• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Bokutdrag

Hvorfor gjør det så vondt å bli avvist?

Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker, skriver psykiater Tormod Huseby i boken «Alene naken».

SÅRBART: Mennesket er et sårbart vesen. Vi skal mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye, skriver Tormod Huseby i dette utdraget fra boken Alene naken. Foto: Cappelen Damm.

Tormod Huseby

Sist oppdatert: 21.01.20  Publisert: 01.03.16

Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv
Tormod Huseby
Cappelen Damm, 2016
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Tormod Huseby

Tormod Huseby er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, med tilleggsutdannelse i kognitiv atferdsterapi. Siden 2000 har han drevet selvstendig praksis i Oslo. Han har tidligere utgitt boka Just like us, only more. I 2015 ga han ut Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv.

At vi kan vise oss som den vi er, er av største betydning i livet. Ellers blir vi ikke selvstendige vesener. Selvstendiggjøring skjer i alle livets stadier, men på ulike måter. Under oppveksten skal vi gradvis frigjøre oss fra foreldrene våre. Da er vi avhengige av at foreldrene ser oss som vi er, og lar oss vokse fritt som nettopp det. Denne frigjøringsprosessen er særlig viktig – og kritisk – i ungdomsårene.

Alle historiene i denne boken har det til felles at de viser hvordan menneskene som skildres, er blitt påvirket av ulike sosiale, psykologiske og biologiske faktorer. Forstår vi disse påvirkningene, forstår vi oss selv bedre. Selvstendiggjøringen starter i det øyeblikket vi aksepterer at vi i bunn og grunn bare har oss selv. Dette skjer i moden alder, men sjelden fullt ut. De fleste frykter i varierende grad hva andre måtte mene om dem. Slik frykt er, som sagt, en negativ faktor som hindrer oss i å bli fullt ut selvstendige vesener.

«Det du er, vær fullt og helt og ikke stykkevis og delt,» skrev Henrik Ibsen i Brand. Det er det få som klarer fullt ut. Vi garderer oss ofte av redsel for å bli avvist. Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker. Blir vi misbilliget, kan vi føle oss mindre likeverdige, og vi kan frykte utstøtelse; å bli ensomme. Og bakom truer den vanskelige følelsen skam.

Sosial avvisning

Alle mennesker har et fundamentalt behov for å tilhøre et fellesskap. Dette behovet er dypt forankret i vår evolusjonære historie. Vi utviklet oss til å leve i kooperative samfunn, og har i brorparten av menneskets historie vært avhengige av disse gruppene for å overleve. I dag er mennesker kapable til å greie seg alene. Men for de aller fleste er ikke dette noe lykkelig liv.

Vi er sosiale vesener som trenger gode og nære relasjoner for å føle at livet har verdi. Hverdagen er likevel full av små og store avvisninger. At en man prater med unngår øyekontakt, vil normalt ikke forårsake nevneverdig grubling, mens andre sosiale avvisninger stikker mer – som ikke å bli invitert i et selskap eller å bli vraket etter første stevnemøte.

Folk som blir avvist i hverdagen, vil normalt – i større og mindre grad – kjenne smerte. Bokstavelig talt. Et overraskende funn i forskningen på sosial avvisning er at denne smerten er ganske lik den vi opplever ved fysiske skader. Å få hjertet knust oppleves ikke nødvendigvis så annerledes enn å brekke armen. Som en konsekvens av dette ville et forskerteam sjekke om vanlige smertestillende medisiner kan virke også mot sosial avvisning. I forsøket skulle frivillige personer gjennom noen uker rapportere i en dagbok i hvilken grad de følte seg avvist. De ble utsatt for spesifikke forsøk som skulle fremkalle avvisningsfølelser.

Den gruppen som tok smertestillende medisiner, rapporterte mindre avvisning enn de som tok placebotabletter (uvirksomme narremedisiner). Også hjerneskanning, som ble utført under forsøkene, viste mindre opplevd avvisning hos dem som fikk smertestillende. Konklusjonen var altså at smertestillende medisiner faktisk kan virke mot sosial avvisning.

Å bli konstant devaluert

Det er behovet for å tilhøre noen som gjør oppbrudd og avvisning så vanskelig. Sosial avvisning øker sinne, angst, depresjon, sjalusi og tristhet. Vi klarer vanskelige intellektuelle oppgaver dårligere, blir fortere aggressive og får svekket impulskontroll.

Folk som regelmessig føler seg avvist, har redusert søvnkvalitet. Immunsystemet fungerer dårligere enn hos folk med sterkere sosiale bånd. Ikke minst er det vanskelig å erkjenne – overfor både seg selv og andre – at man avvises av andre mennesker.

Alle har sannsynligvis kjent frykt for å bli avvist: for ikke å bli valgt med på fotballaget, bli vraket av kjæresten eller ikke nå opp i en jobbsituasjon. Betydningen av slik avvisning har fått større oppmerksomhet det siste tiåret. De fleste klarer å komme seg over den smerten og sårheten som, eksempelvis, følger etter et samlivsbrudd eller en jobboppsigelse.

Blir man derimot konstant devaluert eller avvist, kan det få alvorlige følger. Depresjon, stoff- og alkoholmisbruk, til og med selvmord, er ikke uvanlige konsekvenser. I 2003 undersøkte Mark R. Leary og kolleger 15 tilfeller av «skoleskytere» og fant at alle unntatt to led av sosial avvisning. Forskerne registrerte også at faren for aggressiv adferd steg med graden av opplevd utstøtelse.

