• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mobbing setter spor

Barn som blir mobbet, trenger ofte hjelp også etter at mobbingen har opphørt, skriver Rebecka Mikkelsen.

MOBBING: Mange forventer at når mobbingen er over, så skal også den psykiske smerten opphøre. Sånn er det ikke alltid, skriver Rebecka Mikkelsen. Foto: Aurora Nordnes.

Rebecka Mikkelsen

Sist oppdatert: 23.08.16  |  Publisert: 23.08.16

Forfatterinfo

Rebecka Mikkelsen

Rebecka Mikkelsen er utdannet klinisk psykolog ved Universitetet i Oslo. Hun er særlig interessert i pasientgrupper med funksjonelle lidelser, som smerteproblematikk. Hun har selvstendig psykologpraksis på Jessheim.

Som psykolog har jeg møtt flere pasienter som har vært utsatt for mobbing. Som regel oppsøkte de ikke terapi fordi de har blitt mobbet, men på grunn av angst, lav selvfølelse, depresjon, spilleavhengighet, sinneproblematikk og andre forhold som skaper vansker i hverdagen her og nå. Men for en del så vanskene ut til å være reaksjoner på langvarig mobbing der fysiske og/eller psykiske personlige grenser har blitt overskredet (Bru, Idsøe & Øverland, 2016).

Det er viktig å få frem at ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Det er heller ikke slik at pasientens vansker alltid skal tilskrives tidligere mobbing. Men mobbeofre sliter i større grad psykisk enn de som ikke har vært utsatt for mobbing (Carney, 2008; Roland, 2014), og hos noen er det en tydelig sammenheng mellom det å ha vært utsatt for mobbing og nåværende psykiske plager.

Eva Dalsgaard Axelsen (2009) skriver i boken Symptomet som ressurs at symptomer på psykisk lidelse kan være spor av tidligere mestringsstrategier. Det vil si at symptomer som har oppstått i en vanskelig situasjon, har hatt en funksjon og vært et forsøk på mestring. Når situasjonen endrer seg og en likevel fortsetter å bruke de samme mestringsforsøkene, kan de imidlertid bli problematiske i seg selv. En slik forståelse av psykiske vansker har vært givende i møte med alle pasienter, men særlig pasienter som har vært utsatt mobbing.

For noen blir opplevelsen av mobbingen et ikke-tema i ettertid. Dette skyldes ofte deres egen forventning om at når mobbingen er over, så skal også den psykiske smerten opphøre. Psykiske symptomer som kommer i etterkant, fremtrer da som uforståelige for både personen selv og andre. Det å kunne tre inn i offerets opplevelse av mobbingen gjør det mulig for en behandler å sette nåværende psykiske symptomer og atferd i en sammenheng. Dette innebærer at man vektlegger mobbingens objektive alvorlighetsgrad mindre enn personens subjektive opplevelse.

Vi skal nå se på to anonymiserte pasientfortellinger. Med disse fortellingene ønsker jeg å illustrere hvilke konsekvenser mobbing kan ha, og hvordan vi best kan forstå de psykiske ettervirkningene.

Å overleve en skoledag

Flere av de som har vært utsatt for mobbing forteller at de synes det er vanskelig å komme inn i fellesskapets varme også i voksen alder. Dette skyldes blant annet forventningene de har til andre mennesker. Forventninger bygger på erfaringer: Når erfaringene er negative, skaper det forventninger om å bli ekskludert, selv av andre enn mobberne. Slike forventninger forvrenger tolkningen av andre, slik at antagelsen om utestenging lett blir bekreftet. Fortellingen til «Kari» (20) illustrer dette godt:

Mine kolleger i den nye jobben spurte meg ofte om jeg ville spise sammen med dem i kantinen. Jeg takket ja de første gangene, men jeg syntes det var grusomt å sitte der. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle oppføre meg. Å ha alles oppmerksomhet rettet mot meg ga meg angst. Derfor foretrekker jeg å spise lunsjen min alene på kontoret. Nå har de gitt opp å spørre fordi jeg alltid sier nei. Jeg synes det er bedre å stå i dørkarmen og observere fellesskapet fremfor å gå inn i rommet og delta. Da gjør det så vondt å bli avvist hvis jeg ikke er ønsket.

