• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Vil du gjøre meg tam?

Å være knyttet til et annet menneske vil si å oppleve nærhet, men også å se et annet menneskes behov, skriver Astri Hognestad i boken «Alene».

ALENE OG SAMMEN: Vi forholder oss til andre mennesker nesten hele tiden, også når vi lever alene, skriver Astri Hognestad i dette utdraget fra boken Alene – et rom for endring og undring. Foto: Aurora Nordnes.

Astri Hognestad

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 02.03.16

Alene – et rom for endring og undring
Astri Hognestad
Flux Forlag
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Astri Hognestad

Astri Hognestad er utdannet som psykoterapeut ved C. G. Jung-instituttet i Sveits, og har i tillegg cand. philol-grad med kristendomskunnskap hovedfag og sosionomutdanning. Hun har utgitt en rekke bøker, blant annet Livets spor. Forsoning med fortiden, tillit til fremtiden.

Vi har alle en historie om det å være alene. Det kan dreie seg om både gode og smertefulle erfaringer i oppveksten eller senere i livet. Å være alene er et tema som angår alle på en eller annen måte.

Jeg har selv levd alene hele mitt voksne liv, og jeg har søkt mye stillhet for å finne min egen vei. I naturen har jeg fått den muligheten. Jeg har også møtt mange andre mennesker som lever alene, som strever med å leve alene, slik jeg selv også har gjort i perioder. Og jeg har møtt mange som lever sammen med andre, men som likevel føler seg alene eller som søker alenehet. Det har gitt meg muligheten til å utforske og reflektere over flere sider ved det å være alene.

For å kunne erkjenne og akseptere vår alenehet, trenger vi å forstå hvem vi er blitt i kjølvannet av tidlige erfaringer. Vi trenger å forstå våre reaksjons- og tilknytningsmønstre som dannes i samspillet mellom barnet og dets omsorgspersoner. Vi har alle et barn inni oss – det barnet vi en gang var – og vi skal finne igjen og forstå dette barnet. Det er en ressurs som har fått utfolde seg eller som er blitt oversett og fortrengt.

Hva har skjedd med barnet i oss? Hvilken historie kan det fortelle om alenehet? Opplevde barnet omsorg og nærhet? Eller ble det forlatt? Kanskje ble det også invadert og fikk aldri være alene og i fred? Nedvurderende kommentarer undergravde selvfølelsen og etterlot usikkerhet og ensomhet. Hva skjedde med tilknytningen? Og hva forstår vi egentlig med tilknytning? Til hvem eller til hva?

Å bidra til gjensidig utvikling

«Tilknytning betegner en tilbøyelighet til å knytte nære følelsesmessige bånd til bestemte mennesker som kan gi beskyttelse, trøst og ro», skriver Susan Hart og Rikke Schwartz. Dette er én definisjon av tilknytning som kanskje ikke dekker hele spekteret. Jung snakker om en arketyp, som betegner en beredskap for tilknytning som aktiveres i samspillet mellom et barn og en omsorgsperson. Denne «tilbøyeligheten» eller beredskapen er altså medfødt, og den er grunnleggende for at man skal kunne forholde seg til andre senere i livet, eventuelt også kunne være alene uten at det blir for truende.

FORFATTER Astri Hognestad har skrevet boken «Alene – et rom for endring og undring».

I voksen alder handler tilknytning om å ha lært å være sammen med andre mennesker på en måte som gir en selv og andre noe, og som utvikler og beriker en. Å være knyttet til et annet menneske vil si å oppleve nærhet, å bli sett og verdsatt, men også å se et annet menneskes behov, se sterke og svake sider, være interessert i den andres liv, ønske å bli stadig bedre kjent med vedkommende. Gjensidighet og respekt er viktige aspekter i ethvert mellommenneskelig forhold. Det handler ikke bare om å finne «beskyttelse, trøst og ro», men i like stor grad om å kunne gi trøst og bidra til gjensidig utvikling.
Vi utvikler oss i samspill

Vi forholder oss til andre mennesker nesten hele tiden, også når vi lever alene. Om vi ikke lever sammen med en annen, så er møter med andre viktige for vår utvikling. Andre mennesker kan sette i gang nye tanker og gi oss nye perspektiver. Vi utvikler oss i samspill, i samtaler, i gjøremål sammen. Vi utvider våre erfaringer og vårt syn på livet. Det bidrar til å skape mening.

