Vi lever i en tid der vellykkethet vurderes ut ifra eksepsjonelle prestasjoner. Dette fremgår tydelig i sosiale medier og i debatten om det prestasjonspresset dagens ungdom opplever. Ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2013 peker mange ting i positiv retning for norsk ungdom: Skoletrivselen er høy, mange har gode venner og de aller fleste er svært fornøyde med foreldrene sine. Ungdommene beskrives som veltilpasset og hjemmekjære. Samtidig beskrives de som mer stresset enn tidligere (NOVA, 2014).

Det meldes også om en økning i psykiske helseplager, spesielt hos ressurssterke jenter. I en annen undersøkelse fant Skaalvik og Federici (2015) at norske elever opplever et sterkt prestasjonspress på ungdomsskolen og videregående skole. Forskerne mener det er grunn til å tro at prestasjonspresset elevene opplever i skolen, reflekterer signaler fra skolen og samfunnet for øvrig angående hva som er av verdi. Samtidig som mange strever med psykisk uhelse, beskriver ungdommen nemlig en forventning om at de skal kunne fremstå som lykkelige (Andresen, 2014).

Psykolog Linn Rødevand (2015b) påpeker at ytre mestring ikke nødvendigvis reflekterer indre trivsel. For mange handler store deler av livet om å yte og levere, på bekostning av å bare «være» (Rødevand, 2015c). Aktiviteter utføres fordi de må eller bør utføre dem, og ikke fordi de genuint ønsker å utføre dem. Rødevand (2015a) mener at ungdommen må bli flinkere til å prioritere, og at disse prioriteringene bør bli anerkjent i like stor grad som prestasjoner (Rødevand, 2015d).

I terapirommet, der jeg møter mange pasienter som opplever utmattelse knyttet til slike problemstillinger, har jeg forsøkt å videreformidle dette budskapet: Det er viktig å prioritere. Det er pasientene ofte enig i. Men hva skal man prioritere? Mange vet rett og slett ikke hva de skal svare på dette spørsmålet, fordi de har hatt en forestilling om at samfunnets definisjon av vellykkethet gjør dem lykkelige. De får seg en tankevekker den dagen de oppdager at det ikke er tilfellet. Da blir et naturlig spørsmål: Hva gjør meg lykkelig? Et godt svar på dette spørsmålet burde kanskje involvere en grundig begrepsavklaring angående hva lykke er. Noen pasienter har ikke selv en klar formening om hva det vil si å være lykkelig. Dette er kanskje en del av problemet. De har opplevd et stadig jag etter lykke uten å virkelig ha tenkt over hva det omfatter.

Videre vil jeg ikke bruke lykkebegrepet, men begrepet subjektiv velvære. Subjektiv velvære innbefatter tre komponenter: tilfredshet med livet, nærvær av positiv affekt og fravær av negativ affekt (Ryan & Deci, 2001). I mange av mine terapitimer har vi brukt tiden til å utforske hva som kan bidra til den enkelte pasientens subjektive velvære. Svaret finner vi ofte ved å utforske hva som motiverer ham eller henne. Hvilke motiver ligger bak personens handlinger?

Indre og ytre motivasjon

Enhver handling er drevet av noe. En person som bruker mye tid på jobb, skole, sosialt samvær og utseende, må ha motiver for å bruke tiden på nettopp dette. Motivasjon er en samlebetegnelse på faktorer som setter i gang og styrer atferd (Teigen, 2013). Motivasjon har en energifaktor (det som setter i gang en handling, samt innsats og utholdenhet) og en retningsgivende faktor (knyttet til hvilke mål som settes og hvilke valg som tas) (Ryan & Deci, 2000). Motivasjon gjør oss altså produktive. Som beskrevet ovenfor, så er dagens unge produktive på mange felt. Derfor mener jeg at en utforsking av motivasjonsbegrepet er sentralt i diskusjonen om unges opplevelse av prestasjonspress og lykkepress.

