• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kunsten å le av andre

Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

LE OM DU TØR: Sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Cristiano Betta / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 02.04.16  Publisert: 02.04.16

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Ein av dei eigenskapane ved mannen min eg set mest pris på, er evna hans til å snu ting på hovudet og sjå humoren i det meste. Den evna har tydelegvis også funnest i tidlegare slektsledd, for han har blant anna fortalt om korleis besteforeldra hans takla at bestefaren på sine eldre dagar byrja gløyme ord. Når bestefaren stotra og leita etter ord, kom den infame, vesle runde kona hans med hjelpande forslag. Det var berre det at dei orda ho så utspekulert foreslo, var heilt på jordet, og absolutt ikkje hadde noko med ordet han leita etter, å gjera. Effekten av det heile vart iblant at begge to vart sitjande og le så tårene trilla.

Psykologiske studiar tyder på at sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet. Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le. Det er grunnregelen. Ein ekstra bonus, men ikkje like viktig, er det visst for mannen om kvinna også klarer å produsere noko morosamt sjølv, og for kvinnene om mannen er i stand til å le av vitsane ho prøver seg med (Hone & Hurwitz, 2015).

Eg har i store delar av livet vore velsigna med menneske rundt meg som har hatt evne til å produsere humor, noko eg har hatt umåteleg stor glede av. I tillegg har nokre av dei meistra kunsten å kunne le hjarteleg av seg sjølv. Nyleg var eg i rund åremålsfeiring til ei slik barndomsveninne – ei som var eit tidleg førebilete for meg innan humorfeltet.

Kunsten å ikkje sjå på tastaturet

Eitt minne som for alltid vil vera brent inn hjå meg, er då ho og eg det fyrste året på vidaregåande skule skulle lære å skrive på maskin. Vi skulle drille inn touch-metoden på gammaldagse skrivemaskinar, slike maskinar der det var nærast umogeleg (eller i alle fall veldig tungvint) å rette feil som oppstod. Veninna mi og eg sat ved sidan av kvarandre og skreiv i veg. Kunsten var å ikkje sjå ned på tastaturet; fingrane skulle sjølve finne vegen til dei rette bokstavane. Eg kjende meg relativt trygg, for eg hadde vore så umedvite føresjåande at eg hadde valt skrivemaskinkurs som valfag siste året på ungdomsskulen. Så eg sat og hadde det relativt komfortabelt, medan veninna mi for fyrste gong skulle prøve på dette.

Du kan tenkje deg korleis det gjekk. Det måtte jo bli bommar og trykkfeil. Eg lo! Eg lo så eg låg over skrivemaskinen min. Ho, ulykkelege menneske, hadde valt å bli veninne med meg, berar av ein fullt utvikla ekstremvariant av trykkfeilhumor. Eg rett og slett elskar trykkfeil, og eg har ofte vore nøydd til å ta meg kraftig saman for ikkje å fornærme uskuldige dyslektikarvener. (Ordrettefunksjonen i moderne tekstbehandlingsprogram har såleis snytt meg for mykje moro, men på den andre sida finst det også ljospunkt: Ordforslaga på mobiltelefonane har gitt meg hysterisk morosame stunder. Og forskarar som påstår at vi ikkje ler når vi er åleine, har ikkje sett meg når mobilen har slått til med blinkskota sine. Med fare for å avsløre kor banal trykkfeilhumoren min er, var eitt av dei beste døma at den no antikvariske Siemens-mobilen min insisterte på å kalle bikkja til ein kollega for, ikkje Siggen, som var namnet, men Piggdo. Eit standard norsk ord, ifølgje Siemens.)

Heldigvis for meg var ikkje barndomsveninna mi plaga av dysleksi (ein diagnose som dessutan og dessverre enno var ukjend, i alle fall på våre trakter), sjølv om skrivemaskinkurset sterkt kunne tyde på det. Heldigvis for meg var ho også ein person med utprega evne til å le av seg sjølv. Så når eg lo uhemma av hennar trykkfeil, lo ho like hjarteleg. Aller mest lo vi den gongen begge hendene hennar hadde lagt seg ein etasje for høgt på tastaturet.

