• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvorfor kvier vi oss for å snakke om personlighets­forstyrrelser?

Personlighetsforstyrrelser har lenge vært tabu i ungdomspsykiatrien. Nå gjør moderne forskning dette enda vanskeligere å forsvare, skriver Simen Fjellstad Holm.

ET TABU: Personlighetsforstyrrelser starter ofte i tiårsalderen og blir verre hvis lidelsen ikke oppdages, og det blir de for sjelden, skriver Simen Fjellstad Holm. Foto: Jens Ruud.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 02.09.20  |  Publisert: 09.02.17

Forfatterinfo

Simen Fjellstad Holm

Simen Fjellstad Holm er psykolog og jobber i psykisk helsevern for barn og unge. Han er også journalist og skribent.

Personlighetsforstyrrelser (PF) er en gruppe psykiske lidelser som karakteriseres av dysfunksjonelle og avvikende personlighetstrekk. Disse viser seg i form av urimelige reaksjoner i ulike personlige og sosiale situasjoner. Hvis en person tolker, tenker, føler og oppfører seg på en måte som skiller seg merkbart fra gjennomsnittet i sine respektive omgivelser, kan det være snakk om en personlighets­forstyrrelse. Ifølge en stor norsk studie har rundt 13 prosent av personer mellom 18 og 65 en eller flere personlighets­forstyrrelser (Torgersen, Kringlen & Cramer, 2001).

De mest kjente typene er sannsynligvis emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (ofte kjent som borderline) og dyssosial personlighets­forstyrrelse (ofte omtalt som psykopati). Begge disse forklares ofte ut fra tidlige tilknytningsmønstre, og prognosene har vært dystre. Førstnevnte karakteriseres ved impulsivitet og lunefullt humør, i tillegg til intense og ustabile relasjoner. Sistnevnte karakteriseres ved likegyldighet når det gjelder andres følelser og sosiale normer, i tillegg til fravær av skyldfølelse.

I psykisk helsevern for barn og unge bruker man sjelden PF-diagnoser, slik avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt nylig uttalte til Dagens Medisin. Dette bunner trolig i at personligheten fortsatt er under utvikling i ungdomsårene (Klimstra, Hale & Raaijmoken, 2009). I tillegg knytter det seg stigma til personlighets­forstyrrelser, og da særlig diagnoser som dyssosial og emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse. Ser man dette i kombinasjon med det klassiske tankesettet om at en PF ofte er kronisk og at behandling er fånyttes, er det lett å forstå at psykologen kvier seg for å ta diagnosene i bruk ved diagnostisering av unge.

Denne skepsisen gir gjenklang i WHOs diagnosemanual ICD-10, som innleder kapittelet med overskriften «Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne». Til tross for tittelen tillater ICD-10 bruk av PF-diagnoser på ungdom ned til 16 år, men «kun unntaksvis» (World Health Organization, 1992). Også den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV tillater klinikere å diagnostisere ungdom med PF-diagnoser, men da «kun i relativt uvanlige tilfeller» (American Psychiatric Association, 2013; Kongerslev, Chanen & Simonsen, 2015).

Psykiatrisk diagnostisering er et krevende virke, gjennomsyret av gråsoner og tvetydighet: skjønnsmessige vurderinger, tolkninger, kliniske preferanser – kjært barn har mange navn. Et symptombilde er heller aldri entydig, og denne tvetydigheten gjør seg ikke minst gjeldende i ungdomspsykiatrien, der utviklingsperspektivet kompliserer ting ytterligere. Da er det særlig uheldig at diagnosemanualene en lener seg på, bidrar til ytterligere uklarhet.

Vinden snur

Det er to hovedargumenter for at PF-diagnoser muligens bør brukes i ungdomspsykiatrien i større grad: (1) Nyere forskning viser at dysfunksjonelle trekk kan stabilisere seg langt tidligere enn man før har trodd, og (2) vi har nå utviklet nye behandlingsmetoder, som fungerer for mange.

Et mengde studier har vist at personlighetstrekk i barndommen kan være stabile opp i voksen alder, og at disse kan predikere atferd og funksjonsnivå flere tiår senere (Caspi, Harrington & Milne, 2003; Shiner, Masten & Roberts, 2003). Det er riktignok et veldokumentert fenomen at personligheten til ungdom er i kontinuerlig endring, men nyere forskning viser at dette ikke bare gjelder frem til man fyller 18. Personligheten vår er mer dynamisk enn tidligere antatt og endrer seg gjennom hele livet (Newton-Howes, Clark & Chanen, 2015).

