• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Ytringer

Hva traumer gjør med oss

En traumereaksjon forteller oss om helt grunnleggende psykologiske prosesser hos mennesket, skriver Johanne Rogndal.

TRYGGHETEN BRISTER: For den som traumatiseres, brister opplevelsen av at verden er et trygt sted å være, skriver Johanne Rogndal.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 24.07.19  |  Publisert: 18.07.16

Forfatterinfo

Johanne Rogndal

Johanne Rogndal er HR-direktør i IT-selskapet Digiflow AS. Hun er utdannet klinisk psykolog og har arbeidserfaring fra IPR Oslo og Moment organisasjon og ledelse. Hun har stor interesse for fagformidling, og var tidligere redaksjonssekretær i Psykologisk.no. I 2020 debuterte hun med boken For deg skal alt bli bedre (Cappelen Damm).

Når en plante er skadet, men likevel klarer seg, snakker man i botanikken om en traumetropisme. Fra skadestedet kan det skyte nye skudd, som strekker seg i nye retninger.

Slik er det også for de fleste av oss mennesker – i traumepsykologien finner vi beretninger både om de smertefulle opplevelsene som følger en traumatisk opplevelse, og om mulighetene for psykologisk vekst.

I somatikken forstår man et traume som en skade etter ytre påkjenning, mens man i psykologien oppfatter traumet som en reaksjon på en situasjon der kravene til tilpasning overgår ens evne til å mestre, og som medfører en opplevelse av hjelpeløshet og sterk frykt.

Vi snakker om grader av påkjenning i kombinasjon med individuelle forutsetninger for å mestre kravene som stilles til tilpasning. Metaforen om toleransevinduet (Siegel, 2012) illustrerer hvordan to personer kan ha vidt forskjellig reaksjon på samme stimulus. Dag Øystein Nordanger (2014) har skrevet godt om dette. For de fleste mennesker vil evnen til å håndtere alvorlig belastning også avhenge av når i livet den inntreffer, og andre samtidige belastninger. Mens sterkt stress er en normal reaksjon på belastende hendelser, er kjennetegn ved traumelidelsene vedvarende sterke reaksjoner som går ut over ens funksjonsevne.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er sannsynligvis den mest omtalte traumelidelsen, og rammer omtrent 1 % av den generelle befolkningen. Forekomsten er høyere blant enkelte grupper, for eksempel ansatte i redningsetatene og mennesker som vokser opp i krigsrammede områder. Diagnostisk kjennetegnes lidelsen først og fremst av intens frykt og en opplevelse av hjelpeløshet, samt flashbacks, unngåelse av situasjoner som minner om hendelsen, og forhøyet kroppslig aktivering.

Vi som møter pasienter og pårørende i helsevesenet, vet at både disse linjene og de diagnostiske kriteriene gir et svært forenklet bilde av tilstanden. De forteller heller ikke om konsekvensene traumeerfaring kan få for yrkesaktivitet og sosial tilpasning, eller hvordan den virkelig påvirker tanker, følelser og atferd i hverdagen. Hvordan den emosjonelle reaktiviteten kan komme til uttrykk som ekstrem reaktivitet på den ene siden og opplevelse av nummenhet på den andre.

Vi vet at opplevelsen setter spor i kropp og sinn og fortsetter å frembringe sterke reaksjoner i lang tid etter at faren er over. Reaksjonene trenger ikke engang være proporsjonale med hendelsens objektive karakter eller den faktiske risikoen som forelå den gangen da hendelsen inntraff. Så hva er det som gir traumet kraft nok til å sette et menneske helt ut av spill?

Meningsbærende skjemaer

Mennesket er et meningsskapende vesen, som helt fra spedbarnsalder jobber aktivt med å skape en forståelse av sine opplevelser. I kognitiv psykologi brukes skjema-begrepet for å forklare hvordan erfaring lagres som en del av et rammeverk i minnet. Et kognitivt skjema kan beskrives som en mental organisering av tanker og følelser som organiserer informasjon og relasjonen mellom flere informasjonselementer.

