Det å miste en forelder tidlig påvirker barn på mange måter. For eksempel har de økt risiko for å dø tidligere, de er mer selvmordsutsatt og utvikler oftere en depresjon i voksen alder.

Atle Dyregrov og Kari Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi i Bergen publiserer i dag en vitenskapelig artikkel om temaet i Scandinavian Psychologist. De to forfatterne ønsker å bidra til bedre forståelse av barns sorgreaksjoner og hva man kan gjøre for å legge til rette for en normal sorgprosess.

Et dødsfall i nær familie medfører ofte en akutt krise. Den britiske tilknytningsteorikeren John Bowlby (1907–1990) beskriver komplisert sorg hos barn som en overopptatthet av den døde i tankene.

Normal og komplisert sorg

Om barnet går igjennom en normal sorgprosess eller utvikler en komplisert sorgprosess, henger gjerne sammen med hvordan de gjenlevende omsorgspersonene reagerer og håndterer barnets behov i tiden etter tapet. Spørsmålet blir da hva man som omsorgsgiver kan gjøre for å hindre at barnet utvikler en slik overopptatthet:

‒ Det varierer fra barn til barn, og med barnets alder, men kanskje det aller viktigste er å ikke undervurdere barnets behov for konkret informasjon, sier krisepsykolog Atle Dyregrov til Psykologisk.no.

– Åpen og direkte kommunikasjon i familien motvirker fantasier, skaper sammenheng og struktur i barnets opplevelser, og gir mulighet for å begripe hva som skjer. Dernest er det viktig for foreldre, til tross for at de selv kan være «slått ut» av det som skjer, at de er til stede for sine barn i hverdagen og evner å svare på barns spørsmål, kunne gå inn i og utvikle gode samtaler over tid, og være med i og interessert i deres hverdagsaktiviteter. Dette betyr at god hjelp til foreldre kan hindre skjevutvikling hos barna.

Barn takler sorg ulikt

Barn har ulike måter å mestre tapet av en far eller mor. Hvilke som brukes avhenger av barns individuelle forskjeller og alder, men også hvilket kjønn det tilhører spiller en rolle.

– Gutter benytter aktiviteter mer enn jenter når de skal forholde seg til tap og sorg, og de «ordlegger» ikke sine opplevelser like mye som jenter. Tidlig begynner jenter å bruke ord mer aktivt, og i skolealder vil de oftere søke sammen med både andre barn og voksne for å snakke om det som har skjedd. Samtidig er det mange, både jenter og gutter, som opplever at sorgen gir så sterke følelser at de vil forsøke å regulere dem bort gjennom distraksjon, ikke forholde seg til dødsfallet, eller nekte å snakke om det, sier Dyregrov.

Denne strategien kan ifølge Dyregrov fungere på kort sikt og noen ganger også på lang sikt, men det å aktivt undertrykke tanker og følelser kan komme til å koste. Det vil si at om barnet begynner å få funksjonsutfall for eksempel i form av at de trekker seg fra venner, eller deres skoleprestasjoner viker mye fra normalt, er det grunn til å ta kontakt med fagfolk.

Når skal man oppsøke hjelp?

Vi skal være forsiktige med å sykeliggjøre sorgtilstander, fremhever Dyregrov. Begrepet «normal sorg» omfatter et vidt spenn av reaksjoner, og det er mange måter å takle en forelders bortgang på. En relativt liten undergruppe vil likevel utvikle vedvarende utfordringer, og for disse barna kan det bli aktuelt å motta ekstern hjelp.

Dyregrov sier til Psykologisk.no at det er vanskelig å skille normal fra komplisert sorg. Verken sterke følelser eller fraværet av følelser er nødvendigvis et faresignal i seg selv. Det finnes likevel noen tegn på når man burde oppsøke faglig bistand for barnet sitt:

– Om sorgreaksjoner fortsetter med uforminsket styrke i mange måneder, eller barnet ikke fungerer i skole eller sosiale sammenhenger, er det grunn til å søke profesjonell hjelp. Det samme gjelder om barnet har svært rigide skyldtanker som de fortsetter med i uke etter uke, eller når barnet er så engstelig for andre i familien at det går ut over daglig funksjon.

Hvis dødsfallet skjer plutselig, kan det føre til traumereaksjoner hvor barnet plages av gjenopplevelser, høy aktivering og unngåelsesreaksjoner som resultat. Det er ingen grunn til å vente med å ta kontakt hvis dette fortsetter med styrke ut over de første 4–5 ukene. Man skal også ta kontakt hvis søvn ikke normaliserer seg i løpet av den samme tiden, det kan reflektere at barnet sliter med problemer som krever faglig bistand, ifølge Atle Dyregrov.

Vil du lese mer om hvordan barn påvirkes på kort og lang sikt når foreldre dør, og hvilke behandlingsformer som finnes? Gå videre til artikkelen «Barn som mister foreldre» i Scandinavian Psychologist.