• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

Det er ingen selvfølge å føle glede etter sex. Evolusjonsteori kan forklare hvorfor, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

DAGEN DERPÅ: Noen negative følelser går igjen etter sex. Menn føler oftere at partneren blir litt for klengete, mens kvinner oftere føler at partneren blir litt for unnvikende, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Men av og til blir det klaff. Foto: Alexandra Stewart / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 13.02.16  |  Publisert: 13.02.16

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Hva gjør vi etter sex…?

Vel, etter sex strekker enkelte seg etter sigaretten, som om de var en femme fatale eller hardbarket antihelt i en film noir. Enkelte er utslitt, og trenger å få igjen pusten. Enkelte er fremdeles frustrert, mens noen er lettet over at det endelig er over. Mange av oss sovner. Andre lurer på hvorvidt det er greit å forlate åstedet straks, eller om de må bli værende litt for høflighetens skyld. Kanskje til frokost.

I de siste eksemplene snakker vi om korttidsseksuelle forhold. Man kan selvsagt få lyst til å flykte fra langtidsforhold også, men da er nok ikke motivasjonen den samme. Ifølge seksuell strategiteori har menn og kvinner evolvert spesifikke tilpasninger for korttids- og langtidsforhold: Vi har strategier for å vurdere relevante partnerpreferanser, for å vurdere fordeler og ulemper med sex i forskjellige kontekster, og for å vurdere forskjellige former for utroskap som truer parforholdet. Eksemplene er mange.

I tidligere spalter har vi sett på en rekke studier basert på seksuell strategiteori. I de to siste spaltene har vi sett på grunner for å ha sex, og på hvem som tar initiativ i henholdsvis langtidsforhold og kortidsseksuelle møter. I denne spalten ser vi på de negative følelsene som (litt overraskende?) kan oppstå etter korttidssex.

Dagen derpå i seksuallivet

Vi antar ofte at det er følelser som motiverer tanker og atferd. Og de fleste antar jo at følelser evolverte for å hjelpe oss å løse adaptive oppgaver: det er ikke tilfeldig hva vi føler i bestemte situasjoner eller hva vi får lyst til å gjøre når vi er i spesifikke følelsestilstander. Dette gjelder også etter sex. Enkelte er svært glad i den andre, vil holde rundt den andre og kjenne på nærhet og varme følelser. Andre kjenner på kicket, gleden over orgasme, og preges av nytelse. Noen ganger er begge parter stormende forelsket. Ofte er det vel også slik at begge to går hvert til sitt, da de begge to hadde en korttidsorientert sosioseksualitet; de var primært motivert av sex for sexens skyld, fremfor sex som del av et forpliktet forhold eller uttrykk for kjærlighet. Dette er jo typisk for folk som har mye korttidssex. Men enkelte har korttidssex med noen som egentlig er, eller blir, forelsket. Og andre har sex med noen de er forelsket i, men som ikke er forelsket i dem. Og andre våkner kanskje dagen derpå og angrer på hvem de har hatt sex med…

Når slike ubalanser oppstår, forventer vi negative følelser. Vi antar at følelsen utløses adaptivt, som en evolvert respons, for å motivere personen til å endre den uønskede situasjonen til mer ønskverdig. På samme måte som når smerte får deg til å ta steinen ut av skoen, eller angsten får deg til panisk å børste edderkoppen av armen.

Evolusjonspsykologene Anne Campbell og Martie Haselton har begge, hver for seg, sett på hva slags responser man får overfor partneren dagen derpå. De fant endrede oppfatninger av partnerene, der kvinner generelt følte seg mer knyttet til mannen, mens mannen følte seg mindre knyttet til kvinnen etter sex. Faktisk opplever han henne ofte som mindre attraktiv, om korttidssex var formålet hans. Det er kanskje ikke overraskende. Noen ganger binder vi oss nærmere folk, andre ganger endrer vi følelser og opplevelser slik at det er lettere å komme seg unna.