Disse hypotetiske skjemaene organiserer erfaring slik at vi lettere kan forutsi og forstå fremtidige hendelser. Det er også dette rammeverket ny erfaring filtreres gjennom. Fra psykologien vet vi at persepsjon ikke bare påvirkes av skjemaer i hukommelsen, men også påvirker hvordan vi koder inn ny informasjon i minnet. Slik får traumet sitt fotfeste i både fortid, nåtid og fremtid.

Fra et kognitivt perspektiv henter traumet sin kraft i det at det utfordrer menneskets grunnleggende meningsbærende skjemaer. De skjemaene som for de fleste skaper en fornemmelse av at verden er et trygt sted å være, brister. Psykoanalytikeren Donald Winnicott beskrev det som at barnet blir født med denne fornemmelsen og en forestilling om tryggheten som den selvfølgeligste ting. Noen lærer allerede som spedbarn at dette ikke er tilfellet. Disse barna kan komme til å tilpasse seg på bekostning av egen utvikling. Paradokset for den voksne er at tiden etter traumet krever tilpasning til en virkelighet en kanskje ikke ønsker å akseptere. Hvordan leve videre i en verden der det forferdelige kan skje og det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom hvem som rammes av hva, og når?

Det er når noe uforutsigbart har hendt at illusjonen om en trygg verden brister. «Jeg var ikke forberedt», sier mange, som om de var lovet et forvarsel. Det er i bunn og grunn uforutsigbarheten som skaper frykt. For når det utenkelige skjedde én gang, hvorfor ikke igjen, når som helst?

Hjernen som ikke forstår, vil jobbe ustanselig for å skape mening. Den leter i skjemaene, fullfører fragmenterte narrativ med det den har tilgjengelig av informasjon og stiller spørsmål som det ikke finnes klare svar på. «Går det direkte forbindelseslinjer mellom det som skjedde – de dagene eller timene – og frem til den jeg er i dag?», «hvordan ville det vært om det aldri hadde skjedd?», «kunne jeg gjort noe annerledes?» og «hva kan jeg gjøre for at det ikke skal skje igjen?» Svar på slike spørsmål kan være et ledd i å skape mening og dermed få kontroll over opplevelsen her og nå.

Kimer til utvikling

Traumelidelsene rammer kun et fåtall av de som har opplevd såkalte potensielt traumatiserende hendelser, men en stor andel av pasientgruppen i norske poliklinikker har likevel komorbide plager knyttet til traumeerfaring – altså plager som kommer i tillegg til hovedplagen. Heldigvis finnes det i dag gode behandlingsmetoder.

I psykoterapi arbeider vi med å stabilisere grunnen. Å etablere trygge rammer blir et avgjørende utgangspunkt når en skal bearbeide traumer. Et viktig fokus blir å utvikle et narrativ som gir individet opplevelsen av mening og kontinuitet. Det å kunne forstå traumet i en kontekst, avgrenset i tid, og å forstå forholdet mellom årsak og virkning og ikke minst ens egen rolle i det hele, blir viktig. Et annet kjerneelement er arbeid med å forstå og regulere signaler fra kroppen. Hva betyr det når du skvetter til av en ufarlig lyd eller en lukt i omgivelsene? Kan det hende at kroppen «henger igjen» i en annen tid, og assosierer visse fornemmelser med fare selv om det nå er trygt? Når kroppens kommunikasjon tillegges mening, får traumet mindre definisjonsmakt.

Hjernen som ikke forstår, vil jobbe ustanselig for å skape mening.

Vi skal samtidig ikke glemme at når en dramatisk hendelse oppstår, blir de aller fleste mennesker ressurser. Der og da snur vi oss rundt, handler raskt, samarbeider for å få ting til å gå opp. Når det ikke er tid til å tenke, reagerer vi. For noen mennesker vil en traumatisk hendelse kunne virke som det filosofen og psykiateren Karl Jaspers omtalte som en «grensesituasjon». Begrepet viser til hvordan en dramatisk situasjon kan medføre erkjennelsen av, og en konfrontasjon med, ens egne menneskelige grunnvilkår og egne begrensninger. Eksistensialpsykologen Irvin D. Yalom (2011) skriver i denne forbindelse at døden som realitet utsletter mennesket, men at idéen om døden kan virke vitaliserende. Det kan forutsette mange år med aktiv bearbeiding av traumet før man kan komme dithen. Her kan psykoterapi med vektlegging av meningsskaping være en nøkkel.

