre, må vi dvele litt ved en metodologisk problemstilling. I mor–datter-undersøkelsen vurderte de trekkene for idealmannen hver for seg, men begge for datterens ideelle langtidspartner. I den sammenhengen var det enorme samsvaret mellom mødre og døtre i prioritering av trekkene påfallende. En tilsvarende sammenheng, om den først hadde blitt observert i dette datasettet, kunne lett ha blitt tilskrevet det at søstrene vurderte idealpartnere både til seg selv og sin søster. Altså er ikke vurderingene uavhengige, slik de var i den første undersøkelsen. Nå vet vi allerede at kvinner vurderer forskjellig trekk nokså likt, uansett om de velger partner til en ung kvinne som mor, som søster eller for seg selv selv.

Hvor er så forskjellene? Rundt tyve trekk var prioritert signifikant høyere av kvinner da de vurderte sin egen fremfor søsters ideelle langtidspartner. Dette inkluderer blant annet de følgende egenskapene: Kåt, forførende, lidenskapelig, sexy, drømmende, og søt. Andre egenskaper inkluderer seksuelt tilfredsstillende og den spennende «Young Male Syndrome»-kombinasjonen av vill, uredd, dumdristig og spenningssøkende. Merk at alle disse egenskapene signaliserer maskulinitet og indirekte gode gener.

Kvinnene prioriterte særlig tre egenskaper høyere for søsterens ideelle langtidspartner enn for sin egen ideelle langtidspartner: Ansvarlig, fornuftig og grensesettende. Hvorfor man selv vil ha en vågal og sexy mann, mens søsteren skal ha en fornuftig, ansvarlig og grensesettende mann kan kanskje forklares med andre teorier enn vår. Men dette var jo det vi forventet ut i fra genkonfliktteorien vår.

Vil ha sexy partner selv

Det avgjørende spørsmålet er likevel: Finner vi det samme mønsteret som hos mødre versus døtre? Dette var jo grunnen til å studere søstrene. Svaret er ganske enkelt ja. Generelt er det en svært høy korrelasjon mellom effektstørrelsene på forskjellene mellom søstres og mødre-døtres vurderinger av egenskapene (r = 0,56). Det at vurderingene ikke var uavhengige kan ha medført at forskjellene for søstre ikke var like store som for mødre og døtre. Det kan jo også bety at det var en viss effekt av enten kohort eller generasjon. Men den svært høye korrelasjonen tilsier at funnene fra mor–datter-studien er reprodusert og ikke var bare en generasjonseffekt.

Konklusjonen er rett og slett at man ønsker en mer sexy partner for seg selv enn for søsteren sin, når man vurderer den ideelle langtidspartneren for begge. Metoden la ikke tilrette for konkurranse, slik at det man tilbød søsteren sin var knyttet til hva man valgte selv. Man kunne derfor gjerne ha vært sjenerøs, og raust tilbudt søster en heit «hunk». Det var faktisk ikke noe konkurranse innad mellom trekkene heller, slik enkelte metoder av og til legger opp til. Man kunne derfor ha gitt alle trekkene høye skårer for begge idealmennene. Det gjorde man heller ikke. Det er derfor verdt å merke seg at det ikke bare handler om at døtrene i den første studien og søstrene i denne studien velger sexy for seg selv.

De valgte også å nedprioritere trekk som kunne gitt flere direkte ressurser. Dette mønsteret, med mer vekt på gode gener eller sexy trekk (indirekte ressurser) for egen partner og mer direkte ressursgivende trekk for søsters partner gjenspeiler derfor våre opprinnelige funn fra mor–datter-undersøkelsen.

Kvinnene ønsket en mer sexy partner for seg selv enn for søsteren sin.

I fremtidig forskning er vi spent på å oppdage om det er slik at behovet for gode gener som sier noe om evnen til å motstå sykdom eller direkte ressursgivende trekk som kan være mer nyttig i hardere økonomiske tider. Moderne Norge har både svært få smittsomme og farlige sykdommer og de fleste har i tillegg helt grei økonomi. Det kan derfor hende at våre funn ville blitt enda tydeligere dersom det økt fare for smitte, eller mindre tydelige i økonomiske nedgangstider.

Vi vet jo ikke at vår teori om genetisk konflikt er den rette forståelsesrammen. Men vi har i det minste med denne oppfølgingsstudien avklart at de originale mor–datter-funnene ikke primært skyldes kohort- eller generasjonseffekter. En annen spennende side ved forskningen er selvsagt at det virker som at selv i Norge er familiemedlemmer, i hvert fall kvinnelige familiemedlemmer, opptatt av spesifikke sider ved unge kvinners partnervalg. Her ligger en potensiell kilde til konflikt.

Kilder

Apostolou, M. (2007). Sexual selection under parental choice: The role of parents in the evolution of human mating. Evolution and Human Behavior, 28(6), 403–409. doi:10.1016/j.evolhumbehav.2007.05.007

Biegler, R. & Kennair, L. E. O. (2016). Sisterly love: Within-generation differences in ideal partner for sister and self. Evolutionary Behavioral Sciences, 10(1), 29–42. doi:10.1037/ebs0000060

Kennair, L. E. O. & Biegler, R. (2016). Conflicting tastes: Conflicts between female family members in choice of romantic partners. I M. L. Fisher (red.), The Oxford Handbook of Women and Competition. New York, NY: Oxford University Press.

Perilloux, C., Fleischman, D. S. & Buss, D. M. (2008). The daughter-guarding hypothesis: Parental influence on, and emotional reactions to, offspring’s mating behavior. Evolutionary Psychology, 6(2), 217–233.

Trivers, R. L. (1974). Parent-offspring conflict. American Zoologist, 14(1), 249–264. doi:10.1093/icb/14.1.249

Wilson, M. & Daly, M. (1985). Competitiveness, risk taking, and violence: The Young Male Syndrome. Ethology and Sociobiology, 6(1), 59–73. doi:10.1016/0162-3095(85)90041-X

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                                      Dødens psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Angsten er en djevelsnare!

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Monologiske mennesker

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Frenologi: Den gangen folk trodde hodeskallen var nøkkelen til psyken

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023