• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

Seksualopplysning i skolen bør i større grad basere seg på hva vi vet fra forskningen om psykologiske forskjeller, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

ETTERLYSER EMPATI: Vår empati for menneskelig variasjon blir ofte borte i en opplevelse av at det som er riktigst for én bør passe og regulere alle andre, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 08.04.16  Publisert: 08.04.16

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Denne gang vil jeg synse litt. Jeg vil tenke høyt omkring seksualopplysning og hvordan samfunnet formidler seksuelle holdninger. Min mistanke er nemlig at formidling ofte samsvarer med egen seksuell personlighet, eller det som kalles sosioseksuell orientering. Dette er et mål som i stor grad handler om folks stabile tilbøyelighet til å være enten korttids- eller langtidsorientert i sine seksuelle relasjoner. Noe som påvirker hvor fysisk og liberalt orientert man vil være seksuelt, kanskje også i formidlingen. Men alle er altså ikke like. Det kan være et problem.

I forskningsgruppen vår ved Psykologisk institutt, NTNU, forsøker vi å forutse seksuell atferd ved å bruke et kartleggingsverktøy som heter Sosioseksuell orientering-indeks (SOI) utviklet av evolusjonspsykologene Jeffry Simpson og Steven Gangestad (1991). Enkelt forklart er det slik at jo høyere du skårer på SOI, jo mer positiv er du til korttidssex, og jo mer interessert er du i sex for den fysiske nytelsens skyld. Lav skåre antyder derimot en holdning om at sex er noe tilhører et intimt, forpliktende forhold. Et uttrykk for kjærlighet.

Den nyeste utgaven av SOI, revidert av de tyske evolusjonspsykologene Lars Penke og Jens Asendorpf (2008), består av tre deler. I den ene delen spørres det om holdninger: Trives du med sex i ikke-forpliktede forhold, er sex uten kjærlighet ok? I den neste delen spørres det om hvor hurtig du tenner eller blir interessert i å ha sex med andre, og i den siste delen spørres det om hvor mange seksualpartnere og one-night-stands du har hatt. Tenk etter: Hvordan ville du selv skåret, sammenlignet med de du kjenner?

Dette varierer jo mye mellom folk, faktisk varierer det overraskende svært mye. Noen har hatt mange partnere, andre har hatt få. Noen er veldig positive til å ha sex med fremmede, andre er opptatt av at sex tilhører det faste kjæresteforholdet eller ekteskap. Ikke bare er det forskjeller mellom folk, men det virker faktisk som om hver og en av oss er i stand til å fange opp disse holdningene hos andre, kun basert på deres fysiske trekk og bevegelsesmønstre når de går (også når man lager modeller med kun bevegende lyspunkter).

Kjønnsforskjeller i seksuell interesse

Den tverrkulturelt orienterte evolusjonspsykologen David Schmitt (2005) har forsket på hvordan SOI-målet varierer på tvers av 48 nasjoner. Hans konkluderer med at kjønnsforskjellen holder seg stabil i unge studentutvalg fra store deler av verden. Dette er også en gjenganger i vår forskning: Menn er generelt mer interessert i korttidssex enn kvinner, både på et holdningsnivå og men spesielt når det gjelder lyst og fantasier.

Man bør derimot ikke finne store forskjeller i atferd, dersom kvinnene og mennene i utvalget er de som har sex med hverandre (at de utgjør samme parringspopulasjon) da for hver mann i en heteroseksuell seksuell one-night-stand må det også være en kvinne. Det er altså, ut i fra hva unge kvinner og menn selv rapporterer, forskjeller i hvor interessert de er i korttidssex, og hvor tilpass de føler seg med det. På gruppenivå. Det er selvsagt store individuelle forskjeller. Men kjønnsforskjellen på gruppenivå i SOI-R-holdninger og SOI-R-lyst er faktisk store de også. De er større en de absolutt fleste «kjønnsforskjellene» vi finner i psykologien.

Det jeg ofte lurer på er dette: Vil ikke vår egen skåre på SOI påvirke hva vi mener om andres handlinger? Hvis du selv skårer høyt på SOI, er det vel sannsynlig at du også er positiv til at andre er interessert i korttidssex og sex kun for fysisk nytelses skyld. Det vil jo kanskje også øke interessen for å formidle om sex generelt, og ikke minst formidle en seksuell liberal holdning. Men det passer jo ikke for alle. For mange av de som skårer lavt, vil dette oppfattes som sexpress. Det motsatte er også tilfelle: Det å argumentere for seksuell måtehold og mer konservative seksuelle holdninger er kanskje ikke noe som passer alles seksuelle personlighet, og det å regulere deres seksuelle natur og ønsker med moralpåbud og straffetiltak er kanskje i seg selv grunnleggende umoralsk.

Problemet er at kommunikasjon om temaer som er viktige for oss ofte blir presentert som enten-eller/rett-galt – vår empati for menneskelig variasjon blir ofte borte i en opplevelse av at det som er riktigst for én bør passe og regulere alle andre. Jeg tror at det er grunnen til at velmenende seksualopplysning ofte tipper over og skal normalisere all atferd. Selv atferd som ikke er spesielt utbredt, og som mange ikke har spesielt stort behov for å delta i. Et annet problem å som kan oppstå er at folk oppfatter opplysningene som gis ut på ulike måter. Mange hører først og fremst et budskap om krav og konformitet i seksualformidlingen. Mange tenker at de bør gjøre slik «alle» andre gjør. Enkelte bruker det kanskje også som argument og pressmiddel for å oppnå sex fra partner(e).