Avvisning er noe jeg har god erfaring med fra mobbingen. Selv den dag i dag tror jeg vel egentlig ikke at jeg er velkommen noen steder. Derfor holder jeg meg for meg selv. Man blir jo fryktelig ensom … men denne ensomheten er bedre enn avvisningen.

Jeg har alltid vært den stille typen, men jeg tror angsten skyldes mobbingen på barneskolen og ungdomsskolen. Guttene på barneskolen kalte meg stygg, ekkel og feit. På ungdomsskolen sa jentene ofte at jeg luktet vondt, og at de ikke ville spise maten sin sammen med meg. På skolen spiste jeg derfor lunsjen min på do slik at jeg fikk meg en pause fra de hånende blikkene og sårende kommentarene. Det var utrolig slitsomt å gå på skolen. Jeg tenkte hele tiden på hvordan jeg skulle overleve neste friminutt. Jeg fortalte aldri foreldrene mine om mobbingen. Jeg pleide å late som at jeg hadde mange venner slik at de ikke skulle få vite om situasjonen på skolen. Det må være noe galt med et barn som ikke klarer å skaffe seg en eneste venn. Jeg ville liksom ikke være en skam for dem.

Kari ønsket å gå i terapi for sosial angst. Av fortellingen fremgår det hvordan Karis tidligere mobbeerfaring har gjort henne redd for sosiale situasjoner, også der mobbing ikke skjer. Angsten bunner i en frykt for å bli negativt vurdert av de andre kollegene på jobben. Denne frykten er basert på lang erfaring med å bli negativt vurdert og respektløst behandlet, noe som igjen skaper forventninger om å bli behandlet på lignende måte i fremtiden. Kari opplever dette som ubehagelig og truende, og derfor unngår hun slike situasjoner.

De som har vært utsatt for mobbing kan bli svært sensitive for signaler på at de er uønsket. Det å bli avvist er smertefullt (Huseby, 2015). Av den grunn foretrekker noen mennesker ensomhet fremfor avvisning. Kari beskriver selv hvorfor hun unngår sosiale situasjoner: Det beskytter henne mot avvisning og beskytter dermed også hennes selvfølelse. Unngåelsene hindrer henne imidlertid også i å skaffe seg positive erfaringer med det å være sosial: Hun får ikke opplevd hvordan det er å være inne i fellesskapets varme og hvordan det føles når andre verdsetter en. Hennes egne avvisninger av kollegene har vekket negative reaksjoner hos dem, akkurat slik hun forventet. Konsekvensen er at hun får sine negative forventninger bekreftet, noe som igjen reduserer sannsynligheten for at hun skal tørre å ta del i det sosiale miljøet.

Det er sjelden slik at de som blir utsatt for mobbing har et spesielt utseende som forklarer hvorfor nettopp vedkommende ble offer for mobbing (Roland, 2014). De har ikke større avvik enn det gjennomsnittet av oss har. Ethvert barn kan altså bli et mobbeoffer. Mobbere kan imidlertid bruke det minste avvik ved personen som «unnskyldning» for å plage nettopp denne. Da er det lett for offeret å selv tro at det er noe ved henne som forårsaker mobbingen. Dette kaller man selvattribusjon: Man vurderer seg selv som årsaken til det som skjer. Selvattribusjon skjer gjerne når man opplever mye avmakt. Da hjelper dette med å skape mening i en ellers uforklarlig situasjon. Gjennom å tenke at det var noe galt med henne, gir Kari seg selv skylden for at hun ble mobbet. Dette er en stor belastning for hennes selvoppfatning, fordi hun ser på seg selv som defekt. Hun oppfatter det slik at dette iboende defekte ved henne var årsaken til mobbingen og avvisningene.