En grunnleggende ubalanse mellom kjønnene

Konklusjonen av denne forskningen er kanskje ikke hyggelig, men den er i det minste tydelig. Dersom man ønsker å være i et forhold med en mann, bør man kanskje ikke satse på å ha sex med ham straks. I hvert fall ikke som en strategi for å kapre ham. Det er ikke slik det virker, dersom Campbell og Haselton har rett. Det vil sannsynligvis gjøre at han revurderer deg i negativ retning, da det bare var sex han ville ha, ikke et forhold. I det han har fått sexen vil han sannsynligvis motiveres til å komme seg unna.

Heri ligger nemlig en grunnleggende ubalanse i mellom kjønnene når det gjelder korttidssex: Flere menn vil ha korttidssex enn det er kvinner som vil det samme. De mest attraktive mennene har også flere kvinner å velge mellom. Det som er problemet er at disse samme mennene da er mindre kresne med hvem de er villig til å ha korttidsforhold med, enn det de er i valg av partner til langtidsforhold. Menn er altså generelt svært mye mindre kresne når de bare vil ha sex, faktisk er det slik at vurderingene av langtidspartner og korttidspartner kan sprike veldig.

Det er altså statistisk sannsynlig at han som er så deilig at en kvinne faller for ham, egentlig ikke er opptatt av mer enn sex. Vit derfor hva du vil ha før du hopper til sengs. Men for all del, dette er bare et spørsmål om taktikk, ikke om moral: om du ikke vil ha et forhold, men bare ønsker sex med en svært attraktiv mann som du ikke ville ha klart å ha sjans på i et forhold uansett, så for all del, bare sett i gang! Det kan likevel hende, spesielt om sexen var god, at man får lyst på mer enn man hadde tenkt i utgangspunktet. Da vil man kanskje likevel plages av negative følelser etter sexen. Faktisk er det noe forskning som tyder på at selv kvinner som er positiv til sex og har mange forhold, fremdeles har mer negative følelser etterpå. Når det er sagt er ikke korttidssex knyttet til større grad av sykdom eller lidelse.

En studie av negative følelser etter sex

Basert på teori og tidligere forskning antok vi at det ville være to klare hovedtyper av negative følelser etter sex. Den ene typen vil bestå av følelser som handler om at man føler seg avvist, og at man ønsker mer nærhet, eller rett og slett er mer tilknyttet den andre enn vedkommende er knyttet til deg. Den andre gruppen er knyttet til motsatt motivasjon, nemlig ønsket om å komme seg unna, opplevelsen av at den andre er litt klam og klengete, rett og slett opplevelsen av å være mindre tilknyttet.

Basert på en av atferdsvitenskapenes mest innflytelsesrike teorier, Robert Trivers foreldreinvesteringsteori, kan man slutte seg til stabile kjønnsforskjeller på gruppenivå, også for mennesker, når det gjelder hvilke negative følelser man kan få etter sex. Det har nemlig konsekvenser over evolusjonær tid at kvinner har hatt større risiko for graviditet og større minimal investering i barnet, og at menn har hatt potensielt økt reproduktiv suksess med flere partnere.

Slike grunnleggende forskjeller former ulike seksuelle psykologier over dyp tid. Derfor antok vi at kvinner ville ønske at mannen skulle knytte seg mer, mens menn skulle ønske at han kunne slippe unna.

I vår studie undersøkte vi utvalg fra Brasil, Nordamerika og Norge (pluss et anglo-amerikansk internettutvalg). Vi fant støtte for at kvinner har høyere frekvens av følelser knyttet til nærhets- og tilknytningsbehov, i alle utvalgene utenom det norske. Menn har flere unnvikelsesfølelser enn nærhetsfølelser i alle utvalgene (helt på grensen i internettutvalget). Når det gjelder følelsesintensitet, var bildet stort sett likt: kvinner hadde sterkere følelser som motiverer til større grad av nærhet enn unnvikelse i alle utvalgene. Mennene hadde sterkere ønske om å komme seg bort, enn behov for nærhet og tilknytning i alle utvalgene utenom det anglo-amerikanske internettutvalget.

