• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Leserne spør

Mestringstro i arbeidslivet

Arbeidsgiveren kan gjøre mange grep for å styrke den ansattes mestringsforventninger, skriver Per-Magnus Moe Thompson og Christian Winther Farstad.

SVARER LESERNE: Christian Winther Farstad og Per-Magnus Moe Thompson ved Handelshøyskolen BI gir tips om hvordan arbeidsgivere kan styrke de ansattes mestringstro. Foto: Aurora Nordnes.

Per-Magnus Moe Thompson & Christian Winther Farstad

Sist oppdatert: 30.10.18  Publisert: 02.03.17

SPØRSMÅL FRA LESER:

Det er i dag mer vanlig å arbeide gradert enn ingenting hvis arbeidsevnen er redusert på grunn av psykisk eller fysisk sykdom. Mange som befinner seg i denne situasjonen, har lav mestringsforventning («self-efficacy») og i tillegg lav tillit til arbeidsstedets evne til å tilrettelegge arbeidet. Hvilke grep kan arbeidsgiveren da gjøre for å øke den ansattes tro på at man vil mestre jobben?

Spørsmålet ditt om hvordan arbeidsgiver kan hjelpe medarbeidere tilbake i arbeidslivet, når de har liten tiltro til seg selv og egen arbeidskapasitet, er svært relevant i en tid der psykiske plager oftere er årsaken til sykefravær.

Et sentralt spørsmål i psykologien er: Hvilke grunnleggende psykologiske behov har vi mennesker? Med andre ord, hva trenger vi for å ha det bra? Sammenligner vi ulike teoretiske retninger, ser vi at svarene i nokså stor grad peker i samme retning. Vi velger her å trekke frem tre grunnleggende psykologiske behov, bredt representert i psykologifaget, som vi mener er særlig relevante å navigere ut fra når målet er vellykket tilbakeføring i arbeidslivet.

Aksept og mestring

For det første har vi mennesker behov for å føle oss vel i verden, kjenne oss akseptert, å oppleve oss selv som god nok. Når vi ikke får dekket dette behovet, er veien kort til at vi føler oss utilstrekkelige eller lite verdifulle. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for utfoldelse og utvikling, og da går manglende mestring hardt inn på oss. Det er derfor sentralt hvordan arbeidsgiver og medarbeider navigerer når perioden etter en sykemelding skal planlegges – hvilke arbeidsoppgaver man begynner med, arbeidsmengde, tidsfrister og forventningsavklaringer.

Tips til arbeidsgiver: Tenk flytsonen! Let etter balansen med passe grad av utfordring og passe grad av støtte. Det er der mestringsopplevelsene blir sterkest. For stor utfordring og lite støtte fører til overveldelse, frykt og stress. For mye støtte og lite utfordring fører til kjedsomhet eller opplevelsen av å bli sykeliggjort. Og husk: Det er medarbeideren selv som vet hva som oppleves som den riktige balansen.

Trygghet

For det andre trenger vi mennesker å oppleve trygghet i omgivelsene og relasjonene våre. Vi er trygge når flokkdyret i oss er ivaretatt – når vi kjenner oss inkludert og merker at andre bryr seg og er der for oss. Dypt forankret i menneskenaturen finner vi prinsippet om at når vi har noen å vende oss mot for trøst, støtte og oppmuntring, så våger vi mer. Dette gjelder også i arbeidslivet.

Tips til arbeidsgiver: Vær der for medarbeideren når det virkelig gjelder! Å bygge en trygg relasjon handler i liten grad om mengden tid man tilbringer sammen eller antall gjennomførte møter. Tvert imot, trygge, robuste relasjoner skapes dersom de gylne øyeblikkene tas vare på – dersom man møter frykt og usikkerhet med å være tilgjengelig, forståelsesfull og responderer. Frykt og usikkerhet er tilstander som må betraktes som ferskvare. Dersom en leder ikke plukker opp disse signalene, vil medarbeiderne slutte å lene seg på vedkommende. Dette har negative konsekvensene for alle parter, ettersom medarbeidere som ikke opplever «å ha lederen sin i ryggen», våger mindre, utvikler seg saktere og er mer plaget av stress og mistrivsel.

Autonomi

For det tredje trenger vi mennesker å oppleve at vi påvirker verden rundt oss, at vi er agent i eget liv. Det negativt ladede uttrykket «å få ting tredd nedover huet» henviser til den klamme, kvelende eller angstpregede tilstanden som oppstår når «ting bare skjer» rundt oss. Noen protesterer høylytt, andre forsøker etter beste evne å tilpasse seg. Uansett uttrykksmåte vil det å ikke få påvirke viktige beslutninger som angår oss selv, kunne oppleves stressende, frustrerende, demotiverende eller sårende dersom vi er uenige.

Manglende mestring i arbeidslivet går hardt inn på oss.

Tips til arbeidsgiver: Gi medarbeideren innflytelse og reelle valg. Medbestemmelse er ikke det samme som frie tøyler. Målet er at valg som er viktige for medarbeideren, tas på grunnlag av toppstyrte prosesser (top-down), der arbeidsgiver definerer rammene og handlingsrommet, samtidig som medarbeideren får innflytelse (bottom-up) innenfor de gitte rammene. På den måten ivaretas både arbeidsgivers interesser og et grunnleggende psykologisk behov hos medarbeideren.

Det er god grunn til å anta at de grunnleggende psykologiske behovene nevnt ovenfor i perioder ikke blir dekket i tilstrekkelig grad hos de som trenger et avbrekk fra arbeidslivet. For noen kan det å ikke få et slikt behov dekket være en utløsende årsak, for psykiske plager, mens det for andre kan komme som en konsekvens av å være sykemeldt, og for andre igjen melde seg på veien tilbake til en normal jobbhverdag. Vi håper denne teksten, og disse tre «knaggene», kan være et bidrag til å tydeliggjøre hvordan arbeidsgiver (og andre) kan møte mennesker i en slik situasjon.

Har du også spørsmål til Psykologisk.nos ekspertpanel? Send en e-post til redaksjon@psykologisk.no.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Milgrams autoritetsstudie

                                      • Månedens klassiker

                                      Samlivsmot

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Tre råd fra Romerrikets mest begavede talekunstner

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      En studie av diagnosers kraft

                                      • Månedens klassiker

                                      Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Derfor gråter vi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Det gode blikket er en kur for usynlighet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Kan du holde på en hemmelighet?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Per-Magnus Moe Thompson

                                      Per-Magnus Moe Thompson er første­amanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, der han forsker på ledelse ut fra et tilknytningspsykologisk perspektiv. Han har lang erfaring som konsulent og foreleser, og er i tillegg selvstendig praktiserende psykolog.

                                      Christian Winther Farstad

                                      Christian Winther Farstad er stipendiat ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, der han forsker på personlighet og ledelse. Han foreleser i flere fag innenfor psykologi, ledelse og kommunikasjon. Han er også bred erfaring med ledertrening, organisasjonsutvikling, måling og testing.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022