Og kva gjorde ikkje den same veninna då eg fylte år, kort tid etter at skrivemaskinkurset var over? Eg fekk eit slags diplom der ho hadde limt på utklipp av dei mest legendariske trykkfeilprodukta sine frå kurset! Eg var vilt begeistra og hadde den på veggen i årevis!

Meir eit uhell enn ein tragedie

Ifølgje humorforskar Paul McGhee (2010) er det å kunne le av seg sjølv ei avansert form for humor, som kan lærast når ein har gått dei andre grunntrinna i humorutviklinga. Ursula Beerman og Willibald Ruch (2011) ville likevel teste empirisk om det faktisk er mogeleg å le hjarteleg og ekte av seg sjølv. Dei fann at det var det, i alle fall for ein del av deltakarane i studien. Dei som hadde lettast for å le av seg sjølve, var dei som vanlegvis hadde eit ljost sinn og generelt var litt leikne av seg.

Dei som har lettast for å le av seg sjølve, er dei som har eit ljost sinn og er litt leikne av seg.

Både når det gjeld mannen min sine besteforeldre og skrivemaskinkurset med veninna mi, vart latteren utløyst av hendingar som kunne vore vurderte som negative. Spørsmålet er då kva som skal til for at vi skal synast at ting som går gale, blir morosamt. Peter McGraw (McGraw et al., 2012) meiner svaret har å gjera med om hendinga føregår nær oss eller på avstand, kombinert med kor alvorleg hendinga er – om den best kan skildrast som ein tragedie eller som eit uhell. Forskarane konkluderte med at for at vi skal sjå det humoristiske i store tragiske hendingar, må vi ha god avstand til dei, både sosialt og i tid og rom. I tillegg må det vera ein viss psykologisk distanse, det vil seia at det er vanskeleg å tenkje seg at vi sjølve kunne hamna i det same uføret.

For å kunne oppleve den godlynte, hjartelege humoren i det som skjer tett innpå oss, hjå til dømes ein ektefelle eller ei veninne (eg gjettar på også hjå oss sjølve), må vi vurdere hendinga meir som eit uhell enn som ein tragedie. Det å ikkje finne ordet ein leitar etter eller å skrive så trykkfeila sprutar kan då til tider passe godt inn i det biletet. Kunsten for oss som helst ler av andre, er å klare å føreseie om det vi ler av, faktisk vil bli vurdert som eit uhell også av den som er ute for det. Viss ikkje, er kanskje kunsten å koma seg på trygg avstand før det er for seint!

Kjelder

Beermann, U. & Ruch, W. (2011). Can people really «laugh at themselves»? – Experimental and collelational evidence. Emotion, 11, 492–501. doi: 10.1037/a0023444.

Hone, L. S. E. & Hurwitz, W. (2015). Sex differences in preferences for humor: A replication, modification, and extension. Evolutionary Psychology, 13, 167–181. doi: 10.1177/147470491501300110.

McGhee, P. (2010). Humor as survival training for a stressed-out world. The 7 humor habits program. Bloomington, IN: AuthorHouse.

McGraw, A. P., Warren, C., Williams, L. E. & Leonard, B. (2012). Too close for comfort, or too far to care? Finding humor in distant tragedies and close mishaps. Psychological Science, 23, 1215–1223. doi: 10.1177/0956797612443831.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Den som har minst å skjule, er mest redd for å bli avslørt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Gjennom andre lærer vi oss selv å kjenne. Gjett om det kan gå galt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Verden er påtrengende for den som er hudløs

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Monologiske mennesker

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Albert Åberg og fantasiens kraft

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Hva er melankoli?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Tenkje det, ynskje det, ville det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En kur for mental borreliose

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Alle slagsiders mor

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Anne Marie Fosse Teigen

                                      Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022