Ifølge selvbestemmelses­teorien drives mennesker til handling av forskjellige grunner (Ryan & Deci, 2000). Hvilket motiv man har, altså motivets orientering, handler om hvorfor man utfører en handling. Man kan motiveres til å gjøre noe fordi man selv er interessert i handlingen eller på grunn av et ytre press til å handle på en viss måte. En elev kan for eksempel bruke mye tid på lekser og skole av ren nysgjerrighet og interesse eller fordi han ønsker anerkjennelse og gode karakterer. Dersom eleven bruker mye tid på lekser fordi han opplever at læring i seg selv er berikende og verdifullt, så drives han av indre motivasjon. Da trenger ikke eleven noen belønning etter å ha gjort ferdig leksene, fordi læring er belønning nok i seg selv. Handlinger som baseres på indre motivasjon, er ofte handlinger man føler eierskap til (Sheldon & Houser-Marko, 2001). Hvis omstendighetene ligger til rette for at man kan engasjere seg i slike handlinger, forventer en som regel at ens subjektiv velvære blir sterkere (Ryan & Deci, 2001).

Hvis eleven derimot bruker mye tid på lekser fordi han ønsker å få gode karakterer og anerkjennelse, er han drevet av ytre motivasjon. Når en handling styres av ytre motivasjon, ønsker man et utfall som er separat fra handlingen i seg selv – i dette tilfellet gode karakterer og anerkjennelse. Ønsket om å unngå ubehag kan også fungere som en ytre motivator. Selv om eleven er skoleflink, forventer han ikke økt velvære så lenge lekselesing ikke reflekterer hans egne interesser (Ryan & Deci, 2001; Sheldon & Houser-Marko, 2001). Kort oppsummert kan man si at opplevelsen av ulike handlinger vil være avhengig av hvilken type motivasjon som ligger til grunn (Ryan, Deci & Grolnick, 1995).

Betyr dette at man skal droppe alt som ikke er drevet av ens indre motivasjon? Nei, da hadde samfunnet mistet all form for orden, noe som ikke er ønskelig . Men når en av tre ungdommer sliter med tanker som at «alt er et slit» (NOVA, 2014), er det kanskje et tegn på at for mange aktiviteter er drevet av ytre motivasjon? For å sette det på spissen: Man må være sosial og ha mange venner for å fremstå som populær, man må ha gode karakterer for å komme inn på en utdannelse med høy status, man må ha en god jobb for å få høy lønn, som igjen kan gi tilgang på materielle goder. Dersom ens hverdag fylles av for få aktiviteter som er indre motivert, kan man ifølge selvbestemmelses­teorien forvente svekket velvære. Da er det naturlig å tenke at man må øke mengden indre motiverte aktiviteter og redusere mengden ytre motiverte aktiviteter.

Tre grunnleggende psykologiske behov

Hvor mye tid man kan bruke på indre motiverte aktiviteter vil være avhengig av omgivelsene. Om miljøbetingelsene og menneskene rundt en ikke er støttende, kan den indre motivasjonen falme. Kontekstuelle betingelser som belønninger, trusler, tidsfrister, direktiver, pressende vurderinger og ikke-selvvalgte mål svekker den indre motivasjonen (Ryan & Deci, 2000). Det blir plutselig veldig tydelig at det er mange faktorer i skolekonteksten som svekker den indre motivasjonen, og således ens velvære. Eksempler er tidsfrister, prestasjonskrav og prøver, karakterer og obligatoriske fag. Så hva kan vi gjøre for å styrke den indre motivasjonen?