Avvisningens skam

Det kan ta lang tid før historier om avvisning blir fortalt i terapirommet. Å tilkjennegi at man har vært utstøtt, kan jo innebære at «det er noe feil med meg». En slik skambelagt tanke er smertefull og angstskapende. I terapirommet skal man kunne føle seg trygg på at man blir tatt imot som den man er, inkludert det man føler skyld for og skammer seg over. Så når skammen hindrer folk i å åpne seg – selv i en slik setting – kan man trekke den konklusjon at skamfølelse er en kraft som skaper avstand, ensomhet og isolasjon.

Under et talkshow med artist og tidligere prest Bjørn Eidsvåg ble psykiater Finn Skårderud spurt om hva han kan skamme seg over. Skårderud, som har skrevet mye om skam, svarte først at han akkurat hadde tenkt hvordan han skammet seg over ikke å komme på noe (at han var skamløs). Så fortsatte han: «Da jeg gikk i psykoterapi to ganger ukentlig over lang tid, som ledd i min psykoterapeutiske videreutdannelse, var det ganske mye jeg ikke fortalte terapeuten min. Fordi jeg skammet meg.»

Det er bra Finn Skårderud ikke skammet seg mer enn at han kunne fortelle dette på TV. Hans tilbakeholdelse overfor terapeuten viser presist hvor stor makt skammen har i livet vårt. «Skammens mur» er et godt uttrykk for hva skam kan gjøre med oss. Det er ikke angst, men skam, som hindrer pasienter i å åpne seg.

Å iscenesette seg selv for lenge

Utfrysning eller mobbing i oppveksten setter nesten alltid spor. Det sies at tiden leger alle sår, men mange dype sår etterlater arr. Uansett hvor sosialt ettertraktet du er blitt, kan disse sporene gjøre deg permanent på vakt overfor mulig avvisning. Det blir som ved en posttraumatisk stressopplevelse: Du prøver å unngå situasjoner som minner deg om oppvekstens nederlag. En krigsveteran som kommer hjem til det sivile livet, kan ha sterk angst for å kjøre bil på vanlige veier fordi frykten for miner sitter fast.

Tristhet er en vanlig følelse i alles liv. Vi bør ha toleranse for, og lære oss å uttrykke, slike følelser – overfor oss selv og overfor andre. Ifølge spesialpsykolog og skamekspert Gry Stålsett er tristhet blitt det nye tabuet i USA. Følelser som ikke er akseptable, skyves vekk i den moderne vellykkethetskulturen. Dette fører til enorm ensomhet og en følelse av tomhet. Skam og bitterhet er ofte underliggende følelser.

Mange i dagens samfunn er redd for å virke kjedelige. De frykter å få et A4-stempel. Livet og identiteten skal iscenesettes, dermed blir man fremmed for seg selv og sårbar for avvisning. Og har man iscenesatt seg selv for lenge, vet man knapt hvordan man kan være seg selv. På fritiden har folk en tendens til ikke bare å konsumere reiser og opplevelser, men også hverandre. Som følge av dette kan venner føle seg brukt og forlatt.

Ønsket om å bli godtatt

Mange opplever et krav om å være underholdende til enhver tid for å bli godtatt. Det er her tristheten blir et tabu. Vi er usikre på om andre tåler oss når vi er triste. Jeg anser at dette er uttrykk for et narsissistisk trekk ved kulturen vår. Vi prøver å bygge et positivt selvbilde på illusjonen om å ha verken svakheter eller feil, og heller ikke å trenge noen. Således kan det oppleves som skamfullt å innrømme at man føler seg trist.

Skam innebærer å føle at man burde være annerledes, en iboende frykt for ikke å passe inn. Man stiller seg et sårt spørsmål: «Er det noe med meg som andre muligens vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdt å ha en relasjon til?» Og siden det er relasjoner som gir livet mål og mening, blir skam en mektig faktor i tilværelsen.

Skam innebærer å føle at man burde være annerledes.

Før var skam gjerne knyttet til religion og normer. Nå er skam i økende grad knyttet til selvopplevelsen vår. Vi er så opptatt av å føle oss verdifulle at skamfølelsen øker drastisk selv hos dyktige mennesker, som tror de er verdiløse. Slik avler skammen en form for ensomhet: Sårbarheten øker, man har lettere for å føle seg misforstått – og for å tenke at ingen bryr seg.

For mennesket er et sårbart vesen: Man skal mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye. Denne sårbarheten prøver vi både å skjule og å døyve – gjennom luksusforbruk, usunn mat og beroligende medisiner. Konsekvensene for samfunnet blir økende økonomisk gjeld, epidemisk fedme og forbruk av døyvende medisiner.

Siste saker

Evolusjonspsykologi kan forklare hvordan pandemien vil påvirke reiselivet i tiden fremover

  • Nyheter, Pluss

Pandemien har skapt usynlige skader hos mange i frontlinjen

  • Ytringer

Har du telefonskrekk? Slik kommer du deg over det

  • Nyheter, Pluss

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Den som sviker partneren, må forstå to ting

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Bitterhet – en kontrafaktisk
                          fortelling om eget liv

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kjærleik og svin

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tormod Huseby

                          Tormod Huseby er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, med tilleggsutdannelse i kognitiv atferdsterapi. Siden 2000 har han drevet selvstendig praksis i Oslo. Han har tidligere utgitt boka Just like us, only more. I 2015 ga han ut Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021