En balansering av seksualundervisningen

Poenget mitt er ikke at det er noe galt med uvanlige seksuelle handlinger eller at det er mer problematisk med liberal seksualundervisning enn ingen seksualundervisning! Seksual­undervisningen trenger imidlertid å bli bedre! Det blir den ikke av at man støtter konservative seksuelle holdninger, det er jeg helt sikker på. Derfor er det ikke det jeg argumenterer for. Jeg vil at seksualformidlingen skal engasjere mangfoldet, inkludert de som har en restriktiv sosioseksuell orientering.

Jeg tror det første vi kan gjøre for å forbedre seksualundervisningen er å gjøre den mer psykologisk orientert. Vi kan fokusere mer på følelser, både kåthet, tenning, nærhet og kjærlighet. Et begrenset fokus på prevensjon, sykdoms- og graviditetsunngåelse vil være overfladisk og tomt i lengden. Og det vil neppe lykkes helt med å løse alle seksuelle samfunnsproblemer, inkludert seksuell trakassering eller prevensjonsbruk. Man må kunne snakke om sosial og relasjonell engstelighet. Man må bli bevisst sine seksuelle skript (sosiale regler for seksuell atferd og kurtise); altså hvordan man utforsker om den andre vil og hvordan man på en sosialt akseptert måte formidler at man selv er interessert eller kåt.

Manglende kunnskap her vil sannsynligvis medføre mer trakassering og uønskede omgangsformer mellom mennesker på den seksuelle-relasjonelle arenaen. Og ikke minst må man kunne fokusere på både menneskelige fellestrekk, kjønnsforskjeller og andre gruppeforskjeller, og ikke minst individuelle forskjeller. Et medisinsk perspektiv som glemmer psykologien vil egentlig bare være i en begrenset grad i samfunnets tjeneste; et forsøk på å redusere uønskede konsekvenser av sex. Men det er ikke nødvendigvis god seksualundervisning.

En liberal og kunnskapsbasert holdning

Alt i alt vil jeg anbefale mer forskningsbasert undervisning i sex og seksualatferd. En bedre forståelse for hvorfor folk har sex, hvordan samspillet rundt flørt og initiativ til sex foregår, og hvordan forskjeller mellom mennesker og forskjellige seksuelle kontekster påvirker følelser, tanker og atferd er viktig. Vi trenger rett og slett mer forskning. Og vi må formidle den forskningen vi har.

Vi kan forbedre seksual­undervisningen ved å gjøre den mer psykologisk orientert.

I dette ligger det altså en liten advarsel fra min side: Vi bør klare å formidle at det er vanlig og normalt og typisk og greit også å ha lav sosioseksuell orientering. I tillegg til å snakke om de tekniske aspektene ved sex bør vi å beskrive de emosjonelle. Det å vite at folk ofte har sex for utløsning eller stressreduksjon, bør balanseres av kunnskap om at kjærlighet og nærhet også er vanlige grunner til å ha sex. Det er selvsagt helt ok for eksempel å formidle at sex i Syden er greit, for enkelte, så lenge de husker kondom. Men ikke for alle. Alle ønsker nemlig ikke de opplevelsene. For noen ville det heller være ubehagelig, og oppleves som trakassering eller overgrep.

Vi må beholde tv-programmer som Juntafil og Trekant, men jeg vil gjerne ha større fokus på psykologien og relasjonelle forhold og ikke bare pushe det seksuelt utforskende. NRK sin serie om pubertet gir en større grunn enn VM-medaljer i ski til å være stolt over å være norsk. En grunnleggende liberal holdning til sex og god formidling omkring temaet er viktig. Men jeg anbefaler at vi også vektlegger forskning, på psykologi, følelser og relasjoner.

Kilder

Kennair, L. E. O. & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33(5), 479–490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001.

Penke, L. & Asendorpf, J. B. (2008). Beyond global sociosexual orientations: A more differentiated look at sociosexuality and its effects on courtship and romantic relationships. Journal of Personality and Social Psychology, 95(5), 1113–1135. doi: 10.1037/0022-3514.95.5.1113.

Schmitt, D. P. (2005). Sociosexuality from Argentina to Zimbabwe: A 48-nation study of sex, culture, and strategies of human mating. Behavioral and Brain Sciences, 28(2), 247–311. doi: 10.1017/s0140525x05000051.

Simpson, J. A. & Gangestad, S. W. (1991). Individual differences in sociosexuality: Evidence for convergent and discriminant validity. Journal of Personality and Social Psychology, 60(6), 870–883. doi: 10.1037/0022-3514.60.6.870.

Siste saker

– Livet oppsto på kanten av kaos

  • Nyheter, Pia og psyken, Podkaster

Lege fikk begrenset autorisasjon etter å ha gitt pasientene ketamin. Måneder senere ble ketamin godkjent som behandling

  • Nyheter

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Mindfulness i en kopp te

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En ryggsekk av skyld og anger

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Kunsten å knytte bånd

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Kven skal vi hate denne gong?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hjelp! Jeg har skrivesperre

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Mestringstro i arbeidslivet

                                      • Leserne spør, Organisasjonspsykologi

                                      Valgets kval

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Verden er påtrengende for den som er hudløs

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hvem tar initiativ til sex?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022