• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kunsten å le av andre

Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

LE OM DU TØR: Sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Cristiano Betta / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 02.04.16  Publisert: 02.04.16

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Ein av dei eigenskapane ved mannen min eg set mest pris på, er evna hans til å snu ting på hovudet og sjå humoren i det meste. Den evna har tydelegvis også funnest i tidlegare slektsledd, for han har blant anna fortalt om korleis besteforeldra hans takla at bestefaren på sine eldre dagar byrja gløyme ord. Når bestefaren stotra og leita etter ord, kom den infame, vesle runde kona hans med hjelpande forslag. Det var berre det at dei orda ho så utspekulert foreslo, var heilt på jordet, og absolutt ikkje hadde noko med ordet han leita etter, å gjera. Effekten av det heile vart iblant at begge to vart sitjande og le så tårene trilla.

Psykologiske studiar tyder på at sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet. Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le. Det er grunnregelen. Ein ekstra bonus, men ikkje like viktig, er det visst for mannen om kvinna også klarer å produsere noko morosamt sjølv, og for kvinnene om mannen er i stand til å le av vitsane ho prøver seg med (Hone & Hurwitz, 2015).

Eg har i store delar av livet vore velsigna med menneske rundt meg som har hatt evne til å produsere humor, noko eg har hatt umåteleg stor glede av. I tillegg har nokre av dei meistra kunsten å kunne le hjarteleg av seg sjølv. Nyleg var eg i rund åremålsfeiring til ei slik barndomsveninne – ei som var eit tidleg førebilete for meg innan humorfeltet.

Kunsten å ikkje sjå på tastaturet

Eitt minne som for alltid vil vera brent inn hjå meg, er då ho og eg det fyrste året på vidaregåande skule skulle lære å skrive på maskin. Vi skulle drille inn touch-metoden på gammaldagse skrivemaskinar, slike maskinar der det var nærast umogeleg (eller i alle fall veldig tungvint) å rette feil som oppstod. Veninna mi og eg sat ved sidan av kvarandre og skreiv i veg. Kunsten var å ikkje sjå ned på tastaturet; fingrane skulle sjølve finne vegen til dei rette bokstavane. Eg kjende meg relativt trygg, for eg hadde vore så umedvite føresjåande at eg hadde valt skrivemaskinkurs som valfag siste året på ungdomsskulen. Så eg sat og hadde det relativt komfortabelt, medan veninna mi for fyrste gong skulle prøve på dette.

Du kan tenkje deg korleis det gjekk. Det måtte jo bli bommar og trykkfeil. Eg lo! Eg lo så eg låg over skrivemaskinen min. Ho, ulykkelege menneske, hadde valt å bli veninne med meg, berar av ein fullt utvikla ekstremvariant av trykkfeilhumor. Eg rett og slett elskar trykkfeil, og eg har ofte vore nøydd til å ta meg kraftig saman for ikkje å fornærme uskuldige dyslektikarvener. (Ordrettefunksjonen i moderne tekstbehandlingsprogram har såleis snytt meg for mykje moro, men på den andre sida finst det også ljospunkt: Ordforslaga på mobiltelefonane har gitt meg hysterisk morosame stunder. Og forskarar som påstår at vi ikkje ler når vi er åleine, har ikkje sett meg når mobilen har slått til med blinkskota sine. Med fare for å avsløre kor banal trykkfeilhumoren min er, var eitt av dei beste døma at den no antikvariske Siemens-mobilen min insisterte på å kalle bikkja til ein kollega for, ikkje Siggen, som var namnet, men Piggdo. Eit standard norsk ord, ifølgje Siemens.)

