• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Vi må tenke nytt om uvanlige sanseefaringer

Å høre stemmer er kanskje like vanlig som det å være venstrehendt, skriver Marius Veseth.

UVANLIGE SANSEERFARINGER: I samfunnet vårt er det fagfolk kaller hallusinasjoner lenge blitt sett på som et uttrykk for sykdom snarere enn som en del av vår naturlige variasjon, skriver Marius Veseth.

Marius Veseth

Sist oppdatert: 14.07.16  Publisert: 14.07.16

Forfatterinfo

Marius Veseth

Marius Veseth er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Har du noen gang hørt det ringe på døren, men da du åpnet opp, så var trappen helt tom? Eller kjent en vibrasjon i lommen for så å oppdage at du likevel ikke har fått en tekstmelding?

Da er du ikke alene.

Forskning viser at uvanlige sanseerfaringer – inkludert det fagfolk betegner som hallusinasjoner – slett ikke er så uvanlig som mange har trodd. Det er nå bred enighet om at slike opplevelser er best forstått langs et kontinuum av normalerfaringer, ikke som en atskilt eller distinkt kategori. Dette betyr at det er glidende overganger i denne typen opplevelser.

Det gjenstår mye holdningsskapende arbeid før den nye kunnskapen om sanseinntrykk blir tatt i bruk i møte med folk som har uvanlige sanseerfaringer. Sanseinntrykk som ikke anses å ha «rot i en ytre virkelighet», blitt i vårt samfunn ofte forstått som et uttrykk for sykdom snarere enn som en del av vår naturlige variasjon, som avvik heller enn som grunnleggende menneskelige opplevelser.

Hallusinasjoner i alle sansemodaliteter

Det vi kaller uvanlige sanseerfaringer, kan utspille seg i alle modaliteter. Vi kan se skikkelser som andre ikke ser, føle noen berøre oss selv om vi er alene, eller kjenne en lukt eller smak som bare vi merker. Den mest hyppige av disse opplevelsene ser ut til å være det å høre noe som ikke er der, og da i særdeleshet det å høre stemmer.

I studier der man har undersøkt og summert opp dette fenomenet, finner man at stemmehøring er omtrent like vanlig som det å være venstrehendt.

Det fremkommer imidlertid en betydelig variasjon knyttet til folks opplevelser av dette – fra å stadig motta nedlatende og fiendtlige beskjeder til det å nærmest ha en indre heiagjeng. Noen beskriver også erfaringer fra begge disse ytterpunktene. Opplevelsene vil således ha potensial for både lidelse og vekst, for prøvelser så vel som utvikling.

Pakket inn som psykiatriske symptomer

Sigmund Freud, psykoanalysens far, alminneliggjorde sine erfaringer av det å høre stemmer: «På den tiden da jeg bodde alene i en fremmed by – jeg var en ung mann da – hørte jeg ganske ofte en kjær og umiskjennelig stemme som ropte navnet mitt», skriver han i en av sine bøker.

Samtidig omtaler han dette som nifst, og uttrykker at han sjekket om det var virkelig eller ikke: «Jeg noterte ned tidspunktet og spurte engstelig de hjemme om hva som hadde foregått da. Men ingenting hadde skjedd.» Opplevelser som dette kan forekomme hyppig, men kan også komme som isolerte erfaringer og engangshendelser.

Stemmehøring utvikler seg ofte over tid, men vil for enkelte komme overrumplende og brått på. Folk kan høre kjente og ukjente stemmer. De kan være konkrete eller av åndelig karakter. Og noen har sine viktigste og mest skjellsettende øyeblikk knyttet til dette. For de fleste vil imidlertid slike opplevelser være ordinære og hverdagslige. Men hva skjer når slike erfaringer blir pakket inn og merket som psykiatriske symptomer?

Fikk feilaktig schizofrenidiagnose

I et klassisk psykologisk eksperiment fremstilte David Rosenhan og syv friske medhjelpere seg for flere ulike psykiatrisk sykehus i USA tidlig på 1970-tallet. Der diktet de opp én plage: De hørte en stemme av samme kjønn som sa ord som «hul», «tom» og «dunk». Foruten dette oppførte de seg som de gjorde til vanlig, og de beskrev sin bakgrunn og livshistorie sannferdig i møtene med helsevesenet.

Da de ble innlagt, sluttet de umiddelbart å simulere at de hørte stemmer og fortalte de ansatte på sykehuset at de følte seg bra. Like fullt ble syv av de åtte pseudopasientene gitt en schizofrenidiagnose (den siste ble gitt merkelappen manisk-depressiv psykose), og de var innlagt fra syv til 52 dager før de ble skrevet ut.