De amerikanske psykologene Edward L. Deci og Richard M. Ryan har kommet frem til at tre grunnleggende psykologiske behov må være dekket for at vi skal kunne styrke den indre motivasjonen (Berge, Dehli & Fjerstad, 2014):

1. Man må føle at man er kompetent på det man driver med: Utfordringene må ikke være for lette eller for vanskelige.
2. Man må føle at man tilhører et fellesskap: Menneskene rundt en må støtte det man driver med.
3. Man må føle at man har autonomi: å kunne ta egne, frie valg uten noe press utenfra. Dette er ikke det samme som å utføre aktiviteten alene, men valget om å utføre aktiviteten må komme fra en selv.

Det siste punktet, autonomi, er spesielt interessant i denne diskusjonen. Vi har i dag tilsynelatende høy grad av autonomi. Samfunnet påvirker oss på en direkte og indirekte måte. Obligatoriske fag og deltagelse på skolen er direkte påvirkningsmåter. Indirekte påvirkes vi gjennom at samfunnet i stor grad bestemmer hvilke mål og handlinger som er av verdi. Som nevnt ovenfor er et pent utseende, høy sosial status, god utdannelse, høye ambisjoner og fremragende prestasjoner av verdi. Hvis man oppnår slike mål og engasjerer seg i slike aktiviteter, fremstår man som vellykket.

I media illustreres det stadig at ens velvære er knyttet til oppnåelse av sosialt anerkjente mål (Andresen, 2014). Det presenteres en positiv sammenheng mellom vellykkethet og subjektiv velvære, der mange trekker en, muligens feilaktig, slutning vedrørende forholdet mellom årsak og virkning. De slutter seg til at vellykkethet fører til subjektiv velvære. Således skaper samfunnet et ytre press i den forstand at man må engasjere seg i noe verdifullt for at man kan føle seg vellykket og ha det godt med seg selv.

Hvis man ikke drives av en indre motivasjon når man engasjerer seg i disse «verdifulle» aktivitetene, kan man være drevet av en indre tvang (Deci & Ryan, 1985). Denne indre tvangen er et resultat av at man har internalisert samfunnets krav. Det betegnes som tvang fordi man kan føle skam dersom man ikke utfører aktivitetene (Sheldon et al, 2004). Det er en indre tvang fordi det er personen selv som synes at han bør engasjere seg i aktivitetene, og han gjør det for å føle seg vellykket. Jo bedre han presterer på de verdifulle arenaene, desto mer vellykket vil han oppleve at han er. Denne indre tvangen sørger således for at man unngår vonde følelser som skam og verdiløshet, som kan oppstå hvis man ikke handler i tråd med det som forventes av en. Handlingen utføres altså for å unngå noe ubehagelig (føle seg mislykket) eller for å oppnå noe ønskelig (føle seg vellykket). Dermed er man ytre motivert. Men skal man tro selvbestemmelses­teorien, så vil man ikke forvente at ens velvære øker når man er drevet av ytre motivasjon.

At samfunnet påvirker ens oppfatninger om hva som er av verdi og hva som vil føre til velvære, er det likevel ikke alle som tenker på. Derfor kan det oppstå forvirring hvis personen ikke opplever velvære når han har gjort alt som betegner det gode liv. Det at mange opplever et forventningspress om å ha det godt (Andresen, 2014), gjør fallhøyden enda større hvis det ikke medfører velvære. I terapirommet spør jeg derfor om hvilke aktiviteter pasienten opplever som belønnende og tilfredsstillende i seg selv, altså hva som er indre motiverte handlinger. Ofte nevner pasienten sysler som maling, håndarbeid, baking, matlaging, skriving, lesing, lære seg nytt språk, fisking, riding, løse kryssord og reising. Dette er aktiviteter som mange synes gir energipåfyll, men som de ikke har gitt plass på grunn av andre ting de synes de må eller burde gjøre.

