• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik stanser vi mobbing i skolen

Mobbing kan anses som en indikator på om skolen har et godt eller dårlig psykososialt miljø. Nå må vi gå sammen om å stoppe mobbing i skolen, skriver Rebecka Mikkelsen.

EN LØNNSOM TANKE: Hvis det er kunnskapsrike barn vi ønsker oss, lønner det seg å investere i barnets psykososiale miljø i skolen, skriver Rebecka Mikkelsen. Foto: Aurora Nordnes.

Rebecka Mikkelsen

Sist oppdatert: 02.03.16  |  Publisert: 02.03.16

Forfatterinfo

Rebecka Mikkelsen

Rebecka Mikkelsen er utdannet klinisk psykolog ved Universitetet i Oslo. Hun er særlig interessert i pasientgrupper med funksjonelle lidelser, som smerteproblematikk. Hun har selvstendig psykologpraksis på Jessheim.

Vi har sett en rekke oppslag i media om mobbingens destruktive krefter. Mobbing et omfattende samfunnsproblem både nasjonalt og internasjonalt (Strand, 2013). Ofte handler det om hvordan skoler ikke beskytter elevene, og om foreldre som desperat prøver å hjelpe sine barn. Odin Olsen Andersgård, gutten på 13 år som til slutt tok livet sitt etter å ha blitt mobbet på to ulike skoler (Mikkelsen & Åsebø, 2014), viste hele Norge at mobbing kan ha fatale konsekvenser.

De fleste av oss har forhåpentligvis fått med seg at mobbing er noe vi må bekjempe. Men hvem er «vi»? Hvem er det som har ansvaret for å forebygge og håndtere mobbing? Og hva kreves av de ansvarlige for å håndtere det på en forsvarlig måte?

Før vi går i gang med denne diskusjonen, må vi ha en felles forståelse av hva som legges i begrepet mobbing. Den internasjonale mobbeforskeren, Dan Olweus (1992), definerer mobbing på følgende måte: «Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Ondsinnet adferd innebærer her å påføre en annen person skade eller ubehag med vilje. Det kan være i form av fysiske eller verbale handlinger, slik som trusler, hån og sjikane. Også utfrysning kan være mobbing.

Ifølge Opplæringsloven § 9a-1 har elever rett til et godt psykososialt læringsmiljø (Opplæringsloven, 1998). Loven fastslår at elever har rett til å ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, diskriminering, rasisme eller utestenging. Skolen skal drive et aktivt og kontinuerlig arbeid for å fremme helse, miljø, og trygghet for sine elever (Opplæringsloven § 9a-3 og § 9a-4). Dette innebærer at skolen skal være et miljø der mobbing ikke utøves. Hvis mobbing avdekkes, har skolen plikt til å gripe inn umiddelbart.

Selv om det er rapportert en generell nedgang i mobbing, viste Elevundersøkelsen fra 2014 at det fremdeles er 3,9 % som blir mobbet to til tre ganger i måneden. Man spekulerer om denne nedgangen skyldes måten spørsmålene ble stilt, da elevene i tillegg ble spurt om de har opplevd å ha blitt krenket.

Spørsmålene om krenkelser kan ha påvirket elevenes forståelse av begrepet mobbing, og således også rapporteringen om mobbing. I tillegg til metodiske utfordringer, finner vi en systematisk innstramming og kontroll av elevenes bruk av begrepet mobbing i forbindelse med undersøkelsen (NOVA, 2015). Mobbing kan anses som en indikator på om skolen har et godt eller dårlig psykososialt miljø. Hvis mange elever melder om mobbing, vil det kunne gå utover skolens omdømme. En innstramming av elevers bruk av mobbe-begrepet kan derfor tolkes som et forsøk på å ivareta skolens rykte.

I det lange løp vinner vi imidlertid lite på å slette mobbetilfeller på papiret. Konsekvensene av mobbing er hva de er.

Konsekvenser av mobbing

Anne-Kristin Imenes, kommunepsykolog i Nøtterøy kommune, beskriver hver mobbesak som en blålys-situasjon (Strand, 2013). Og det med god grunn. Lidelsen er stor og senskadene omfattende. Når vi ikke tar mobbing på alvor, signaliserer vi til den mobbede at han eller hun ikke har verdi. Dette gjør inderlig vondt for både barnet og foreldrene. Å si at man tar mobbing på alvor uten at virksomme intervensjoner iverksettes, gir både det mobbede barnet og dets foreldre en falsk trygghet.

Ifølge psykolog og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, Guro Øiestad, fører systematisk mobbing til at barnets selvfølelse rammes på det groveste (Strand, 2013). Opplevelse av egenverd og tillit til andre skal bygges opp under barneårene. Ved systematisk mobbing rives denne opplevelsen og tilliten ned.

Både det å mobbe og bli utsatt for mobbing er forbundet med suicidale tanker (Klomek, Marrocco, Kleinman, Schonfeld & Gould, 2007). Også en finsk undersøkelse på mobbing blant ungdommer viser at både offeret og mobberen har økt risiko for å utvikle depresjon og suicidale tanker (Kaltiala-Heino, Rimpelä, Marttunen, Rimpelä & Rantanen, 1999). Dette utfordrer en vanlig antagelse om at det kun er offeret som trenger hjelp.

