• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Et nytt blikk på irriterende kolleger

Kartlegging av karakterstyrker er et nyttig verktøy når ledere skal gi tilbakemelding til sine medarbeidere, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

SMART TILBAKEMELDING: Ved å kartlegge og få øye på kollegers karakterstyrker, kan vi gi kritiske tilbakemeldinger uten at folk går i forsvar, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 05.05.19  |  Publisert: 06.09.16

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

Se for deg en av dine mest irriterende kolleger. Sklir han ut på møter, fullstendig uten evne til å holde seg til saken? Eller er hun av typen som stopper opp i gangen for å prate med gud og hvermann i stedet for å arbeide? Og hva med møtelederen som er så fokusert på målet at enhver morsom kommentar blir sablet ned med bryske blikk? Og ham som alle er redde for – som sier ubehagelig ting rett ut, tilsynelatende uten filter?

Noen konflikter i arbeidslivet handler om slike personlige forskjeller. Visse kollegaer trykker på knapper som gjør at vi blir irriterte, såret, mister all energi eller går fra jobben i en opprørt tilstand. I noen tilfeller er det flere som reagerer likt på en kollega, men ingen sier fra til vedkommende. Den ufokuserte møteplageren med alle ideene fortsetter ivrig å dele sine innfall, men møter taushet og blir oversett. Den humørløse, målbevisste møtelederen som knebler ethvert forsøk på småprat eller hygge, blir baktalt og latterliggjort – men vet ikke om det selv.

En sikker oppskrift på konflikt

Ofte ender langvarig irritasjon, frykt eller sinne med at vi tyr til to svært skadelige strategier. Den første innebærer at vi tillegger den andre negative motiver og hensikter: «Han har et stort kontrollbehov» eller «hun har et stort behov for å være midtpunkt». Den andre strategien dreier seg om å sette negative merkelapper på den andre: «utflytende», «grenseløs» eller til og med «psykopat», for eksempel hvis vi frykter ham med den skarpe tungen. Hvis du ønsker en oppskrift på å skape eller forverre en konflikt, skal du sørge for å gjøre akkurat dette: Tolke andres motiver og hensikter negativt og sette merkelapper på dem. Responsen kommer til å bli som ønsket, og konfliktnivået øker.

Både i medarbeidersamtaler og under konflikter mellom kolleger kan det være aktuelt for sjefer eller HR-avdelinger å ta opp problematiske sider ved en atferd – forhåpentligvis før konflikten går riktig langt og ender med en eller flere sykemeldinger. Problemet er ofte at personer som får tilbakemeldinger om plagsomme sider ved seg selv, har en tendens til å gå i forsvar. Den som sklir ut i møter med alle ideene sine, kan begrunne dette med at organisasjonen trenger nytenkning. Den som styrer møtene med hard hånd, kan si at dette er nødvendig skal man rekke over alle punktene på agendaen. Den som bruker mye av tiden til å prate i gangen, forsvarer seg med at hun sprer glede og viser omsorg og interesse for kollegaer.

Karakterstyrker

Jeg har oppdaget at gjennom å kartlegge og få øye på personers karakterstyrker, kan jeg komme med tilbakemeldinger som gjør at vedkommende ikke går i forsvar. Ja, de kan til og med være hjertelig enig i sine irriterende sider. Kartlegging av såkalte karakterstyrker, «styrkespotting», kan derfor være et smart verktøy når ledere eller ansatte i HR skal gi tilbakemelding til medarbeidere. Det å se andres styrker er selvfølgelig alltid viktig, og ikke noe nytt. Denne spalten handler imidlertid om kartlegging av karakterstyrker slik de blir beskrevet av de amerikanske psykologene Martin Seligman og Chris Peterson.

Først bruker jeg VIA (Values in Action) Pro, et kartleggingsskjema utviklet av VIA Institute on Character. Det kartlegger 24 karakterstyrker, sider ved menneskelig atferd som er kulturelt verdsatt på tvers av både tid og rom. Styrkene beskriver måter å handle på som mennesker til alle tider har verdsatt hos hverandre og som har en bred geografisk utbredelse. Eksempler på slike styrker er vennlighet, måtehold, integritet, utholdenhet og kreativitet.