Når vi forstår hvordan tilknytning utvikles, og også når vi forstår hvorfor tilknytning til et annet menneske ikke har vært mulig, kan vi også åpne opp for sorgen over det tapte og bearbeide de vonde følelsene. Det kan i sin tur føre til at nye relasjoner oppstår eller at man lar være å streve etter å «få til» noe som kanskje ikke lar seg gjøre å få til. Da kan det bli lettere å akseptere det livet man faktisk har og fokusere på de mulighetene livet bærer i seg.

Vi lever i mange slags relasjoner og knytter oss til andre på mange nivåer. Livet utfordrer oss stadig med relasjoner i arbeidsliv, med naboer, i spontane møter og situasjoner med andre, i offisielle sammenhenger, blant venner og i familie. Det er derfor viktig å forstå hvilke mekanismer som styrer oss, spesielt hvis vi synes det er vanskelig å forholde oss til andre mennesker. Forstår vi oss selv bedre, kan vi endre vår atferd ved å bli tydeligere, sette klarere grenser eller bli mer imøtekommende og åpne.

Fortellingen om den lille prinsen

En vakker fortelling om tilknytning og tilknytningens betydning finner vi i Den lille prinsen av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. Fortelleren, en flyver, nødlander i ørkenen fordi motoren er gått i stykker. Her treffer han den lille prinsen, som er kommet til jorden fra en annen planet. De blir etter hvert kjent med hverandre.

Mens flyveren er opptatt med å reparere motoren, rusler den lille prinsen rundt alene. Han observerer alt omkring seg og har mange tanker om det han opplever. På et tidspunkt kommer han i tanker om noe som gjør ham veldig trist. Han legger seg ned i gresset og gråter. Da dukker en rev opp:

– God dag, sa reven.

– God dag, svarte den lille prinsen høflig og snudde seg, men han så ingenting.

– Jeg er her – under epletreet, sa stemmen.

– Hvem er du? sa den lille prinsen. – Du ser så søt ut.

– Jeg er en rev, sa reven.

– Vil du ikke leke med meg? spurte den lille prinsen. – Jeg er så lei meg.

– Jeg kan ikke leke med deg, sa reven. – Jeg er ikke blitt gjort tam.

– Å unnskyld, sa den lille prinsen.

Men da han hadde tenkt seg om litt, la han til:

– Hva betyr det å «bli gjort tam»?

– Du er nok ikke herfra, sa reven.

– Hva leter du etter?

– Jeg leter etter venner.

– (…)

– Hva betyr det å «bli gjort tam»?

– Det er noe som er gått altfor meget i glemmeboken. Det betyr å «knytte bånd».

– Knytte bånd?

– Akkurat, sa reven. – Ennå er ikke du noe annet for meg enn en liten gutt som ligner hundre tusen andre guttunger. Og for deg er jeg bare en rev som ligner hundre tusen andre rever. Men hvis du gjør meg tam, så får vi bruk for hverandre. Du vil bli den eneste i verden for meg, og jeg vil bli den eneste i verden for deg…

– (…)

– … hvis du ville gjøre meg tam, kunne jeg få litt solskinn i mitt liv. Jeg ville kjenne igjen skritt som er helt annerledes enn alle andre.

– (…) Se deg om litt! Kan du se åkrene der nede? Jeg spiser ikke brød. Åkrene er helt unyttige for meg. De betyr ingenting for meg. Og det er så trist! Men ditt hår skinner som gull. Og derfor ville det være så deilig hvis du kunne gjøre meg tam. For så ville kornet få meg til å tenke på deg, fordi det også er gyllent. Og da ville jeg komme til å elske vinden som suser gjennom kornet…

Reven stoppet og stirret lenge på den lille prinsen:

– Å vær så snill … gjør meg tam! sa den.

– Og så gjorde den lille prinsen reven tam.

Kilder

Saint-Exupéry, A. de (2006). Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug.

Hart, S. & Schwartz, R. (2009). Fra interaksjon til relasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025