Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning? Det er kanskje ikke noe man har reflektert så mye over. Men tenk på de fleste kjæledyrene og husdyrene våre; de parrer seg stort sett kun ved eggløsning. Hvorfor er mennesker forskjellig fra dyrene på dette området? Dette er et evolusjonært mysterium.

I utgangspunktet er det jo reproduksjon som er poenget med sex, om man tenker på hvorfor vi har sex i det hele tatt. Men det er en misforståelse å tro at evolusjonspsykologer først og fremst er fagfolk som mener at sex handler om bare reproduksjon. Om noe er vel dette mest et religiøst perspektiv. Det finnes nemlig mange andre grunner til å ha sex enn kun reproduksjon. Evolusjonspsykologene har kartlagt flere av disse grunnene.

Mange grunner til sex

I den populasjonen jeg er mest kjent med, studenter på NTNU, er reproduksjon faktisk en svært lite utbredt årsak. Det hadde vært lite sex blant norske studenter om reproduksjon var den eneste grunnen. Mennesker har sex fordi det er godt, fordi det uttrykker kjærlighet, fordi det kan kommunisere følelser, fordi det reduserer stress og en rekke andre grunner. Noen av disse passer med ideer om sex som godt og positivt, mellom likeverdige parter. I andre tilfeller har mennesket mørkere grunner, som for eksempel hevn, ønsket om å beholde partneren sin, plikt eller for å heve selvfølelsen.

Men kanskje henger mange av disse grunnene sammen med nettopp det at vi ikke bare har sex ved eggløsning? Vår kollega Steve Gangestad ved University of New Mexico har kalt den fasen i syklusen hvor kvinner har sex, men ikke er fruktbare, for utvidet kvinnelig seksualitet. I et forsøk på å oppdage funksjonen til utvidet seksualitet studerte våre medforfattere Grebe og Gangestad og deres kollegaer i New Mexico (2013) et utvalg bestående av heteroseksuelle par der hun ikke brukte hormonbaserte prevensjonsmidler. Det siste er viktig, da mange studier innen evolusjonspsykologien har funnet at hormonbaserte prevensjoner kan forstyrre resultatene.

Det de fant, var at i utvidet seksualitetsfase tok de kvinnene som var mer engasjerte i parforholdet enn partnerne sine, mer initiativ til samleie. Grebe, Gangestad og Thornhill (2013) foreslo på bakgrunn av funnene at hovedgrunnen til at kvinner har sex utenfor eggløsning, er å styrke parforholdet. Tanken er altså at kvinner som opplever et misforhold i grad av tilknytning i forholdet, forsøker å binde mannen nærmere til seg gjennom økt sexfrekvens. Forskerne antar at folk selv ikke er bevisste på at de gjør dette.

Kunstige hormoner

Omtrent 75 % av kvinnene i våre studentutvalg bruker hormonell prevensjon. Derfor kunne vi ikke med letthet replikere funnene til Grebe og medarbeidere (2013). Studenter som er i parforhold og ikke bruker hormonell prevensjon, er kanskje interesserte i å bli gravide, eller så er de kanskje annerledes enn normal populasjonen på andre måter – vi vet ikke. Det er i hvert fall ikke lett å samle store nok utvalg til å studere dette. Samtidig er det slik at hormonell prevensjon inneholder kunstige hormoner som etterligner de hormonene som regulerer eggløsning og utvidet seksualitet. Det vi derfor gjorde, var å kategorisere disse hormonene. Vi kunne deretter lage variabler for hvilken grad av østrogen­etterlignende og progesteron­etterlignende hormon det var i prevensjonsmiddelet deltakeren brukte. Østrogen er dominerende i eggløsningsfasen, progesteron dominerer i utvidet seksualitetsfasen. Dette er en ny metode som vi ikke har sett i andre studier.