Det er altså her prioriteringer kommer inn. Vi må lære ungdom å prioritere handlinger som drives av en indre motivasjon. Disse må balanseres med aktiviteter og mål som har en ytre motiverende faktor. Hva den enkelte person opplever som en tilfredsstillende aktivitet, er individuelt. Prioriteringer handler ikke bare om å legge til aktiviteter som er indre motiverte, men også om å redusere mengden tid og energi man bruker på ytre motiverte aktiviteter. Dette vil for noen være ubehagelig, og for enkelte er det angstskapende. Ubehaget kan skyldes at personen opplever at det å prestere mindre fører til at ens verdi synker som menneske. Dette kan forklares med at mange opplever at deres verdi ligger i prestasjoner (Rødevand, 2015c), og da gjerne prestasjoner på sosialt anerkjente arenaer. Det vil derfor være viktig å reflektere over hvilken verdi de indre motiverte aktivitetene har for personen selv. Ofte blir svaret økt velvære, vitalitet og mer energi, noe de fleste vil si er av høy verdi.

Når mange unge mennesker oppgir at de plages med utmattelse og stress på grunn av høye prestasjonskrav, bør vi som samfunn reflektere over hva som motiverer den enkelte til å prestere. Ofte drives unges prestasjoner av ytre motiverende faktorer og ikke av indre motivasjon. Ifølge selvbestemmelses­teorien forbinder man økt velvære og vitalitet med indre motiverte handlinger og mål, mens det motsatte gjelder for ytre motiverte aktiviteter. Det virker som at mange har en overvekt av aktiviteter som baseres på ytre motivasjon, noe som kan være en delvis forklaring på hvorfor det rapporteres en nedgang i psykisk helse. Man bør prøve å øke mengden indre motiverte aktiviteter som gir tilfredsstillelse i seg selv, og redusere mengden aktiviteter man bør og må gjøre. Målet er å oppnå en balanse mellom indre motiverte og ytre motiverte aktiviteter i hverdagen. For å få til det, er det viktig at man ser verdien i å la seg drive av indre motivasjon.

Kilder

Andresen, N. L. B. (2014, 3. august). Advarer unge mot utopisk lykke. Dagen.no.

Berge, T., Dehli, L. & Fjerstad, E. (2014). Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Oslo: Aschehoug.

Deci, E. L. & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York, NY: Plenum Press.

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013 (NOVA-rapport nr. 10, 2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68–78. doi: 10.1037//0003-066X.55.1.68.

Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2001). On happiness and human potentials: A review of research on hedonic and eudaimonic well-being. Annual Review of Psychology, 52(1), 141–146. doi: 10.1146/annurev.psych.52.1.141.

Ryan, R. M., Deci, E. L. & Grolnick, W. S. (1995). Autonomy, relatedness, and the self: Their relation to development and psychopathology. I Cicchetti, D. & Cohen, D. J. (red.), Developmental psychopathology: Theory and methods (618–655). New York, NY: Wiley.

Rødevand, L. (2015a, 9. juni 2015). «Generasjon prestasjon» må bli mye bedre til én ting, og det er å prioritere. Psykologisk.no.

Rødevand, L. (2015b, 12. august 2015). Foreldre, nå må dere prioritere. Psykologisk.no.

Rødevand, L. (2015c, 10. desember 2015). Den uforståelige smerten. Psykologisk.no.

Rødevand, L. (2015d, 9. juli 2015). Prioriteringer fortjener ros på lik linje med prestasjoner. Dagens Medisin.

Sheldon, K. M., Elliot, A. J., Ryan, R. M., Chirkov, V., Kim, Y., Wu, C., Demir, M. & Sun, Z. (2004). Self-concordance and subjective well-being in four cultures. Journal of cross-cultural psychology, 35(2), 209–223. doi: 10.1177/0022022103262245.

Sheldon, K. M. & Houser-Marko, L. (2001). Self-concordance, goal attainment, and the pursuit of happiness: Can there be an upward spiral? Journal of Personality and Social Psychology, 80(1), 152–165. doi: 10.1037//0022-3514.80.1.152.

Skaalvik, E. M. & Federici, R. A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre Skole, 3(1), 11–15.

Teigen, K. H. (2013, 5. desember). Motivasjon. Snl.no.