Å føle seg defekt kan knyttes til en skamfølelse – og skam er en følelse mobbeofre kan ta med seg inn i voksenlivet (Carlisle & Rofes, 2007). Den skammen Kari forteller om, indikerer at hun har internalisert mobbingen og dermed følt seg betraktelig mindreverdig. Ved å ikke fortelle foreldrene om det som foregikk, trodde hun at hun skånet dem for den skammen mobberne hadde fått henne til å tro at hun var. Det at skammen knyttes til offeret og ikke til overgriperen illustrerer kjernen i ondskap (Vetlesen, 2014), og dermed også kjernen i det ondskapsfulle ved mobbing.

Neste fortelling gir en noe annen vinkling på mobbing. «Lars» (28) kom til terapi på grunn av voldsbruk og angst:

De gangene de trykket ansiktet mitt ned i do, var verst. En gang trodde jeg at jeg skulle dø fordi jeg holdt på å drukne. De dro meg opp fra doskålen da jeg nesten hadde svimet av. Jeg husker latteren deres. De kunne sende meg drapstrusler, og truet nesten daglig med at de skulle banke meg opp hvis jeg kom til skolen neste dag. Dette gjorde de selvfølgelig i all hemmelighet. Jeg var konstant i beredskap når jeg var på skolen. Jeg måtte finne meg måter å overleve på. En måte var å være sammen med en lærer i friminuttene. Jeg kan umulig forstå at ingen voksne så hva som skjedde. Da jeg begynte på videregående, begynte jeg med vektløfting for å bli sterkere. Hvis jeg var like sterk eller sterkere enn mobberne, kunne jeg i alle fall ta igjen. Jeg havnet ofte i slagsmål, og jeg ble etterhvert en veldig sint person. Mobbingen sluttet, men jeg fikk ikke noen venner av den grunn. De unngikk meg bare. Jeg blir fortsatt lett sint og voldelig hvis jeg føler meg tråkket på. Dette er et problem fordi det går utover forholdet til samboeren.

Noen ganger ser jeg for meg mobbingen på skolen. Det er nesten som om det skjer på nytt, og jeg føler meg som det hjelpeløse barnet igjen. Dette skjer særlig hvis jeg er i situasjoner som minner meg om det. Jeg liker for eksempel ikke å gå på offentlig toalett eller å snakke om skoletiden med andre. Hvis noen snakker om mobbing, blir jeg enten veldig opprørt eller så melder jeg meg ut. Jeg pleier å unngå de situasjonene der minnene blir for sterke, fordi da blir jeg helt panisk, og jeg kan bli veldig sint.

Akkurat som Kari har Lars negative forventninger til hvordan han vil bli behandlet av andre: Han forventer å bli respektløst behandlet. Hans tolkninger og opplevelser av sosiale samhandlinger er i tråd med hans negative forventninger. Derfor opplever han ofte å bli dårlig behandlet.

Fysisk styrke er noe som spiller en rolle ved mobbing blant gutter (Roland, 2014). Gutter bruker fysisk styrke som et middel til å plage andre eller til å forsvare seg selv. Denne variabelen finner man ikke ved mobbing hos jenter. Ofte er de utsatte guttene noe fysisk svakere enn de som mobber. For Lars var det å bli fysisk sterkere en måte å håndtere og stoppe mobbingen på; volden hadde således en funksjon. Vold som mestringsstrategi fortsatte imidlertid etter at mobbingen sluttet. Mestringsstrategien som tidligere var funksjonell, har blitt dysfunksjonell og skaper nå relasjonelle problemer.

Lars viser også symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av den grove mobbingen. At mobbing kan forårsake PTSD er det flere studier som indikerer (Bru, Idsøe & Øverland, 2016; Penning, Bhagwanjee & Govender, 2010). Traumatiserte barn kan ha større vansker med å regulere følelsene sine enn ikke-traumatiserte barn (Holm, 2016), noe som skyldes at traumer påvirker utviklingen av nervesystemet. Hjerneområder som aktiveres ved trusler fra omgivelsene, blir overaktiverte, mens hjernefunksjoner som er involvert i nedregulering av disse trusselsignalene, blir underutviklet. Det er særlig ved vedvarende eller gjentagende trusler man får vansker med å regulere følelser. Lars beskriver selv konsekvensene av en redusert evne til affektregulering: Han reagerer sterkt følelsesmessig dersom han opplever å være i en sosialt truende situasjon, og har vansker med å regulere disse sterke følelsene. I hans tilfelle er resultatet aggressiv atferd.