Vi hadde to utvalg, i både en tversnittsstudie og en longitudinell studie. Vi hadde mål på hvor ofte kvinnene hadde seksuelt samleie eller utførte forskjellige andre seksuelle handlinger. Vi hadde også et mål på i hvor stor grad kvinnene beskrev seg selv som trofaste eller lojale i parforholdet. Og som sagt visste vi hva slags prevensjon de brukte, og hvor mye estradiol eller progestin det var i preparatene. Hva fant vi så? Dette er kanskje noe av det kuleste jeg har funnet som forsker, selv om det ikke var overraskende. Vi forventet å finne det samme som Grebe et al. (2013). Det vil si: Vi antok at kunstige hormoner ville gjenspeile normale hormoner i syklus. Om det var tilfellet, så forventet vi å finne at de som tok hormoner tilsvarende utvidet seksualitet, og som var mest lojale og trofaste i parforholdet, ville ha mest seksuelt samleie. Og det var akkurat det vi fant.

Vi testet også teorien ved å spørre om annen seksuell atferd. Sammenhengen mellom samleie, investering i forhold og hormoner handlet ikke om en generell økning i hvor kåt man var. Onani og annen stimulering av partner viste ingen sammenheng med lojalitet/trofasthet og progestindominerte prevensjoner. Hva ble vi overrasket over? Som forsker blir man ofte overrasket, og i dette tilfellet fant vi at de kvinnene som var minst lojale og forpliktet i forholdet, hadde mest sex når de benyttet prevensjonsmidler som var dominert av østrogenetterlignende hormoner. Dette er altså eggløsnings­etterlignende hormoner. Vi vet ikke om all sex var med fast partner, men det er kanskje ikke sannsynlig at resultatet primært er drevet av utroskap. Dermed er det både et overraskende og vanskelig funn å forklare. Videre betyr det at vi har noe mer forske videre på.

Ny metode

Hvor sikre kan vi være på funnene våre? De fleste har kanskje etter hvert hørt om replikasjonskrisen i sosialpsykologien. Funn man trodde var sanne på bakgrunn av den originale studien, viste seg ved nærmere ettersyn å ikke stemme. Samtidig som man etter dette har blitt mer og mer skeptisk til store teorier, har man ønsket å gjøre store nye oppdagelser. Mange tidsskrifter har likevel vegret seg for å publisere replikasjonsstudier, selv om kun disse kunne gitt oss kumulativ kunnskapsbygging. I tillegg har nok altfor mange lærebøker vektlagt funn fra enkeltstudier. I det aktuelle tilfellet hadde vi en klar hypotese i forkant. Dette var en konseptuell reproduksjon; i og med at det var avvik i metodologien og utvalget, var det ikke formelt sett en replikasjon. Samtidig fant vi det samme funnet i to utvalg. Sånn sett er det god grunn til å bygge videre på dette i videre studier. Men metodologien vår er som nevnt ny. Videre studier bør nok også utvikle denne.

Et siste punkt: Det er noen viktige begrensninger ved studien vår. Kanskje har du allerede tenkt det samme som de fleste andre som har snakket med meg om denne studien: «Kan jeg endre sexlysten min ved å endre hvilke p-piller jeg tar?» Dette spørsmålet er rett og slett ikke mulig å besvare med utgangspunkt i våre data. Vår studie er ikke en eksperimentell intervensjonsstudie. Det kan være selvseleksjon blant deltagerne som gjør at vi finner de sammenhengene vi gjør. Kvinner som opplever seksuelle bivirkninger av prevensjonen sin, bytter for eksempel preparat. I tillegg må det gjentas at det forelå en interaksjonseffekt i resultatene. Man måtte både bruke en bestemt type hormoner og i tillegg skåre høyt på lojalitet og forpliktelse. Det å endre bare én faktor vil ikke øke sexlysten. Det å reflektere over sammenhengen mellom prevensjon, egne følelser og atferd er kanskje likevel av interesse.

Kilder

Grebe, N. M., Gangestad, S. W., Garver-Apgar, C. E. & Thornhill, R. (2013). Women’s luteal-phase sexual proceptivity and the functions of extended sexuality. Psychological Science, 24(10), 2106–2110. doi:10.1177/0956797613485965

Grøntvedt, T. V., Grebe, N. M., Kennair, L. E. O. & Gangestad, S. W. (2016). Estrogenic and progestogenic effects of hormonal contraceptives in relation to sexual behavior: Insights into extended sexuality. Evolution and Human Behavior. doi:10.1016/j.evolhumbehav.2016.10.006

Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science, 1(4), 207. doi:10.1007/s40806-015-0024-6