Heldigvis for meg var ikkje barndomsveninna mi plaga av dysleksi (ein diagnose som dessutan og dessverre enno var ukjend, i alle fall på våre trakter), sjølv om skrivemaskinkurset sterkt kunne tyde på det. Heldigvis for meg var ho også ein person med utprega evne til å le av seg sjølv. Så når eg lo uhemma av hennar trykkfeil, lo ho like hjarteleg. Aller mest lo vi den gongen begge hendene hennar hadde lagt seg ein etasje for høgt på tastaturet.

Og kva gjorde ikkje den same veninna då eg fylte år, kort tid etter at skrivemaskinkurset var over? Eg fekk eit slags diplom der ho hadde limt på utklipp av dei mest legendariske trykkfeilprodukta sine frå kurset! Eg var vilt begeistra og hadde den på veggen i årevis!

Meir eit uhell enn ein tragedie

Ifølgje humorforskar Paul McGhee (2010) er det å kunne le av seg sjølv ei avansert form for humor, som kan lærast når ein har gått dei andre grunntrinna i humorutviklinga. Ursula Beerman og Willibald Ruch (2011) ville likevel teste empirisk om det faktisk er mogeleg å le hjarteleg og ekte av seg sjølv. Dei fann at det var det, i alle fall for ein del av deltakarane i studien. Dei som hadde lettast for å le av seg sjølve, var dei som vanlegvis hadde eit ljost sinn og generelt var litt leikne av seg.

Dei som har lettast for å le av seg sjølve, er dei som har eit ljost sinn og er litt leikne av seg.

Både når det gjeld mannen min sine besteforeldre og skrivemaskinkurset med veninna mi, vart latteren utløyst av hendingar som kunne vore vurderte som negative. Spørsmålet er då kva som skal til for at vi skal synast at ting som går gale, blir morosamt. Peter McGraw (McGraw et al., 2012) meiner svaret har å gjera med om hendinga føregår nær oss eller på avstand, kombinert med kor alvorleg hendinga er – om den best kan skildrast som ein tragedie eller som eit uhell. Forskarane konkluderte med at for at vi skal sjå det humoristiske i store tragiske hendingar, må vi ha god avstand til dei, både sosialt og i tid og rom. I tillegg må det vera ein viss psykologisk distanse, det vil seia at det er vanskeleg å tenkje seg at vi sjølve kunne hamna i det same uføret.

For å kunne oppleve den godlynte, hjartelege humoren i det som skjer tett innpå oss, hjå til dømes ein ektefelle eller ei veninne (eg gjettar på også hjå oss sjølve), må vi vurdere hendinga meir som eit uhell enn som ein tragedie. Det å ikkje finne ordet ein leitar etter eller å skrive så trykkfeila sprutar kan då til tider passe godt inn i det biletet. Kunsten for oss som helst ler av andre, er å klare å føreseie om det vi ler av, faktisk vil bli vurdert som eit uhell også av den som er ute for det. Viss ikkje, er kanskje kunsten å koma seg på trygg avstand før det er for seint!

Kjelder

Beermann, U. & Ruch, W. (2011). Can people really «laugh at themselves»? – Experimental and collelational evidence. Emotion, 11, 492–501. doi: 10.1037/a0023444.

Hone, L. S. E. & Hurwitz, W. (2015). Sex differences in preferences for humor: A replication, modification, and extension. Evolutionary Psychology, 13, 167–181. doi: 10.1177/147470491501300110.

McGhee, P. (2010). Humor as survival training for a stressed-out world. The 7 humor habits program. Bloomington, IN: AuthorHouse.

McGraw, A. P., Warren, C., Williams, L. E. & Leonard, B. (2012). Too close for comfort, or too far to care? Finding humor in distant tragedies and close mishaps. Psychological Science, 23, 1215–1223. doi: 10.1177/0956797612443831.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          En klassisk kattestudie

                          • Månedens klassiker

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hurra for god nok sex!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Det gode blikket er en kur for usynlighet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Et vakrere sinn?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En studie av falske minner

                          • Månedens klassiker

                          Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Anne Marie Fosse Teigen

                          Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021