• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

Dette er kanskje noe av det kuleste jeg har funnet som forsker, selv om det ikke var overraskende, skriver Leif Edward Ottesen Kennair om de første resultatene av den nye forskningen på hvorfor kvinner har sex utenfor eggløsning.

PREVENSJON: Hormonell prevensjon inneholder kunstige hormoner som etterligner de hormonene som regulerer eggløsning og utvidet seksualitet. Det kan tenkes å påvirke sexlysten, og det ønsker vi å utforske nærmere, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 19.01.17  Publisert: 19.01.17

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning? Det er kanskje ikke noe man har reflektert så mye over. Men tenk på de fleste kjæledyrene og husdyrene våre; de parrer seg stort sett kun ved eggløsning. Hvorfor er mennesker forskjellig fra dyrene på dette området? Dette er et evolusjonært mysterium.

I utgangspunktet er det jo reproduksjon som er poenget med sex, om man tenker på hvorfor vi har sex i det hele tatt. Men det er en misforståelse å tro at evolusjonspsykologer først og fremst er fagfolk som mener at sex handler om bare reproduksjon. Om noe er vel dette mest et religiøst perspektiv. Det finnes nemlig mange andre grunner til å ha sex enn kun reproduksjon. Evolusjonspsykologene har kartlagt flere av disse grunnene.

Mange grunner til sex

I den populasjonen jeg er mest kjent med, studenter på NTNU, er reproduksjon faktisk en svært lite utbredt årsak. Det hadde vært lite sex blant norske studenter om reproduksjon var den eneste grunnen. Mennesker har sex fordi det er godt, fordi det uttrykker kjærlighet, fordi det kan kommunisere følelser, fordi det reduserer stress og en rekke andre grunner. Noen av disse passer med ideer om sex som godt og positivt, mellom likeverdige parter. I andre tilfeller har mennesket mørkere grunner, som for eksempel hevn, ønsket om å beholde partneren sin, plikt eller for å heve selvfølelsen.

Men kanskje henger mange av disse grunnene sammen med nettopp det at vi ikke bare har sex ved eggløsning? Vår kollega Steve Gangestad ved University of New Mexico har kalt den fasen i syklusen hvor kvinner har sex, men ikke er fruktbare, for utvidet kvinnelig seksualitet. I et forsøk på å oppdage funksjonen til utvidet seksualitet studerte våre medforfattere Grebe og Gangestad og deres kollegaer i New Mexico (2013) et utvalg bestående av heteroseksuelle par der hun ikke brukte hormonbaserte prevensjonsmidler. Det siste er viktig, da mange studier innen evolusjonspsykologien har funnet at hormonbaserte prevensjoner kan forstyrre resultatene.

Det de fant, var at i utvidet seksualitetsfase tok de kvinnene som var mer engasjerte i parforholdet enn partnerne sine, mer initiativ til samleie. Grebe, Gangestad og Thornhill (2013) foreslo på bakgrunn av funnene at hovedgrunnen til at kvinner har sex utenfor eggløsning, er å styrke parforholdet. Tanken er altså at kvinner som opplever et misforhold i grad av tilknytning i forholdet, forsøker å binde mannen nærmere til seg gjennom økt sexfrekvens. Forskerne antar at folk selv ikke er bevisste på at de gjør dette.

Kunstige hormoner

Omtrent 75 % av kvinnene i våre studentutvalg bruker hormonell prevensjon. Derfor kunne vi ikke med letthet replikere funnene til Grebe og medarbeidere (2013). Studenter som er i parforhold og ikke bruker hormonell prevensjon, er kanskje interesserte i å bli gravide, eller så er de kanskje annerledes enn normal populasjonen på andre måter – vi vet ikke. Det er i hvert fall ikke lett å samle store nok utvalg til å studere dette. Samtidig er det slik at hormonell prevensjon inneholder kunstige hormoner som etterligner de hormonene som regulerer eggløsning og utvidet seksualitet. Det vi derfor gjorde, var å kategorisere disse hormonene. Vi kunne deretter lage variabler for hvilken grad av østrogen­etterlignende og progesteron­etterlignende hormon det var i prevensjonsmiddelet deltakeren brukte. Østrogen er dominerende i eggløsningsfasen, progesteron dominerer i utvidet seksualitetsfasen. Dette er en ny metode som vi ikke har sett i andre studier.

