• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Ikke et fullverdig liv, Sterri?

Det er nær umulig å ikke ta det personlig når Aksel Braanen Sterri skråsikkert definerer personer med Downs syndrom inn i en liten livskvalitetboks fylt av ukomfortabel misære og mislykkethet, skriver Randi Ødegaard.

MOR OG SØNN: Kan det være at vi per i dag ikke vet hva personer med Downs syndrom er i stand til, rett og slett fordi vi ikke evner å møte dem fordomsfritt? Randi Ødegaard reiser spørsmålet i sin reaksjon på uttalelser fra kommentator Aksel Braanen Sterri. Portrettfoto: Hans Jørgen Brun.

Randi Ødegaard

Sist oppdatert: 19.04.17  Publisert: 19.04.17

Forfatterinfo

Randi Ødegaard

Randi Ødegaard er key account manager i Marine Harvest, med økonomi og språkstudier fra Frankrike, Russland og Norge. Hun er mor til tre, og styreleder i Norsk Nettverk for Down Syndrom.

Etter tirsdagens Dagsnytt 18-innslag om abort og Downs syndrom på NRK, kan man lure på hva alle vi som ikke ble invitert inn i det gode studioet, egentlig driver med. Vi lever ikke fullverdige liv, i hvert fall!

Skribent og kommentator Aksel Braanen Sterri mener mye om mangt, og han mener det høyt og i mange kanaler. På mange måter minner han meg om fireåringen min. Energien bobler over og gir seg utslag i handlinger og utsagn av både kreativ, destruktiv, egosentrisk og velmenende art. Det er både nervepirrende og spennende å følge med på, men man håper jo det blir litt mindre armer og bein etter hvert, og at han modnes.

FÅR KRITIKK: Kommentator Aksel Braanen Sterri møter kritikk for sine holdninger til personer med Downs syndrom. Foto: Erik Dyrhaug.

Jeg beklager om denne innledningen er i overkant personbeskrivende, men det er nær umulig å ikke ta det personlig når Sterri skråsikkert definerer personer med Downs syndrom (DS) inn i en liten livskvalitetboks fylt av ukomfortabel misære og mislykkethet. For det er også en toåring i familien vår, en slik med en kromosomtrio nr. 21 i cellene sine.
Stigmatisert og forskjellsbehandlet

Jeg forstår at foster med DS-diagnose kun er et virkemiddel og et hendig symbol for deg, Sterri. Poenget ditt er ikke å føre et korstog mot DS spesielt. Du vil riste løs i oppfatningene våre rundt abortloven, og samtidig si et eller annet om hva det gode liv er, hvordan verden kan bli best mulig for flest mulig, hvordan resursene best bør fordeles slik at så mange som mulig skal ha høyest mulig livskvalitet. I god Peter Singer og Richard Dawkins-ånd. Men når du år etter år er ute i media og bruker Downs syndrom til å få frem poengene dine, så må du etter hvert selv ta noe ansvar for de holdningene du bygger vis-à-vis personer med DS. Når du intenst jobber mot å bli rikssynser, så står du faktisk i fare for at det du sier kan oppfattes som kunnskap. Og hva er din kompetanse på Downs syndrom egentlig? Kjenner du noen som har DS? Hvor mange timer har du tilbrakt med foreldre eller søsken til barn med DS? Har du deltatt på noen konferanser om DS? Hvordan har du satt deg inn i de medisinske og helsemessige forholdene for individer med trisomi 21?

Jeg kan selvsagt ta feil, men når du kan si ting som at intoleranse ikke er et stort problem for personer med DS, at de ikke kan ha spennende samtaler, at alt (!) det du synes er viktig i ditt liv ville forsvunnet om du hadde hatt DS, at personer med DS er svært begrenset på svært mange områder, og at de har en hel del sykdommer knyttet ved seg, så vitner ikke dette om god innsikt i tematikken trisomi 21. Og mer overraskende: Det vitner om minimal forståelse av hva det vil si å være en stigmatisert minoritet, og hva fordommer og forskjellsbehandling gjør med individers mulighet til å oppfylle sitt eget potensial.

Det er vanskelig å si hvor mye av vanskene personer med DS møter som stammer fra samfunnets forutinntatthet, men mange med DS oppgir det som sin hovedutfordring i livet. Fra den dagen et lite barn får sin DS-diagnose, blir det stigmatisert og forskjellsbehandlet av omtrent alle, fra sine egne foreldre til forbipasserende i gata. Undersøkelse etter undersøkelse viser at barn med behov for spesialundervisning blir undervurdert, utsatt for lave forventninger og ufaglært «pass» istedenfor tilpasset læring. Kan det være at vi per i dag ikke vet hva personer med DS er i stand til, rett og slett fordi vi ikke evner å møte dem fordomsfritt? Hvordan tror du Robert Rosenthals Pygmalion-effekt, effekten av omgivelsenes forventninger, slår ut for personer med Downs syndrom?