Mobbing går også utover skoleprestasjoner. Flere studier indikerer at mobbing svekker konsentrasjonsevnen og således påvirker skoleprestasjoner negativt (Hazler, Hoover & Oliver, 1992; Schwartz & Gorman, 2003; Sharp, 1995). Mange barn som blir mobbet unngår skolen for å slippe mobbingen. Resultatet er høyt skolefravær, noe som igjen går utover læring.

Hev kompetansen om mobbing blant skoleansatte

Ifølge Anne Lindboe mottar Barneombudet daglig saker om barn som plages i skolesammenheng (Strand, 2013). Selv om foreldre får støtte fra Fylkesmannen opplever mange at de ikke når frem til skolen. I rapporten «Bekymringsmelding» skriver Barneombudet (2012) at skoler som ikke innretter seg etter Fylkesmannens pålegg, ikke får noen konsekvenser utover nye pålegg. Dette fører naturligvis til frustrasjon og oppgitthet, men det utgjør også en trussel for barnas trivsel og psykiske helse fordi mobbingen kan fortsette. I samme rapport fremgår det at mange elever som sier ifra om mobbing til en lærer, blir bedt om å ordne opp selv. En mulighet for å se endring er å gi fylkesmannen sanksjonsmuligheter, slik at skoleeiere tar lovbrudd på alvor, mener Lindboe.

Jeg mener imidlertid at vi bør spørre om skoleansatte føler seg trygge og kompetente til å håndtere mobbing. Det er mulig at mangel på kompetanse fører til handlingslammelse, slik at lærerne vegrer seg for å aktivt gripe inn.

At læreren har kompetanse og en opplevelse av å ha de nødvendige ferdighetene og verktøyene for å hjelpe både den som blir mobbet og den som mobber, øker sannsynligheten for at læreren vil intervenere. I tillegg er en grunnleggende holdning om at en bør ha nulltoleranse for mobbing, nødvendig.

Professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, Erling Roland, hevder at det er betydelig mangel på kompetanse om mobbing i skoleverket. Dette fører til at mange lærere handler uheldig i mobbesaker (Jåsund, 2014). Leder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn-Reidun Tednes Aaserød, forteller samtidig at mobbing er et av de feltene mange lærere ønsker mer kompetanse på. På en måte er jo dette gode nyheter: Lærerne ønsker mer kompetanse om mobbing, og det er sannsynligvis et utviklingspotensial for å lære mer om det.

En mindre god nyhet er at den nye lærerutdanningen ikke tilrettelegger for at lærerstudentene skal kunne fordype seg i det psykososiale miljøet på skolen. Dette styrker ikke håpet om at kompetansen om mobbing skal bli bedre blant fremtidens lærere. Professor i pedagogisk psykologi, Edvin Bru, mener at en slik utvikling er uheldig (Universitetet i Stavanger, 2016).

At det ikke fokuseres på opplæring i psykososiale utfordringer, vil bare føre til at fremtidens lærere føler seg usikre på hvordan de skal håndtere situasjoner som mobbing. Da hjelper det lite å gi Fylkesmannen sanksjonsmuligheter som kan brukes dersom mobbing ikke håndteres riktig.

Senk terskelen for å fortelle om mobbing

Å fortelle at man blir mobbet, er ikke lett. Voksne får ikke med seg alt som skjer. Dette gjelder særlig den mindre synlige formen for mobbing. Barna og ungdommene selv er ressurser som må tas i bruk for å identifisere slike tilfeller av mobbing. Det er de som kjenner til gruppedynamikken, og dermed kan vurdere om et tilsynelatende uskyldig dytt eller blikk er ondsinnet eller ikke.

Å fortelle at man blir mobbet er ikke lett. For mange kan det være forbundet med skamfølelse og et ønske om å holde det skjult. Når en elev forteller at han eller hun blir mobbet bør vi anerkjenne at det krever mot.

Samtidig er det de voksnes ansvar å tilrettelegge for at barn og unge tør å rapportere om mobbing. Vi må gjøre terskelen for å si ifra lavere. I tillegg bør det å rapportere om mobbing forbindes med noe positivt, eksempelvis i form av ros og anerkjennelse for at eleven har gjort det riktige ved å si ifra. Husk at barnets valg om å fortelle nettopp deg at han eller hun blir mobbet er en tillitserklæring, men også en forventning og et håp om at du skal gjøre noe med situasjonen. Dersom barnet eller ungdommen ikke opplever å bli lyttet til eller tatt på alvor, vil dette redusere sannsynligheten for at mobbing rapporteres.

Det at noen skoler prøver å kontrollere barnas bruk av mobbe-begrepet, fører ikke til at terskelen senkes, heller tvert imot. Elevene kan begynne å tvile på om det de opplever er ille nok til å bli kalt mobbing.