Gjennom å kartlegge karakterstyrker hos den enkelte, får hver person sin egen profil. De øverste styrkene kalles gjerne «signaturstyrker». De kjennetegnes blant annet ved at personen kjenner en dyp tilfredsstillelse når han eller hun bruker disse styrkene, blir engasjert og har lett for å komme i flyt. Det å bruke styrkene kommer naturlig, som å puste. Man er derfor ofte ikke klar over egne signaturstyrker. Den som skårer høyt på vennlighet, vil finne mange anledninger til å bruke denne styrken. Den kreative vil automatisk søke å finne nye løsninger på problemstillinger – selv når ingen har etterspurt dette.

Overslag av karakterstyrker

Det siste bringer med over til hvordan man kan bruke styrketenkningen til å drøfte problematiske sider ved en atferd. La meg bruke to medarbeidere som eksempel, Kari og Gunnar:

  • Kari bruker møter til å hoste opp nye ideer som ingen etterspør. De andre synes hun sklir ut og blir svevende, og vedkommende vet at det aldri blir noe av disse vyene. Ved kartlegging av styrker viser det seg at Kari scorer høyt på kreativitet som karakterstyrke, ja, at dette er en signaturstyrke. Hun definerer seg selv som en som er original og ser nye løsninger, hun er stolt av dette, og viktigst av alt: Hun er kreativ på autopilot.
  • Gunnar har en tendens til å si det som alle tenker, men ingen tør å si høyt. Problemet er bare at han stadig sårer andre. Han scorer høyt på karakterstyrken «ærlighet» – han er autentisk og har lite til overs for å gå rundt grøten eller forstille seg.

Ved å be personer som Kari og Gunnar gi konkrete eksempler på hvordan de har brukt disse styrkene i situasjoner fra barnsben av, får jeg og den som irriterer andre et klarere bilde av denne viktige kilden til identitet og stolthet.

Tilbakemelding i et styrkeperspektiv

Nå er det slik at alle karakterstyrker kan overbrukes. Den utholdende kan fortsette et prosjekt som hun burde gi opp. Den som synes det er viktig å se en sak fra mange sider, kan ha en tendens til å ikke klare å ta stilling. Og de to personene overfor? Den kreative som alltid ser etter nye og bedre løsninger, kan signalisere at det eksisterende ikke duger eller oppfattes som en som bygger luftslott. Den som har ærlighet som styrke, står i fare for å såre andre.

Problemet er ofte at den som får negativ tilbakemelding, går i forsvar. 

Ved å forstå idérikdommen eller den nådeløse ærligheten som overbruk av styrker, opplever jeg at den andre blir lydhør og åpen for tilbakemeldinger. Jeg understreker også at løsningen ikke ligger i å slutte å bruke denne styrken. Tvert imot – den er som nevnt ofte en kilde til glede, mening, stolthet og identitet. Nei, løsningen ligger ofte i å balansere atferden gjennom å aktivt ta i bruk en annen karakterstyrke. Kanskje kan det være at den ærlige også scorer høyt på karakterstyrken «vennlighet»? Av og til krever en situasjon at han heller bruker denne styrken. Den kreative scorer kanskje høyt på karakterstyrken «sosial intelligens». Hva med å øve seg på å aktivt bruke denne i møter – ved å bevisst lytte til andres løsninger og gi respons og bygge videre på disse?

Det er ofte morsomt og utviklende å øve seg på å veie opp overbruk av én styrke med å bevisst bruke en annen styrke. Prøv selv!

Kilder

Peterson, C. & Seligman, M. (2004). Character strengths and virtues. A handbook and classification. New York, NY: Oxford University Press.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Det viktigste jeg har lært om tanker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kven skal vi hate denne gong?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Berre ein bagatell?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Bondeanger

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Vi slipper ikke unna følelser

                                      • Psykobabbel

                                      Onkel Skrues store bekymring

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Hjerneorgasmen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Trygg, avvisende eller overinvolvert? Slik ble teorien om tilknytning til

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Psyken har en makaber skyggeside

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kirsti MacDonald Jareg

                                      Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023