Psykiske vansker – tidligere mestringsstrategier?

Kari og Lars forteller to forskjellige historier, men de har likevel noe til felles: Hos begge to fremkommer det hvordan mobbing fører til svekket tillit til andre mennesker. Mobbing skaper et erfaringsgrunnlag for hva man kan forvente av andre: at andre skal gjøre en vondt. En annen vanlig erfaring er å ikke bli sett eller hjulpet når andre gjør en vondt. Disse erfaringene forsvinner ikke når mobbingen opphører; offeret tar dem tvert imot med seg. Slike erfaringer virker svært ødeleggende for det sosiale samspillet i voksen alder fordi de påvirker måten personen tolker nye sosiale situasjoner på. Også situasjoner der mobbing ikke forekommer kan fremstå som truende og dermed være angstskapende.

Av den grunn er det viktig at barn som blir mobbet, får hjelp også etter at mobbingen har opphørt. Helsearbeidere, lærere og foreldre med kunnskap om konsekvenser av mobbing kan bidra til å skaffe denne hjelpen.

For noen blir opplevelsen av mobbingen et ikke-tema i ettertid.

Både Kari og Lars brukte ordet «overleve» for å beskrive hvordan de skulle komme seg gjennom skoledagene. Skolen var ikke en arena for utvikling, men en arena hvor man måtte beskytte seg. Begge utviklet derfor overlevelsesstrategier. Lars brukte aggresjon og fysisk styrke for å håndtere mobbingen, mens Kari prøvde å fjerne seg fra situasjonen. Når mobbingen pågikk, var disse mestringsforsøkene funksjonelle. Disse funksjonene har imidlertid forsvunnet fordi ingen av dem blir mobbet i dag. Mestringsstrategiene har fått en annen funksjon ved at de virker midlertidig angstdempende, men i lengden opprettholder de angsten. Reaksjons- og handlingsmønstrene har også blitt problematiske i seg selv. Kari vekker negative reaksjoner hos sine kolleger fordi hun stadig avviser dem, mens Lars vekker negative reaksjoner hos andre fordi han lett blir aggressiv og voldelig.

Å hjelpe dem med forstå sine nåværende vansker ut fra sine erfaringer har vært en stor del av det terapeutiske arbeidet med Kari og Lars. Det gjorde problemene forståelige. Å gi vanskene en mening og se deres funksjon var nødvendig for at de skulle kunne finne andre måter å tolke og håndtere sosialt utfordrende situasjoner på. Både barn og voksne som har blitt mobbet, trenger å føle seg trygge for å våge å utfordre sine mestringsstrategier. Uten denne tryggheten vil mestringsstrategiene være helt nødvendige, og dermed vanskelige å endre.

Kilder

Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (red.) (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Carlisle, N. & Rofes, E. (2007). School bullying: Do adult survivors perceive long-term effects? Traumatology, 13(1), 16–26. doi:10.1177/1534765607299911

Carney, V. J. (2008). Perceptions of bullying and associated trauma during adolescence. American School Counselor Association, 11(3), 179–188. doi:10.5330/psc.n.2010-11.179

Dalsgaard-Axelsen, E. (2009). Symptomet som ressurs. Oslo: Pax Forlag.

Holm, S. F. (2016, 7. juli). Tidlige traumer påvirker barns hjerneutvikling. Psykologisk.no.

Huseby, T. (2015). Alene naken. Hvorfor er vi så redde for å være oss selv? Oslo: Cappelen Damm.

Penning, S. L., Bhagwanjee, A. & Govender, K. (2010). Bullying boys: the traumatic effects of bullying in male adolescent learners. Journal of Child & Adolescent Mental Health, 22(2), 131–143. doi:10.2989/17280583.2010.528580

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Vetlesen, A. J. (2014, 26. april). Skammens paradoks. Psykologisk.no.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025