• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hva skjer med barn hvis en forelder dør?

Rundt fire prosent av alle barn og unge vil miste en eller begge foreldre før de fyller 18 år. De fleste greier seg godt, men mellom 10 og 15 prosent utvikler problemer på kort og lang sikt.

NÅR FORELDRE DØR: Det å miste en forelder tidlig påvirker barn på ulike måter, skriver Atle og Kari Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i en ny vitenskapelig artikkel. Illustrasjonsfoto: Peter Gullers / Flickr.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 11.06.16  |  Publisert: 11.06.16

Det å miste en forelder tidlig påvirker barn på mange måter. For eksempel har de økt risiko for å dø tidligere, de er mer selvmordsutsatt og utvikler oftere en depresjon i voksen alder.

Atle Dyregrov og Kari Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi i Bergen publiserer i dag en vitenskapelig artikkel om temaet i Scandinavian Psychologist. De to forfatterne ønsker å bidra til bedre forståelse av barns sorgreaksjoner og hva man kan gjøre for å legge til rette for en normal sorgprosess.

INFORMASJON: ‒ Vi bør ikke undervurdere barns behov for konkret informasjon, sier krisepsykolog Atle Dyregrov. Foto: Senter for Krisepsykologi.

Et dødsfall i nær familie medfører ofte en akutt krise. Den britiske tilknytningsteorikeren John Bowlby (1907–1990) beskriver komplisert sorg hos barn som en overopptatthet av den døde i tankene.
Normal og komplisert sorg

Om barnet går igjennom en normal sorgprosess eller utvikler en komplisert sorgprosess, henger gjerne sammen med hvordan de gjenlevende omsorgspersonene reagerer og håndterer barnets behov i tiden etter tapet. Spørsmålet blir da hva man som omsorgsgiver kan gjøre for å hindre at barnet utvikler en slik overopptatthet:

‒ Det varierer fra barn til barn, og med barnets alder, men kanskje det aller viktigste er å ikke undervurdere barnets behov for konkret informasjon, sier krisepsykolog Atle Dyregrov til Psykologisk.no.

– Åpen og direkte kommunikasjon i familien motvirker fantasier, skaper sammenheng og struktur i barnets opplevelser, og gir mulighet for å begripe hva som skjer. Dernest er det viktig for foreldre, til tross for at de selv kan være «slått ut» av det som skjer, at de er til stede for sine barn i hverdagen og evner å svare på barns spørsmål, kunne gå inn i og utvikle gode samtaler over tid, og være med i og interessert i deres hverdagsaktiviteter. Dette betyr at god hjelp til foreldre kan hindre skjevutvikling hos barna.

Barn takler sorg ulikt

Barn har ulike måter å mestre tapet av en far eller mor. Hvilke som brukes avhenger av barns individuelle forskjeller og alder, men også hvilket kjønn det tilhører spiller en rolle.

– Gutter benytter aktiviteter mer enn jenter når de skal forholde seg til tap og sorg, og de «ordlegger» ikke sine opplevelser like mye som jenter. Tidlig begynner jenter å bruke ord mer aktivt, og i skolealder vil de oftere søke sammen med både andre barn og voksne for å snakke om det som har skjedd. Samtidig er det mange, både jenter og gutter, som opplever at sorgen gir så sterke følelser at de vil forsøke å regulere dem bort gjennom distraksjon, ikke forholde seg til dødsfallet, eller nekte å snakke om det, sier Dyregrov.

Denne strategien kan ifølge Dyregrov fungere på kort sikt og noen ganger også på lang sikt, men det å aktivt undertrykke tanker og følelser kan komme til å koste. Det vil si at om barnet begynner å få funksjonsutfall for eksempel i form av at de trekker seg fra venner, eller deres skoleprestasjoner viker mye fra normalt, er det grunn til å ta kontakt med fagfolk.

Når skal man oppsøke hjelp?

Vi skal være forsiktige med å sykeliggjøre sorgtilstander, fremhever Dyregrov. Begrepet «normal sorg» omfatter et vidt spenn av reaksjoner, og det er mange måter å takle en forelders bortgang på. En relativt liten undergruppe vil likevel utvikle vedvarende utfordringer, og for disse barna kan det bli aktuelt å motta ekstern hjelp.

Dyregrov sier til Psykologisk.no at det er vanskelig å skille normal fra komplisert sorg. Verken sterke følelser eller fraværet av følelser er nødvendigvis et faresignal i seg selv. Det finnes likevel noen tegn på når man burde oppsøke faglig bistand for barnet sitt:

– Om sorgreaksjoner fortsetter med uforminsket styrke i mange måneder, eller barnet ikke fungerer i skole eller sosiale sammenhenger, er det grunn til å søke profesjonell hjelp. Det samme gjelder om barnet har svært rigide skyldtanker som de fortsetter med i uke etter uke, eller når barnet er så engstelig for andre i familien at det går ut over daglig funksjon.

Hvis dødsfallet skjer plutselig, kan det føre til traumereaksjoner hvor barnet plages av gjenopplevelser, høy aktivering og unngåelsesreaksjoner som resultat. Det er ingen grunn til å vente med å ta kontakt hvis dette fortsetter med styrke ut over de første 4–5 ukene. Man skal også ta kontakt hvis søvn ikke normaliserer seg i løpet av den samme tiden, det kan reflektere at barnet sliter med problemer som krever faglig bistand, ifølge Atle Dyregrov.

Vil du lese mer om hvordan barn påvirkes på kort og lang sikt når foreldre dør, og hvilke behandlingsformer som finnes? Gå videre til artikkelen «Barn som mister foreldre» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025