• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Har du noen gang angret på et engangsligg?

Det er ikke uvanlig å angre etter et engangsligg. Hvor mye vi angrer ser ut til å handle om kjønnsforskjeller, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

MÅLTE ANGER: Studien vår virker kanskje litt sexnegativ, men det er ikke meningen. Vi målte både anger fordi man har latt være å ha sex og anger etter å ha hatt sex, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 06.02.17  Publisert: 06.02.17

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

One night stands. I utgangspunktet er vel sex – spesielt korttidssex – noe man gjør primært fordi det er spennende og deilig. Vel, så enkelt er det selvsagt ikke. Dette har vi sett på før: Det er mange grunner til at mennesket har sex, men det er likevel seksuell tiltrekning og fysisk nytelse som er to av hovedgrunnene. Likevel kan folk oppleve anger etter korttidssex. Hvor mye vi angrer viser seg å variere mellom kjønnene.

Hva er anger, egentlig? Anger er i stor grad en kontrafaktisk type kognisjon/emosjon: Man har gjennomført en handling eller tatt et valg, og i ettertid ser man for seg hvordan alternativet ville blitt. Hadde det vært bedre om man hadde gjort eller valgt noe annet? Tanken på alternativet gir ofte større grad av positive følelser enn det man faktisk gjorde eller valgte. Gitt hvor mange valg som finnes og hvor vanskelig det er å vurdere konsekvenser, er det ikke rart at man i ettertid kan komme til å angre på enkelte valg og handlinger. Generelt sett er det heller ikke noen spesielt ulik grad av anger kjønnene imellom.

Det er primært på det romantiske området vi kan se forskjeller mellom kjønnene. Folk har også en tendens til å mene at anger er godt og hjelpsomt i livet. Anger kan blant annet føre til at man slutter å gjøre dumme ting i fremtiden – dette er både forskere og folk flest enige i. Personlig må jeg nok innrømme at jeg er uenig i dette. Jeg mistenker at de som angrer mest, nok er de som oftest gjør ting man kan finne på å angre på. Men det er nok bare den kliniske psykologen i meg som sier seg uenig, den som ikke ser at effekten av grubling eller bekymring er spesielt hjelpsomt. Det kan vi snakke mer om en annen gang.

Tydelige kjønnsforskjeller

I 2013 publiserte Andrew Galperin og medforfattere en artikkel som fant klare kjønnsforskjeller hva angår anger etter korttidssex. Det er to sider ved korttidssex man kan angre på: Man hadde kanskje muligheten til å ha en one night stand, men man valgte å ikke ha det, eller man hadde muligheten, og grep den i tillegg. Da blir spørsmålene: Var du glad for at du hadde one night stand, eller angrer du på at du hadde sex? Eller, er du lettet over eller angrer du på at du ikke hadde sex? De fant at menn angret mest på at de ikke hadde tatt sjansen som bød seg. Få menn vil kanskje bli overrasket over dette. Og de fant at kvinner i større grad angret etter sex.

Funnene er ikke spesielt overraskende. De er dessuten helt i tråd med foreldreinvesteringsteorien til Trivers: Menn har i utgangspunktet mindre minimal investering i barn, sammenlignet med kvinner. Man forventer derfor at menn evolverer en annen korttidsseksuell psykologi enn kvinner. Kvinner har mer å tjene på å sikre seg god kvalitet på partnere fremfor mange partnere, og har mer å tape på manglende investering. Det som imidlertid gjorde oss interessert i temaet, utover det opplagte evolusjonære resonnementet, var forklaringene til våre amerikanske kollegaer.

De foreslo nemlig to mulige proksimate mekanismer som regulerer anger rundt korttidssex hos menn og kvinner forskjellig, da med fokus på hvorfor kvinner angrer korttidssex mest:

  1. Kanskje det er slik at kvinner opplever mindre nytelse, og at det er slik at om man ikke får nytelse, så angrer man mer.
  2. Kanskje kvinner er bekymret for å bli gravid, og denne bekymringen øker grad av anger i ettertid.

Vi ville teste disse forklaringene. Det var jo også av en viss interesse å se om man fant tilsvarende resultater i et norsk, seksuelt liberalt og mer likestilt utvalg som i et mer religiøst amerikansk utvalg, men primært ville vi se om nytelse og bekymring var faktorer som kunne forklare kjønnsforskjellene.

Den som bekymrer angrer

Kvinner bekymrer seg generelt mer enn menn. Men kanskje er det også slik at menn gjør mer som er dumt og farlig. De er med andre ord mer hypofobe, det vil si mindre redde enn de strengt talt burde være, og de dør som følge av dette. Men blant studentene våre bruker ca. 75 % av kvinnene hormonell prevensjon, og dermed er det mulig at bekymring rundt graviditet ikke er spesielt vesentlig i våre utvalg. Vi tok derfor med to andre mulig bekymringer: bekymring for ryktet sitt og for seksuelt overførbare sykdommer.

For å måle fysisk nytelse, spurte vi om dette både generelt og ved siste one night stand. I tillegg tok vi med spørsmål om hvorvidt man fikk orgasme generelt og ved sist one night stand og hvor viktig orgasme er for en (generelt og ved sist one night stand).

