• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

En løsning på studenters kroniske utsettelse

En gruppe Tromsø-forskere studerer utsettelsesatferd der den rammer flest – blant studenter. Resultatene tyder på at det er håp, også for de som sliter aller mest.

PROKRASTINERING: Kent Nordby og Tove Irene Dahl er to av forskerne som studerer kronisk utsettelse blant studenter ved UiT – Norges arktiske universitet. De har flere råd til hvordan vi blir kvitt kronisk utsettelse – og får mer gjort.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 25.06.16  |  Publisert: 25.06.16

Gjør du noe annet enn det du egentlig skulle gjort? Studenter har kanskje aldri før vært mer utsatt for distraksjoner. Internett-revolusjonen har brygget opp til en perfekt storm av deilige alternativer til pensum og oppgaveskriving: Facebook, Instagram, Snapchat, Tinder, ny episode av Skam, ti Friends-sesonger på Netflix.

De mest forsiktige anslagene er at 30 til 60 prosent av alle studenter plages av kronisk utsettelse, eller prokrastinering. Følgene kan være alvorlige. Det er kjent at prokrastinering øker risikoen for angst, depresjon, stress, bekymring, skam, skyldfølelse og svakere akademiske resultater.

Hva er årsaken til prokrastinering, og hva slags mottiltak hjelper egentlig? Det finnes flere teorier og forslag, men begrenset effektforskning på konkrete tiltak.

I en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, melder en gruppe Tromsø-forskere om et lovende tiltak. Kent Nordby, Catharina Wang, Tove Irene Dahl og Frode Svartdal fra UiT – Norges arktiske universitet satte i verk en forebyggende intervensjon som del av undervisningsopplegget for psykologistuderende.

Som en obligatorisk del av semesteret deltok studentene på fire forelesninger og ett seminar om prokrastinering. Utsettelsesatferd hos studentene ble målt før og etter. Opplegget bestod av tiltak som ser ut til å virke mot prokrastinering: kursing om hvorfor og hvordan vi utsetter krevende og langtekkelige oppgaver, konkrete tiltak for bedre tidsstyring, og relevante komponenter fra kognitiv atferdsterapi.

Oppløftende resultater

Resultatene tyder på at studentene var betydelig mindre plaget prokrastinering etter den spesialdesignede undervisningen. Det er til og med håp for de aller verste av oss: De som slet aller mest med prokrastinering i starten av semesteret, hadde best utbytte av opplegget. Akkurat hva som gjorde at studentene utsatte i mindre grad etter opplegget, er usikkert, men Kent Nordby ved UiT mener to komponenter var spesielt viktige:

– Fokus på prokrastinering gjør at man skjønner at stadig utsettelse ikke er så smart, og at man selv kanskje utsetter mer enn man trodde. I tillegg er det viktig at man får konkrete råd om hvordan problemet kan håndteres. Økt bevissthet og konkrete råd som faktisk virker, er to viktige komponenter.

– Men hvorfor fungerte det spesielt bra for de som slet aller mest?

– Man kan sammenligne prokrastinering med angst: Man vet at man har et problem, men ser ikke hvordan det kan løses. Personer som virkelig sliter med prokrastinering, er mer motivert til å gjøre noe med det. Og hvis disse får konkrete råd som faktisk kan hjelpe, er det lett å forstå at positiv endring skjer!

Tre råd fra ekspertene

I løpet av arbeidet med denne nyhetsartikkelen har undertegnede satt opp tippeskjema for fotball-EM i sin helhet, vasket gulvet, syltet rabarbra, kjøpt en utstoppet villkatt på finn.no og angret kjøpet. Jeg måtte bare gripe sjansen, og fikk prokrastinerings-ekspertene Kent Nordby og Frode Svartdal til å dele sine tre beste tips mot kronisk utsettelse:

  1. Oppgaver virker ofte langt mer omfattende og vanskelige før du får startet, enn når du faktisk er i gang. En av de mer kjente forskere på prokrastinering, Timothy Pychyl, har derfor følgende gode råd: «Just get started!».
  2. Lær deg tidsplanlegging: Få oversikt over arbeidet, bruk kalender, sett tidsfrister! Gjør du dette, vil du i større grad være i stand til å oppdage når du ligger etter. Fallgruven er at du kan planlegge på en urealistisk måte, og så ikke klare å gjennomføre det du planlegger, noe som resulterer i dårlig samvittighet, stress, angst, og andre negative følelser. Negative følelser tømmer deg for energi du kunne brukt på å få gjort jobben.
  3. Fjern distraksjoner. Logg av Facebook, legg bort telefonen, slå av internett, gå en plass du ikke blir distrahert av andre. Jo mer tilgjengelige distraksjoner, desto mer energi må du bruke på å motstå disse fristelsene. Hvis fristelsene ikke er til stede, så trenger du ikke bruke energi på å motstå de. Enkelt, men effektivt.

Vil du lese mer om studien av prokrastinering blant studenter? Gå videre til artikkelen «Intervention to reduce procrastination in first-year students: Preliminary results from a Norwegian study» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025