Vi hadde to utvalg, i både en tversnittsstudie og en longitudinell studie. Vi hadde mål på hvor ofte kvinnene hadde seksuelt samleie eller utførte forskjellige andre seksuelle handlinger. Vi hadde også et mål på i hvor stor grad kvinnene beskrev seg selv som trofaste eller lojale i parforholdet. Og som sagt visste vi hva slags prevensjon de brukte, og hvor mye estradiol eller progestin det var i preparatene. Hva fant vi så? Dette er kanskje noe av det kuleste jeg har funnet som forsker, selv om det ikke var overraskende. Vi forventet å finne det samme som Grebe et al. (2013). Det vil si: Vi antok at kunstige hormoner ville gjenspeile normale hormoner i syklus. Om det var tilfellet, så forventet vi å finne at de som tok hormoner tilsvarende utvidet seksualitet, og som var mest lojale og trofaste i parforholdet, ville ha mest seksuelt samleie. Og det var akkurat det vi fant.

Kvinnene som var minst forpliktet i forholdet, hadde mest sex når de brukte prevensjons­midler som var dominert av østrogen­etterlignende hormoner.

Vi testet også teorien ved å spørre om annen seksuell atferd. Sammenhengen mellom samleie, investering i forhold og hormoner handlet ikke om en generell økning i hvor kåt man var. Onani og annen stimulering av partner viste ingen sammenheng med lojalitet/trofasthet og progestindominerte prevensjoner. Hva ble vi overrasket over? Som forsker blir man ofte overrasket, og i dette tilfellet fant vi at de kvinnene som var minst lojale og forpliktet i forholdet, hadde mest sex når de benyttet prevensjonsmidler som var dominert av østrogenetterlignende hormoner. Dette er altså eggløsnings­etterlignende hormoner. Vi vet ikke om all sex var med fast partner, men det er kanskje ikke sannsynlig at resultatet primært er drevet av utroskap. Dermed er det både et overraskende og vanskelig funn å forklare. Videre betyr det at vi har noe mer forske videre på.
Ny metode

Hvor sikre kan vi være på funnene våre? De fleste har kanskje etter hvert hørt om replikasjonskrisen i sosialpsykologien. Funn man trodde var sanne på bakgrunn av den originale studien, viste seg ved nærmere ettersyn å ikke stemme. Samtidig som man etter dette har blitt mer og mer skeptisk til store teorier, har man ønsket å gjøre store nye oppdagelser. Mange tidsskrifter har likevel vegret seg for å publisere replikasjonsstudier, selv om kun disse kunne gitt oss kumulativ kunnskapsbygging. I tillegg har nok altfor mange lærebøker vektlagt funn fra enkeltstudier. I det aktuelle tilfellet hadde vi en klar hypotese i forkant. Dette var en konseptuell reproduksjon; i og med at det var avvik i metodologien og utvalget, var det ikke formelt sett en replikasjon. Samtidig fant vi det samme funnet i to utvalg. Sånn sett er det god grunn til å bygge videre på dette i videre studier. Men metodologien vår er som nevnt ny. Videre studier bør nok også utvikle denne.

Et siste punkt: Det er noen viktige begrensninger ved studien vår. Kanskje har du allerede tenkt det samme som de fleste andre som har snakket med meg om denne studien: «Kan jeg endre sexlysten min ved å endre hvilke p-piller jeg tar?» Dette spørsmålet er rett og slett ikke mulig å besvare med utgangspunkt i våre data. Vår studie er ikke en eksperimentell intervensjonsstudie. Det kan være selvseleksjon blant deltagerne som gjør at vi finner de sammenhengene vi gjør. Kvinner som opplever seksuelle bivirkninger av prevensjonen sin, bytter for eksempel preparat. I tillegg må det gjentas at det forelå en interaksjonseffekt i resultatene. Man måtte både bruke en bestemt type hormoner og i tillegg skåre høyt på lojalitet og forpliktelse. Det å endre bare én faktor vil ikke øke sexlysten. Det å reflektere over sammenhengen mellom prevensjon, egne følelser og atferd er kanskje likevel av interesse.

Kilder

Grebe, N. M., Gangestad, S. W., Garver-Apgar, C. E. & Thornhill, R. (2013). Women’s luteal-phase sexual proceptivity and the functions of extended sexuality. Psychological Science, 24(10), 2106–2110. doi:10.1177/0956797613485965

Grøntvedt, T. V., Grebe, N. M., Kennair, L. E. O. & Gangestad, S. W. (2016). Estrogenic and progestogenic effects of hormonal contraceptives in relation to sexual behavior: Insights into extended sexuality. Evolution and Human Behavior. doi:10.1016/j.evolhumbehav.2016.10.006

Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science, 1(4), 207. doi:10.1007/s40806-015-0024-6

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Lille Albert-studien

                                      • Månedens klassiker

                                      Var det en seksuell invitt?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Sisyfos og meningen med livet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      God lytting på en-to-tre

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      En studie av tilskuereffekten

                                      • Månedens klassiker

                                      Småtinget

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Merk deg forskjellen på selvmedlidenhet og selvmedfølelse

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022