Foreldre må ta sin del av ansvaret

Det er de voksnes ansvar å gjøre noe med mobbing. Det er også et felles ansvar. Det vil si at ansvaret ikke skal skyves over på den ene eller den andre part. Foreldre skal ikke skyve det over på skolen, og skolen skal ikke skyve det over på foreldrene. Myndighetene har også sitt ansvar; de må sørge for at det er en kontinuitet i arbeidet mot mobbing. Roland (2011) viser imidlertid i sin studie at det har vært en diskontinuitet i fokuset på mobbing. Det var en stor nedgang i rapportert mobbing da man lanserte Bondeviks Manifest mot mobbing i 2002, men etter 2004 har tallene steget igjen (Halsan, 2012). Dette skyldes mest sannsynlig redusert oppmerksomhet viet til mobbing, selv om nye manifest har blitt undertegnet. Ifølge Roland kan denne reduserte oppmerksomheten skyldes at fokuset flyttet seg til andre prosjekter, som for eksempel Kunnskapsløftet.

Foreldre må være åpne for at ens barn kan utsette et annet barn for mobbing. Disse foreldrene må også ta sin del av ansvaret. Det er naturligvis sårt å få tilbakemelding om at ens barn har utviklet mobbeatferd. Ifølge pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen fra Høgskolen i Lillehammer har de voksnes reaksjon stor betydning for om mobbingen fortsetter (Dancke, 2012).

Det er de voksnes ansvar å tilrettelegge for at barn og unge tør å melde om mobbing. 

Hvis mobberens foreldrene går i seg selv og er villig til å bidra for å hindre at mobbingen fortsetter gjør de både den som mobber og den som blir mobbet en tjeneste. Som tidligere nevnt så kan også de som mobber stå i fare for å utvikle depresjon og ha suicidale tanker. Dermed bør også disse barna følges opp. Dessuten vil læreres kompetanse og verdisystemer ha begrenset virkning dersom mobberen kommer fra et hjem som viser toleranse for mobbeatferd (Rican, 1995). Et samarbeid og felles verdier mellom familie, skole og samfunnet for øvrig kan forventes å være virksomme kombinasjoner mot mobbing (Ahmed & Braithwaite, 2004).

Hvis det er kunnskapsrike barn vi ønsker oss, lønner det seg å investere i barnets psykososiale miljø i skolen. Det vil være god bruk av ressursene. Å sørge for at lærere har kompetanse til å håndtere mobbing er nødvendig. Samtidig bør foreldre bevisstgjøres om sine roller i kampen mot mobbing: foreldre til barn som mobber må vise stor modenhet og innsikt for hindre at mobbingen utvikler seg videre. Et godt samarbeid, kommunikasjon mellom skolen og foreldrene til de involverte barna, og et felles mål om å ivareta barnas velvære er alle viktige faktorer når vi skal gripe inn og stanse mobbing.

Kilder

Ahmed, E. & Braithwaite, V. (2004). Bullying and victimization: Cause for concern for both families and schools. Social Psychology of Education, 7(1), 35–35. doi: 10.1023/B:SPOE.0000010668.43236.60.

Barneombudet (2012). Bekymringsmelding. Krenkelser i skolen – Brudd på elevenes rett til et godt skolemiljø. Oslo: Barneombudet.

Dancke, S. S. (2012, 30. desember). Barn lærer mobbeadferd av foreldrene. forskning.no.

Halsan, A. (2012, 31. mars). Krever økt fokus på mobbing. forskning.no.

Hazler, R., Hoover, J. & Oliver, R. (1992). What kids say about bullying. The Executive Educator, 14, 20–22.

Jåsund, C. B. (2014, 19. mai). Mobbeoffer: Lærere kan lite om mobbing. NRK.no.

Kaltiala-Heino, R., Rimpelä, M., Marttunen, M., Rimpelä, A. & Rantanen, P. (1999). Bullying, depression, and suicidal ideation in Finnish adolescents: school survey. The British Medical Journal, 319, 348–351.

Klomek, A. B., Marrocco, F., Kleinman, M., Schonfeld, I. S. & Gould, M. S. (2007). Bullying, depression and suicidality in adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46, 40–49. doi: 10.1097/01.chi.0000242237.84925.18.

Mikkelsen, M. & Åsebø, S. (2014, 8. november). «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett». VG.no.

NOVA (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø (NOVA-rapport 13:2015). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget.

Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rican, P. (1995). Family values may be responsible for bullying. Studia Psychologica, 37, 31–36.

Roland, E. (2011). The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying. International Journal of Behavioral Development, 35(5), 389–397. doi: 10.1177/0165025411407454.

Schwartz, D. & Gorman, A. (2003). Community violence exposure and children’s academic functioning. Journal of Educational Psychology, 95, 163–173. 
doi: 10.1037/0022-0663.95.1.163.

Sharp, S. (1995). How much does bullying hurt? Educational & Child Psychology, 12, 81–88.

Strand, N. (2013). Utenforskapets pris. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50(7), 688–702.

Universitetet i Stavanger (2016). Ny lærarutdanning kan svekke mobbekompetansen. Laringsmiljosenteret.uis.no.

Wendelborg, C. (2014). Elevundersøkelsen 2013 – analyse av mobbing, krenkelser og arbeidsro. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025