• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Et nytt blikk på irriterende kolleger

Kartlegging av karakterstyrker er et nyttig verktøy når ledere skal gi tilbakemelding til sine medarbeidere, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

SMART TILBAKEMELDING: Ved å kartlegge og få øye på kollegers karakterstyrker, kan vi gi kritiske tilbakemeldinger uten at folk går i forsvar, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 05.05.19  |  Publisert: 06.09.16

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

Se for deg en av dine mest irriterende kolleger. Sklir han ut på møter, fullstendig uten evne til å holde seg til saken? Eller er hun av typen som stopper opp i gangen for å prate med gud og hvermann i stedet for å arbeide? Og hva med møtelederen som er så fokusert på målet at enhver morsom kommentar blir sablet ned med bryske blikk? Og ham som alle er redde for – som sier ubehagelig ting rett ut, tilsynelatende uten filter?

Noen konflikter i arbeidslivet handler om slike personlige forskjeller. Visse kollegaer trykker på knapper som gjør at vi blir irriterte, såret, mister all energi eller går fra jobben i en opprørt tilstand. I noen tilfeller er det flere som reagerer likt på en kollega, men ingen sier fra til vedkommende. Den ufokuserte møteplageren med alle ideene fortsetter ivrig å dele sine innfall, men møter taushet og blir oversett. Den humørløse, målbevisste møtelederen som knebler ethvert forsøk på småprat eller hygge, blir baktalt og latterliggjort – men vet ikke om det selv.

En sikker oppskrift på konflikt

Ofte ender langvarig irritasjon, frykt eller sinne med at vi tyr til to svært skadelige strategier. Den første innebærer at vi tillegger den andre negative motiver og hensikter: «Han har et stort kontrollbehov» eller «hun har et stort behov for å være midtpunkt». Den andre strategien dreier seg om å sette negative merkelapper på den andre: «utflytende», «grenseløs» eller til og med «psykopat», for eksempel hvis vi frykter ham med den skarpe tungen. Hvis du ønsker en oppskrift på å skape eller forverre en konflikt, skal du sørge for å gjøre akkurat dette: Tolke andres motiver og hensikter negativt og sette merkelapper på dem. Responsen kommer til å bli som ønsket, og konfliktnivået øker.

Både i medarbeidersamtaler og under konflikter mellom kolleger kan det være aktuelt for sjefer eller HR-avdelinger å ta opp problematiske sider ved en atferd – forhåpentligvis før konflikten går riktig langt og ender med en eller flere sykemeldinger. Problemet er ofte at personer som får tilbakemeldinger om plagsomme sider ved seg selv, har en tendens til å gå i forsvar. Den som sklir ut i møter med alle ideene sine, kan begrunne dette med at organisasjonen trenger nytenkning. Den som styrer møtene med hard hånd, kan si at dette er nødvendig skal man rekke over alle punktene på agendaen. Den som bruker mye av tiden til å prate i gangen, forsvarer seg med at hun sprer glede og viser omsorg og interesse for kollegaer.

Karakterstyrker

Jeg har oppdaget at gjennom å kartlegge og få øye på personers karakterstyrker, kan jeg komme med tilbakemeldinger som gjør at vedkommende ikke går i forsvar. Ja, de kan til og med være hjertelig enig i sine irriterende sider. Kartlegging av såkalte karakterstyrker, «styrkespotting», kan derfor være et smart verktøy når ledere eller ansatte i HR skal gi tilbakemelding til medarbeidere. Det å se andres styrker er selvfølgelig alltid viktig, og ikke noe nytt. Denne spalten handler imidlertid om kartlegging av karakterstyrker slik de blir beskrevet av de amerikanske psykologene Martin Seligman og Chris Peterson.

