• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kunsten å le av andre

Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

LE OM DU TØR: Sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Cristiano Betta / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 02.04.16  |  Publisert: 02.04.16

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Ein av dei eigenskapane ved mannen min eg set mest pris på, er evna hans til å snu ting på hovudet og sjå humoren i det meste. Den evna har tydelegvis også funnest i tidlegare slektsledd, for han har blant anna fortalt om korleis besteforeldra hans takla at bestefaren på sine eldre dagar byrja gløyme ord. Når bestefaren stotra og leita etter ord, kom den infame, vesle runde kona hans med hjelpande forslag. Det var berre det at dei orda ho så utspekulert foreslo, var heilt på jordet, og absolutt ikkje hadde noko med ordet han leita etter, å gjera. Effekten av det heile vart iblant at begge to vart sitjande og le så tårene trilla.

Psykologiske studiar tyder på at sans for humor er ein fin ting å ha når ein leitar etter ein partnar i livet. Menn vil ha kvinner som ler av vitsane deira, og kvinner vil ha menn som får dei til å le. Det er grunnregelen. Ein ekstra bonus, men ikkje like viktig, er det visst for mannen om kvinna også klarer å produsere noko morosamt sjølv, og for kvinnene om mannen er i stand til å le av vitsane ho prøver seg med (Hone & Hurwitz, 2015).

Eg har i store delar av livet vore velsigna med menneske rundt meg som har hatt evne til å produsere humor, noko eg har hatt umåteleg stor glede av. I tillegg har nokre av dei meistra kunsten å kunne le hjarteleg av seg sjølv. Nyleg var eg i rund åremålsfeiring til ei slik barndomsveninne – ei som var eit tidleg førebilete for meg innan humorfeltet.

Kunsten å ikkje sjå på tastaturet

Eitt minne som for alltid vil vera brent inn hjå meg, er då ho og eg det fyrste året på vidaregåande skule skulle lære å skrive på maskin. Vi skulle drille inn touch-metoden på gammaldagse skrivemaskinar, slike maskinar der det var nærast umogeleg (eller i alle fall veldig tungvint) å rette feil som oppstod. Veninna mi og eg sat ved sidan av kvarandre og skreiv i veg. Kunsten var å ikkje sjå ned på tastaturet; fingrane skulle sjølve finne vegen til dei rette bokstavane. Eg kjende meg relativt trygg, for eg hadde vore så umedvite føresjåande at eg hadde valt skrivemaskinkurs som valfag siste året på ungdomsskulen. Så eg sat og hadde det relativt komfortabelt, medan veninna mi for fyrste gong skulle prøve på dette.

Du kan tenkje deg korleis det gjekk. Det måtte jo bli bommar og trykkfeil. Eg lo! Eg lo så eg låg over skrivemaskinen min. Ho, ulykkelege menneske, hadde valt å bli veninne med meg, berar av ein fullt utvikla ekstremvariant av trykkfeilhumor. Eg rett og slett elskar trykkfeil, og eg har ofte vore nøydd til å ta meg kraftig saman for ikkje å fornærme uskuldige dyslektikarvener. (Ordrettefunksjonen i moderne tekstbehandlingsprogram har såleis snytt meg for mykje moro, men på den andre sida finst det også ljospunkt: Ordforslaga på mobiltelefonane har gitt meg hysterisk morosame stunder. Og forskarar som påstår at vi ikkje ler når vi er åleine, har ikkje sett meg når mobilen har slått til med blinkskota sine. Med fare for å avsløre kor banal trykkfeilhumoren min er, var eitt av dei beste døma at den no antikvariske Siemens-mobilen min insisterte på å kalle bikkja til ein kollega for, ikkje Siggen, som var namnet, men Piggdo. Eit standard norsk ord, ifølgje Siemens.)

Heldigvis for meg var ikkje barndomsveninna mi plaga av dysleksi (ein diagnose som dessutan og dessverre enno var ukjend, i alle fall på våre trakter), sjølv om skrivemaskinkurset sterkt kunne tyde på det. Heldigvis for meg var ho også ein person med utprega evne til å le av seg sjølv. Så når eg lo uhemma av hennar trykkfeil, lo ho like hjarteleg. Aller mest lo vi den gongen begge hendene hennar hadde lagt seg ein etasje for høgt på tastaturet.

Og kva gjorde ikkje den same veninna då eg fylte år, kort tid etter at skrivemaskinkurset var over? Eg fekk eit slags diplom der ho hadde limt på utklipp av dei mest legendariske trykkfeilprodukta sine frå kurset! Eg var vilt begeistra og hadde den på veggen i årevis!

Meir eit uhell enn ein tragedie

Ifølgje humorforskar Paul McGhee (2010) er det å kunne le av seg sjølv ei avansert form for humor, som kan lærast når ein har gått dei andre grunntrinna i humorutviklinga. Ursula Beerman og Willibald Ruch (2011) ville likevel teste empirisk om det faktisk er mogeleg å le hjarteleg og ekte av seg sjølv. Dei fann at det var det, i alle fall for ein del av deltakarane i studien. Dei som hadde lettast for å le av seg sjølve, var dei som vanlegvis hadde eit ljost sinn og generelt var litt leikne av seg.

Dei som har lettast for å le av seg sjølve, er dei som har eit ljost sinn og er litt leikne av seg.

Både når det gjeld mannen min sine besteforeldre og skrivemaskinkurset med veninna mi, vart latteren utløyst av hendingar som kunne vore vurderte som negative. Spørsmålet er då kva som skal til for at vi skal synast at ting som går gale, blir morosamt. Peter McGraw (McGraw et al., 2012) meiner svaret har å gjera med om hendinga føregår nær oss eller på avstand, kombinert med kor alvorleg hendinga er – om den best kan skildrast som ein tragedie eller som eit uhell. Forskarane konkluderte med at for at vi skal sjå det humoristiske i store tragiske hendingar, må vi ha god avstand til dei, både sosialt og i tid og rom. I tillegg må det vera ein viss psykologisk distanse, det vil seia at det er vanskeleg å tenkje seg at vi sjølve kunne hamna i det same uføret.

For å kunne oppleve den godlynte, hjartelege humoren i det som skjer tett innpå oss, hjå til dømes ein ektefelle eller ei veninne (eg gjettar på også hjå oss sjølve), må vi vurdere hendinga meir som eit uhell enn som ein tragedie. Det å ikkje finne ordet ein leitar etter eller å skrive så trykkfeila sprutar kan då til tider passe godt inn i det biletet. Kunsten for oss som helst ler av andre, er å klare å føreseie om det vi ler av, faktisk vil bli vurdert som eit uhell også av den som er ute for det. Viss ikkje, er kanskje kunsten å koma seg på trygg avstand før det er for seint!

Kjelder

Beermann, U. & Ruch, W. (2011). Can people really «laugh at themselves»? – Experimental and collelational evidence. Emotion, 11, 492–501. doi: 10.1037/a0023444.

Hone, L. S. E. & Hurwitz, W. (2015). Sex differences in preferences for humor: A replication, modification, and extension. Evolutionary Psychology, 13, 167–181. doi: 10.1177/147470491501300110.

McGhee, P. (2010). Humor as survival training for a stressed-out world. The 7 humor habits program. Bloomington, IN: AuthorHouse.

McGraw, A. P., Warren, C., Williams, L. E. & Leonard, B. (2012). Too close for comfort, or too far to care? Finding humor in distant tragedies and close mishaps. Psychological Science, 23, 1215–1223. doi: 10.1177/0956797612443831.

Redaksjonen anbefaler

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025