Noen følelser går igjen etter sex

Norske menn følger altså hovedmønsteret i studien. Om norske menn får negative følelser etter one-night-stands, er de altså primært motivert for å komme seg unna. I motsetning til kvinner i Brasil eller vårt nordamerikanske utvalg, har unge norske kvinner ikke helt det samme mønsteret. For kjønnsforskjeller bør man nok helst se på interaksjoner, og der virker mønsteret å være stabilt for alle utvalgene. Kvinner plages mer enn menn av følelser som tyder på at de ønsker mer nærhet og tilknytning, mens menn oftere enn kvinner plages av følelser som tyder på at de ønsker å komme seg unna.

Hvis man ønsker å være i et forhold med en mann, bør man kanskje ikke satse på å ha sex med ham straks.

For tiden forsker vi blant annet på seksuell anger. Dette er et spennende tema som også kan utvide forståelsen vår av negative følelser etter sex. Inntil videre er det viktig for oss å fastslå at på tross av at det er typisk i psykiatrisk litteratur å anta at disse negative følelsene er uttrykk for patologi, altså maladaptive uønskede følelser, virker dette lite troverdig fra vårt perspektiv. De virker heller å være forutsigbare reaksjoner som motiverer kjønnene til å løse delvis kjønnsspesifikke adaptive oppgaver knyttet til korttidssex. Som andre normale følelser er de funksjonelle, motiverende tilstander.

Det er kanskje uansett greit å vite at det er mulig å få negative følelser etter sex. Og at det ikke er helt unormalt. Det er kanskje greit å vite hva som ofte skjer relasjonelt hos mannen og hos kvinnen etter korttidssex. Dette er ikke moralisering, som sagt; for all del. Selvsagt ikke. Det er bare grunnlaget for å vurdere om følelsene faktisk sier noe om situasjonen du er i – og om du bør følge dem opp på noen måte, for din egen skyld.

Kilder

Buss, D. M., & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204–232. doi:10.1037/0033-295X.100.2.204.

Campbell, A. (2008). The morning after the night before: Affective reactions to one-night stands among mated and unmated women and men. Human Nature, 19, 157–173. doi:10.1007/s12110-008-9036-2.

Fernandes, H. B. F., Kennair, L. E. O., Hutz, C. S., Natividade, J. C. & Kruger, D. J. (2015). Are negative postcoital emotions a product of evolutionary adaption? Multinational relationships with sexual strategies, reputation and mate quality. Evolutionary Behavioral Sciences. doi: 10.1037/ebs0000050.

Haselton, M. G. & Buss, D. M. (2001). The affective shift hypothesis: Emotional reactions following first-time sexual intercourse. Personal Relationships, 8, 357–369. doi:10.1111/j.1475-6811.2001.tb00045.x.

Hughes, S. M. & Kruger, D. J. (2010). Sex differences in post-coital behaviors in long- and short-term mating: An evolutionary perspective. The Journal of Sex Research, 48(5), 496–505. doi:10.1080/00224499.2010.501915.

Townsend, J. M., Kline, J. & Wasserman, T. H. (1995). Low-investment copulation: Sex differences in motivations and emotional reactions. Ethology and Sociobiology, 16(1), 25-51. doi.org/10.1016/0162-3095(94)00027-5.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Cambell (red.), Sexual selection and the descent of man: 1871–1971 (s. 139–179). Chicago, IL: Aldine Press.

Vrangalova, Z. (2015). Does casual sex harm college students’ well-being? A longitudinal investigation of the role of motivation. Archives of Sexual Behavior, 44(4), 945–959. doi:10.1007/s10508-013-0255-1.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026