Først bruker jeg VIA (Values in Action) Pro, et kartleggingsskjema utviklet av VIA Institute on Character. Det kartlegger 24 karakterstyrker, sider ved menneskelig atferd som er kulturelt verdsatt på tvers av både tid og rom. Styrkene beskriver måter å handle på som mennesker til alle tider har verdsatt hos hverandre og som har en bred geografisk utbredelse. Eksempler på slike styrker er vennlighet, måtehold, integritet, utholdenhet og kreativitet.

Gjennom å kartlegge karakterstyrker hos den enkelte, får hver person sin egen profil. De øverste styrkene kalles gjerne «signaturstyrker». De kjennetegnes blant annet ved at personen kjenner en dyp tilfredsstillelse når han eller hun bruker disse styrkene, blir engasjert og har lett for å komme i flyt. Det å bruke styrkene kommer naturlig, som å puste. Man er derfor ofte ikke klar over egne signaturstyrker. Den som skårer høyt på vennlighet, vil finne mange anledninger til å bruke denne styrken. Den kreative vil automatisk søke å finne nye løsninger på problemstillinger – selv når ingen har etterspurt dette.

Overslag av karakterstyrker

Det siste bringer med over til hvordan man kan bruke styrketenkningen til å drøfte problematiske sider ved en atferd. La meg bruke to medarbeidere som eksempel, Kari og Gunnar:

  • Kari bruker møter til å hoste opp nye ideer som ingen etterspør. De andre synes hun sklir ut og blir svevende, og vedkommende vet at det aldri blir noe av disse vyene. Ved kartlegging av styrker viser det seg at Kari scorer høyt på kreativitet som karakterstyrke, ja, at dette er en signaturstyrke. Hun definerer seg selv som en som er original og ser nye løsninger, hun er stolt av dette, og viktigst av alt: Hun er kreativ på autopilot.
  • Gunnar har en tendens til å si det som alle tenker, men ingen tør å si høyt. Problemet er bare at han stadig sårer andre. Han scorer høyt på karakterstyrken «ærlighet» – han er autentisk og har lite til overs for å gå rundt grøten eller forstille seg.

Ved å be personer som Kari og Gunnar gi konkrete eksempler på hvordan de har brukt disse styrkene i situasjoner fra barnsben av, får jeg og den som irriterer andre et klarere bilde av denne viktige kilden til identitet og stolthet.

Tilbakemelding i et styrkeperspektiv

Nå er det slik at alle karakterstyrker kan overbrukes. Den utholdende kan fortsette et prosjekt som hun burde gi opp. Den som synes det er viktig å se en sak fra mange sider, kan ha en tendens til å ikke klare å ta stilling. Og de to personene overfor? Den kreative som alltid ser etter nye og bedre løsninger, kan signalisere at det eksisterende ikke duger eller oppfattes som en som bygger luftslott. Den som har ærlighet som styrke, står i fare for å såre andre.

Problemet er ofte at den som får negativ tilbakemelding, går i forsvar. 

Ved å forstå idérikdommen eller den nådeløse ærligheten som overbruk av styrker, opplever jeg at den andre blir lydhør og åpen for tilbakemeldinger. Jeg understreker også at løsningen ikke ligger i å slutte å bruke denne styrken. Tvert imot – den er som nevnt ofte en kilde til glede, mening, stolthet og identitet. Nei, løsningen ligger ofte i å balansere atferden gjennom å aktivt ta i bruk en annen karakterstyrke. Kanskje kan det være at den ærlige også scorer høyt på karakterstyrken «vennlighet»? Av og til krever en situasjon at han heller bruker denne styrken. Den kreative scorer kanskje høyt på karakterstyrken «sosial intelligens». Hva med å øve seg på å aktivt bruke denne i møter – ved å bevisst lytte til andres løsninger og gi respons og bygge videre på disse?

Det er ofte morsomt og utviklende å øve seg på å veie opp overbruk av én styrke med å bevisst bruke en annen styrke. Prøv selv!

Kilder

Peterson, C. & Seligman, M. (2004). Character strengths and virtues. A handbook and classification. New York, NY: Oxford University Press.

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025