Om jeg ba deg om å forestille deg en heftig one night stand, så er det nok slik at du i utgangspunktet kunne finne det seksuelt tennende, til en viss grad. Det er samtidig ikke nødvendigvis slik at du er særlig interessert i engangsligg. Der regulerer vår seksuelle personlighet til en viss grad hva vi til slutt faktisk gjør. Derfor tok vi med et mål på nettopp det: Såkalt Sosioseksuell orientering, som måler grad av interesse for korttidssex. Man omtaler folk som enten restriktive eller ikke restriktive når det gjelder korttidssex, der restriktive har få korttidsseksuelle erfaringer, litt mindre positive holdninger til korttidssex og tenner og fantaserer sjeldnere enn de som ikke er restriktive. Dette gjorde vi fordi vi tenkte at i tillegg til de to forslagene til Galperin og kollegaer kunne det være slik at det var de mest sosioseksuelt restriktive som angret seg – man hadde sex, men det var kanskje ikke helt i tråd med ens typiske holdninger eller personlighet.

Enkelt fortalt fant vi at det er små, men systematiske forskjeller i bekymring, der kvinnene bekymret seg mer enn mennene. Kvinner er altså mer restriktive enn menn når det gjelder korttidssex. Og vi fant noen av de største kjønnsforskjellene vi noen gang har målt når det gjaldt fysisk nytelse, orgasme og viktigheten av å få orgasme. Men det som er problemet med funnene, er at det i liten grad er mulig å konkludere med at dette er det som forklarer kjønnsforskjellen i anger. For å illustrere: Selv om vi så en sammenheng innenfor hvert kjønn, der de som fikk minst tilfredsstillelse totalt, angret mest, var det også slik at de kvinnene som angret minst hadde mindre tilfredsstillelse totalt (tydeligst for orgasme, mindre tydelig for den spesifikke nytelsesvariabelen) sammenlignet med de mennene som angret mest.

Vi trenger teori for å forstå

Rent statistisk kan man selvsagt kontrollere for en variabel og se på hva som skjer med et utvalg. Man kan for eksempel kontrollere for fysisk nytelse og se om man fremdeles finner forskjeller mellom utvalgene når det gjelder anger etter korttidssex. Men problemet med dette er at kjønnsforskjellen i fysisk nytelse er stor og grunnleggende.. Dermed blir dette teoretisk litt problematisk, og faktisk kanskje også naivt. Man vil kaste ut barnet med badevannet med en slik analyse. Hoved­utfordringen blir å tenke teoretisk rundt forskjellene.

Dersom det er slik at kjønn forklarer både orgasmerespons, seksuell tenning og tilbøyelighet til anger, så er det problematisk å bortforklare kjønnsforskjellen, for å si det slik. Satt veldig på spissen: Det å teste for kjønnsforskjeller ved å kontrollere for antall testikler, er i seg selv meningsløst, selv om det nok ofte er tilfellet at man gjør dette i litteraturen. Konklusjonen vår er nok at spørsmål omkring kjønnsforskjeller må forstås teoretisk: om begge variablene skyldes kjønnsdifferensiering, så er det meningsløst å kontrollere for kjønn.

Kvinner bekymrer seg mer enn menn. Men kanskje er det også slik at menn gjør mer som er dumt og farlig.

For hvert kjønn separat fant vi at menn angrer seg etter one night stands som følge av deres skårer på lyst-faktoren i SOI-R (det vil si at de rapporterer lavere spontan fantasering og lyst på folk de møter), samt at de opplevde minst seksuell nytelse sist one night stand. Kvinner som bekymrer seg mest over ryktet sitt, har mer restriktiv sosioseksualitet og opplever minst nytelse, angrer mest på korttidssex. For det å ikke angre på at man lot være å ha et engangsligg, så var det kun seksuelt rykte som reduserte anger for begge kjønn, selv om for kvinner var positive holdninger til korttidssex med på å forklare hele effekten.

Forhåpentligvis angrer de fleste ikke. Studien virker kanskje litt sexnegativ, men det er ikke meningen. Vi målte både anger fordi man har latt være å ha sex og anger etter å ha hatt sex. For oss ga det faktisk også en vesentlig læringseffekt; når man jobber med kjønnsforskjeller, så er det vesentlig å ha en teori omkring hvordan disse oppstår. Det å se bort fra grunnleggende biologiske forhold vil nok føre til nokså naive konklusjoner.

Kilder

Fernandes, H. B. F., Kennair, L. E. O., Hutz, C. S., Natividade, J. C. & Kruger, D. J. (2016). Are negative postcoital emotions a product of evolutionary adaptation? Multinational relationships with sexual strategies, reputation, and mate quality. Evolutionary Behavioral Sciences, 10(4), 219–244. doi:110.1037/ebs0000050

Galperin, A., Haselton, M. G., Frederick, D. A., Poore, J., von Hippel, W., Buss, D. M. & Gonzaga, G. C. (2013). Sexual regret: Evidence for evolved sex differences. Archives of Sexual Behavior, 42(7), 1145–1161. doi:10.1007/s10508-012-0019-3

Kennair, L. E. O., Bendixen, M. & Buss, D. M. (2016). Sexual regret: Tests of competing explanations of sex differences. Evolutionary Psychology, 14(4), 1–9.

Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science. doi:10.1007/s40806-015-0024-6

Roese, N. J., Pennington, G. L., Coleman, J., Janicki, M., Li, N. P. & Kenrick, D. T. (2006). Sex differences in regret: All for love or some for lust? Personality & Social Psychology Bulletin, 32(6), 770–780. doi:10.1177/0146167206286709

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Cambell (red.), Sexual selection and the descent of man: 1871–1971 (s. 139–179). Chicago, IL: Aldine Press.

Siste saker

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Blir ny leder for Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

  • Folk

Homofile, lesbiske og bifile blir oftere diagnostisert med borderline personlighets­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Søsterkjærlighet

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Onkel Skrues store bekymring

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Kampen om drømmepartneren

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Lille Albert-studien

                          • Månedens klassiker

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Leif Edward Ottesen Kennair

                          Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021