Gjennom denne studien beskriver Rosenhan godt hvordan institusjonalisering kan oppleves. Pseudopasientene hadde alle sterke erfaringer av avmakt og umenneskeliggjøring i møte med sykehusene.

Eksperimentet demonstrer også utfordringer knyttet til diagnostisering innenfor det psykiske helsefeltet. I fase to av studien ble nemlig forskerne utfordret til å gjenta eksperimentet, i et sterkt fagmiljø der det ble hevdet at de ansatte ikke ville la seg lure. En rekke «pseudopasienter» ble nå gjennomskuet. Problemet var bare at det ikke var blitt sendt noen pseudopasienter, i hvert fall hadde ikke Rosenhan sendt noen til dette sykehuset. Studien sier til slutt noe om hvordan det å høre stemmer er blitt forstått i vår samtid – som et uttrykk for sykdom.

Ikke lenger noe «oss» og «dem»

Det vi trenger, er en bevegelse bort fra et slikt perspektiv og mot en mer humanistisk tenkning om disse fenomenene. Forskning tyder på at de ikke er resultat av «kjemiske ubalanser» eller best forklart som «hjernesykdommer», men at de er grunnleggende menneskelige opplevelser vi kan utforske og forstå. Eleanor Longden, en psykolog med egenerfaring fra det å høre stemmer, har for eksempel beskrevet sine erfaringer som «sunne reaksjoner på usunne omstendigheter». Stemmene hennes var et følelsesmessig svar på traumatiske hendelser; de uttrykte den delen av henne som hadde måttet tåle mest lidelse.

Tenkningen lukker således ikke øyne for smerten som kan følge slike erfaringer. Potensialet for lidelse er virkelig, folk kan miste grepet og fatningen. Men i stedet for å avvise og bedøve disse stemmene, beskriver Longden hvordan hun forholdt seg til dem med en vennlig nysgjerrighet. På samme måte som vi alle trenger å møte vår indre kritiker med selvmedfølelse og egenomsorg, hadde hun behov for å forstå og akseptere også den delen som var aller mest slem mot henne selv.

Vi trenger en mer humanistisk tenkning om hallusinasjoner og uvanlige sanseinntrykk.

Slik skildrer Longden hvordan hun var normal før hun hadde slike uvanlige sanseerfaringer, fortsatte å være normal mens hun stod midt i dem og kom ut som akkurat like normal når hun hadde lært dem å kjenne. For disse punktene ligger alle langs samme kontinuum av menneskelige normalerfaringer, der måten folk interagerer med slike nedlatende og fiendtlige stemmer på er lik måten vi alle samhandler med våre indre kritikere på. Vi har altså et relasjonelt sinn som er komplekst, mangefasettert og tett befolket.

Larry Davidson, professor ved Yale og en ledende forsker på området, har formulert dette slik: «De er akkurat som oss».

Og når vi begynner å tenke på denne måten, sier han, vil det kanskje ikke lenger være bare i tellinger fra faglitteraturen at det er like mange som hører stemmer som det er venstrehendte, men også i omgangskretsen vår. Til forskjell fra personer som skriver, spiser eller pusser tennene med venstre hånd, går det ikke an å se på folk om de har uvanlige sanseerfaringer.

Vi er derfor avhengig av at de forteller oss det. Og med tanke på de fordommer som har vært knyttet til det å ha slike erfaringer, er det kanskje ikke så rart at mange har valgt å ikke gjøre det?

Kilder

Beavan, V., Read, J. & Cartwright, C. (2011). The prevalence of voice-hearers in the general population: a literature review. Journal of Mental Health, 20, 281–292. doi:10.3109/09638237.2011.562262

Bien, C. (2016). Hearing voices, living fully. Philadelphia, PA: Jessica Kingsley Publishers.

Binder, P. E. (2014). Den som vil godt. Om medfølelsens psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Davidson, L. (2010). Everyday recovery. On the path to healthy recovery. Psychology Today.

Freud, S. (1901/1990). The psychopathology of everyday life. New York, NY: Norton.

Longden, E. (2016). Meaning in voices. I W. Hall (red.), Outside mental health. Voices and visions of madness (s. 34-52). United States: Madness Radio.

Rosenhan, D. L. (1973). On being sane in insane places. Science, 179, 250–259. doi:10.1126/science.179.4070.250

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Flertallets makt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Papir er tålmodigere enn mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      En ny type nyttårsforsett

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En klassisk studie av læring

                                      • Månedens klassiker

                                      Vi slipper ikke unna følelser

                                      • Psykobabbel

                                      Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Hvorfor oppstår sjalusi?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Den som har minst å skjule, er mest redd for å bli avslørt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Valgets kval

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Marius Veseth

                                      Marius Veseth er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022