Det er utvilsomt viktig å utvise varsomhet ved bruken av PF-diagnoser. Klinikeren må være overbevist om at det er dysfunksjonelle personlighetstrekk som er det primære, og at de observerte symptomene ikke er uttrykk for annen spesifikk lidelse eller en kritikkverdig omsorgssituasjon. Det kan imidlertid virke som at dette er forbehold som langt på vei er like viktige å ta i voksenpsykiatrien som i ungdomspsykiatrien. Hvorfor da praktisere en vilkårlig 18-årsgrense?

En bjørnetjeneste

Nye behandlingsformer for personlighets­forstyrrelser fungerer, og en slik diagnose er ikke nødvendigvis kronisk. Eksempler på dokumentert effektive behandlingsformer er henholdsvis dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi for pasienter med emosjonell ustabil personlighets­forstyrrelse. Når man bruker PF-diagnoser i ungdomspsykiatrien, vil ungdom dra nytte av slike behandlingstilbud i større grad. Det foreligger fortsatt begrenset med empiri om dette, men RCT-studier viser at tidlige intervensjonsprogrammer er effektive for ungdom med emosjonell ustabil personlighets­forstyrrelse (Chanen & Thompson, 2014).

Det er utviklet behandlings­metoder som fungerer for mange med personlighets­forstyrrelser.

En personlighetsforstyrrelse kan komplisere, og i verste fall sabotere, et behandlingsforløp hvis den ikke blir tatt hensyn til. På motsatt side kan fokusert behandling være det som bidrar til bedring. Det er altså avgjørende at man får stilt riktig diagnose. Klinikere i ungdomspsykiatrien risikerer å gjøre sine pasienter en bjørnetjeneste ved å være i overkant varsomme med å anvende PF-diagnoser. De kan gå glipp av evidensbaserte, effektive terapiforløp, noe som er spesielt uheldig når vi vet at tidlig intervensjon er av stor betydning og kan forhindre ytterligere skjevutvikling. Overlege Øivind Urnes, som er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, har tidligere understreket behovet for tidlig intervensjon hos PF-pasienter:

Personlighets­forstyrrelser starter ofte i tiårsalderen og blir verre hvis denne ikke oppdages, man jobber med symptomer som angst og depresjon, men ikke selve personlighets­forstyrrelsen, fram til fylte 18 år. Så blir det et brudd i behandlingen fordi barnet ikke er barn lenger og ikke får hjelp fra BUP (Ørnes, 2015).

En personlighetsforstyrrelse er en alvorlig og potensielt kronisk diagnose, og må selvsagt anvendes med stor edruelighet, både når det gjelder unge og voksne. Det vil som regel finnes andre, mer plausible forklaringer på en ung pasients emosjonelle ustabilitet enn en spesifikk personlighetsforstyrrelse, men ikke alltid.

Kilder

American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5 (5. utg.). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Caspi, A., Harrington, H. & Milne, B. (2003) Children’s behavioural styles at age 3 are linked to their adult personality traits at age 26. Journal of Personality, 71, 495–514. doi:10.1111/1467-6494.7104001

Chanen, A. M., & Thompson, K. (2014). Preventive strategies for borderline personality disorder in adolescents. Current Treatment Options in Psychiatry, 1(4), 358–368. doi:10.1007/s40501-014-0029-y

Klimstra, T. A., Hale, W. W. & Raaijmoken, Q. A. (2009). Maturation of personality in adolescence. Journal of Personality, Society & Psychology, 96, 898–912. doi:10.1037/a0014746

Kongerslev, M. T., Chanen, A. M. & Simonsen, E. (2015). Personality disorder in childhood and adolescence comes of age: a review of the current evidence and prospects for future research. Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology, 3(1), 31–48.

Newton-Howes, G., Clark, L. A. & Chanen, A. M. (2015) Personality disorder across the life course. Lancet, 385, 727–734.
doi:10.1016/S0140-6736(14)61283-6

Shiner, R., Masten, A. & Roberts, J. M., (2003). Childhood personality foreshadows adult personality and life outcomes two decades later. Journal of Personality, 71, 1145–1170. doi:10.1111/1467-6494.7106010

Torgersen, S., Kringlen, E. & Cramer, V. (2001). The prevalence of personality disorders in a community sample. Archives of General Psychiatry, 58, 390–396. doi:10.1001/archpsyc.58.6.590

World Health Organisation (1992). ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ørnes, U. (2015, 29. oktober). Personlighetsforstyrrelser endres over tid. Rop.no.

Redaksjonen anbefaler

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025