Traumetropismen er en prosess som kan foregå gradvis, i lang tid, før det en dag går opp for deg at alt er som det skal være. Nå er det trygt. Kanskje har sensitiviteten som gjorde deg mottakelig for effekten av voldsomme inntrykk blitt din sterkeste ressurs. Kanskje observerer du livet i bybildet og opplever en takknemlighet for det som er. Priser deg lykkelig for helse, for to ben som går, lunger som puster, et hjerte som slår, en hjerne som ikke lenger leter i fortiden etter svar.

Traumeraksjoner forteller oss om grunnleggende psykologiske prosesser, om både sårbarhet og vekstmuligheter hos mennesket. Å gi god psykologisk behandling til mennesker som strever med disse sammensatte tilstandene, krever et bevisst forhold ikke bare til moderne traumeteori og evidensbaserte metoder, men også til hva traumer gjør med oss i sin mest basale form.

Kilder

Nordanger, D. Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 530–536.

Siegel, D. J. (2012). Developing Mind (2. utg.). New York, NY: Guilford Publications.

Yalom, I. D. (2011). Eksistensiell Psykoterapi. Oslo: Arneberg forlag.

Redaksjonen anbefaler

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ved å bevisstgjøre oss våre verdier blir vi tydeligere for oss selv

  • Ytringer

Enda en nedslående studie om åpne kontorlandskap

  • Nyheter, Pluss

Vond tankevandring avtar med alderen

  • Nyheter, Pluss

«Hjernen er deg!» vant Helseprisen 2023

  • Nyheter

Badstue gjør tankene skarpere og humøret bedre

  • Nyheter, Pluss

Plantebaserte dietter gjorde godt for hjertehelsa

  • Nyheter, Pluss

Kos på jobben: En god organisasjons­kultur som fremmer lagspill

  • Ytringer

Kunstig intelligens kan se hvordan ADHD-hjerner skiller seg fra andre hjerner

  • Nyheter, Pluss

Traumatiske minner er ikke som andre minner

  • Nyheter, Pluss

Jeg pleide å like byens lyder og kaos – det er en stund siden nå

  • Ytringer

Denne bakterien finnes i mange typer mat, og kan dempe angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Meningsløshet og ensomhet: Noen eksistensielle betraktninger

  • Ytringer

Livskvalitetens «fem om dagen»

  • Nyheter, Pluss

Hun var Norges første «hallo-dame» på NRK. Siden har hun kjempet for naturvern og friluftsliv

  • Nyheter, Pluss

Bredt flertall støtter forbud mot konverteringsterapi: – Kan ikke lenger sende folk på «homo-camp» i England

  • Nyheter, Pluss

Ber Stortinget overstyre regjeringen: Helse- og omsorgskomiteen krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Helsetilsynet tilbakekaller autorisasjonen til psykiater

  • Nyheter

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

  • Ytringer

Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

  • Nyheter, Pluss

Ny doktorgrad: Tillit i terapi fører til bedring hos pasienten

  • Nyheter, Pluss

Bøker er langt bedre for fantasien enn TV-en

  • Nyheter, Pluss

Slik mestrer du stress i usikre tider

  • Nyheter, Pluss

Placebo-effekten påvirker hvor godt behandlingen av depresjon fungerer

  • Nyheter, Pluss

Denne planten kan ruste deg mot stress

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        – Psykisk vold dreper kjærlighet

          Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

            Sinte voksne barn

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                          De tre søylene for god psykisk helse

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Johanne Rogndal

                                                  Johanne Rogndal er HR-direktør i IT-selskapet Digiflow AS. Hun er utdannet klinisk psykolog og har arbeidserfaring fra IPR Oslo og Moment organisasjon og ledelse. Hun har stor interesse for fagformidling, og var tidligere redaksjonssekretær i Psykologisk.no. I 2020 debuterte hun med boken For deg skal alt bli bedre (Cappelen Damm).

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023