En velfortjent pause

Dine karakteristikker av egenskapene til personer med DS virker lite oppdaterte. Så det må være lov å spørre: Hvor brilliant hadde du vært i dag om du ble plassert på institusjon rett etter fødselen, med lite omsorg, kjærlighet og stimuli, ble sett rart på og betraktet som dum hver eneste dag ditt liv igjennom? Det spørs hvor mye dine 46 kromosomer hadde funklet da, sin ryddige symmetri til tross.

Forventet levetid for personer med DS har steget dramatisk de siste tiårene, i takt med medisinske fremskritt og med at man i mange land har lykkes i å få barna ut av institusjoner og inn i mer normaliserte oppvekstsvilkår. Vi begynner nå å se eksempler på personer med DS som oppnår høyere utdannelse, selvstendige liv og «vanlige» jobber. Tenk hvor mye vi kunne løftet både personer med DS og våre medmennesker generelt om vi møtte dem med mer respekt og positive forventninger. Kanskje verden faktisk kunne blitt et bedre sted for alle om vi klarte dette? Du gir utrykk for at holdninger ikke er det som hindrer personer med DS i å oppnå fullverdige liv. Men er du virkelig sikker på at en søken etter perfeksjonering av sorteringssamfunnet er det som vil gjøre oss mennesker mer lykkelige?

MENNESKEVERD: Vi bygger menneskeverdet vårt på evnen til å se at vi alle har noe i oss som er verd å ta vare på, skriver Randi Ødegaard, her på fisketur med familien.

Om du er opptatt av at alle mennesker skal få leve meningsfulle liv etter din standard, kan du faktisk selv bidra til dette ved å slutte spredningen av negative og merkelige holdninger til personer med DS. Du kommer med den ene hypotetiske problemstillingen etter den andre, med fabler om vaksine mot DS, pille for å gi foster DS, om å få DS av å slå hodet og å unnfange barn med DS som bivirkning av kvinnelig viagra. Du hindres åpenbart ikke av å bruke fiktive senarioer når det gjelder DS, så da kan du vel like gjerne finne opp en helt fiktiv tilstand for å få frem poengene dine. Eller om ikke det fungerer for deg kan du f.eks. skifte fokus over på verdien og rettighetene til fostre av mødre som har brukt rusmidler under svangerskapet, sett i lys av dine forslag om legalisering. Det burde være mer enn nok etisk knask å ta tak i der til å gi Downs syndrom-fordommene en velfortjent pause.
Tid for dokumentarserie

Jeg synes selvfølgelig ikke det er uproblematisk at min sønn har Downs syndrom. Jeg bekymrer meg først og fremst for hvordan han i sin annerledeshet blir møtt av andre mennesker, men også for helsemessige utfordringer som tidlig aldring og for en manglende interesse blant forskere for de biokjemiske utfordringene forbundet med DS. Men bekymringer er en del av foreldrerollen. Jeg vet like lite hva livet bringer min sønn med 46 kromosomer som min sønn med 47. Men jeg ser ingen grunn for å begrense horisonten deres med mine egne fordommer, og ber om at du også gjør ditt for å holde dine fordommer i sjakk.

På mange måter minner Aksel Braanen Sterri meg om fireåringen min.

Fosterdiagnostikk kan si noe om genene våre. Det sier veldig lite om hvilke liv vi kan forvente. Genene er som oppskriftsbøker. Selv den mest fantastiske bløtekakeoppskrift kan mislykkes om ikke bakeren, ingrediensene og temperaturen holder mål. Og en oppskrift med feil i gir kanskje ikke resultat som forventet, men det trenger ikke bli noe dårligere av den grunn. De færreste av oss har feilfrie gener. Men vi bygger menneskeverdet vårt på evnen til å se at vi alle har noe i oss som er verd å ta vare på, ikke på feilfrie mennesker. Troen på det menneskelige potensialet er en stødigere grunnmur for et verdifullt liv enn et egenskapssortert luftslott. Det er nok ingen katastrofe for verden om det aldri mer fødes barn med Downs syndrom. Men vi risikerer å gå glipp av noe viktig og verdifullt.

Om NRK skulle ønske å rette opp sin noe haltende innsatts for det menneskelige mangfold, og Aksel Braanen Sterri ønsker enda mer mediaoppmerksomhet i tillegg til et bedre grunnlag for senere runder omkring DS, kan dere kanskje lage en dokumentarserie sammen? Vi er mange familier rundt om i landet som gjerne tar dere med på opp og ned-turer med Downs syndrom.

Siste saker

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Derfor trenger vi teori

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En vaksine mot selvbedrag

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Randi Ødegaard

                          Randi Ødegaard er key account manager i Marine Harvest, med økonomi og språkstudier fra Frankrike, Russland og Norge. Hun er mor til tre, og styreleder i Norsk Nettverk for Down Syndrom.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021