• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kven skal vi hate denne gong?

Eg jobbar med hat i praksis. Det gir meg små innblikk i korleis hatet lever sitt uglesette liv under ein del topplok, inkludert mitt eige, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

REAKSJONAR: Alt vi seier og gjer overfor andre, har potensial til å setja i gang reaksjonar, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Hilde Kari / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 29.02.16  |  Publisert: 29.02.16

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Det er ein solfylt søndagsmorgon. Eg nyter den fyrste kaffikoppen, medan eg les i eit avismagasin. Ei kvinne har stått fram som offer for overgrep, ho blir hylla for å vera open. I kjølvatnet av dette opplever ho anonyme uttrykk for hat; nokre skriftlege, andre utan ord: Du forstår du ikkje er elska når nokon har skrapa opp bilen din eller kastar egg mot vindauget ditt.

Alt vi seier og gjer overfor andre, har potensial til å setja i gang reaksjonar. Hatuttrykk kan bli møtt med alt frå støtte til moralsk dom, til motmakt i form av logisk argumentasjon eller verdibaserte kunngjeringar: «Vi skal møte hat med kjærleik!». Sistnemnte kunngjering kan interessant nok både vera fundert på etikk og/eller grunna i psykologisk vitskap. Den kan formidlast mildt, sakleg eller til forveksling lik hatefullt. Iblant glir reaksjonskjeda over i den store dikotomien: Er mennesket grunnleggande godt eller vondt? Det psykologiske svaret er: Ja.

Hat i praksis

Eg jobbar med hat i praksis. Det gir meg små innblikk i korleis hatet lever sitt uglesette liv under ein del topplok, inkludert mitt eige. Eg skriv uglesett, fordi veldig få av oss er stolte av å kjenne hat. Og ei presisering: Hat er noko anna enn sinne. Sinne er ei naturleg og nyttig kjensle, som er relevant for situasjonen og hjelper oss å finne styrke til å seia ifrå når det trengst. Sinne er ei kjensle som færre og færre skammar seg over, fordi vi i stor grad no veit kor nyttig den er. Med sinnet på passe arbeidsavstand blir vi skjerpa og sterke og kan ta medvitne og kloke val om i kva grad, og på kva måte, vi skal markere og uttrykkje oss.

Hat er noko anna. Hat er oppblomstring av lagra gruff. I våre trygge og fredelege samfunn består mykje av gruffet av tidlege erfaringar med sinne, sorg og sakn, som vi aldri hatt fått integrert som del av livshistoria vår. I mangel av å vera knytt til meining ligg hatet under jorda som miner. Når vi tråkkar på dei, kan dei eksplodere. Det blir intenst og verkar ute av proporsjon for andre som er vitne til utblåsinga. Det kjennest plagsamt ut i kroppen, og det får oss til å tenkje tankar vi helst ikkje vil vedkjenne oss. Den som har vore heldig nok til å få hjelp til å helse på hatet sitt hjå ein empatisk terapeut, vil ha oppdaga at makabre tankar og fantasiar faktisk ikkje er farlege i seg sjølve, men kan vera gylne informasjonskjelder, som viser vegen til underliggande sakn. Men ikkje alle som ber på hat, har vore så heldige.

Overlatne til oss sjølve prøver mange av oss å ignorere hatet som kunnskapskjelde, ved å tenkje på noko anna eller distrahere oss bort frå hatet med aktivitetar. Eg skal vedgå at eg opp igjennom åra har gjort mange gode gjerningar som har vore utløyst av hat, i desperate forsøk på å prove for meg sjølv at eg eigentleg er eit godt menneske, og at hatet som dukka opp, eigentleg ikkje hadde noko med min personlegdom å gjera.

Å få hemn

I mangel på trening i fantasiliv, distraksjonar og forsvarsstrategiar kan hatet ta styringa. Hatets mål er å få hemn. Men hemn på kva eller kven? Basert på mykje av eg har lært og erfart, vil eg seia at hat – i destillert form – er noko ein utviklar etter å ha blitt fråtatt det som var viktigast i livet, utan å ha føresetnad for å forstå kvifor og/eller utan å ha hatt makt til å gripe inn og stoppe tjuveriet. Og som om ikkje det var nok: I ettertid vart heller ingen andre tatt og straffa. Tvert om kunne det hende at tjuven kom igjen og igjen og forsynte seg. Mange år seinare kan vi framleis sjå konturane av han i skuggane, når mørkret fell på.

Hatet dukkar opp att når vi hamnar i situasjonar som direkte eller i prinsippet minner om det som vi mista i fyrste omgang. Tap av kjærleik og relasjonar, å vera vitne til at nokon andre fekk det du ikkje fekk, men hadde så inderleg bruk for eller lyst på. I ei nyleg rettssak sa drapsmannen om motivet: «Eg hadde fyrst tenkt å berre ta mitt eige liv. Men så slo tanken meg: Når ikkje eg fekk denne personen, skulle ingen andre heller få han.» Det vaksne sjalusiutløsyste hatet er kanskje det som er lettast å forstå for også dei som har lita erfaring med hat. Til og med mange statlege lovverk har ført det opp som legitim formildande grunn, når straff skulle utmålast.

Men kva med hets mot overgrepsoffer som står fram og blir møtt med omsorg? Eller mot kjendisar som tar utsette menneske i forsvar og blir hylla for det? Eller mot ei folkegruppe som er «Guds utvalde folk» og i tillegg lykkast i vitskap og næringsliv? Det er då nokre av oss byrjar gløde innvendig og tenkjer: Eg skal gi deg utvald, eg!

Ein god dose arbeid

Det er vi som opplevde at vi vart frårøva førstefødselsretten eller som tidleg i livet ikkje opplevde å få den omsorga naturen hadde gitt oss behov for å få – og som aldri fekk hjelp til å koma over det. Det gjorde oss fyrst sinte, deretter triste, så rasande og med tida hatefulle. Nokre av oss hadde flaks og var i tillegg smarte nok til å skapa oss ein god sosial eller yrkesrelatert posisjon, som på symbolsk vis gav oss noko av det vi hadde sakna. På vegen dit kan det ha vore hårfine marginar som avgjorde kva side av lova og det sosialt akseptable vi hamna på.

Helvete – det er dei andre, sa filosofen Jean-Paul Sartre.

Med tida har fleire av oss innsett at utan ein god dose arbeid med oss sjølve og vår eiga hathistorie gjer dei kompenserande tiltaka omtrent same nytten som når vi fyller vatn i eit kar med hol i botnen. Kvar søte siger (alternativt: kvar konkurrent sitt nederlag!) gler ei lita stund, så kjem tomleiken att, og vi må ha nytt påfyll. Den indre balansen blir regulert av tilførsel utanfrå, og tryggleik er eit framandord – for tenk om karrieren fell i grus, helsa sviktar eller alderen gjer oss stygge og uinteressante!

Uinteressante – for kven? Helvete – det er dei andre, sa filosofen Jean-Paul Sartre. Helvete er når dei andre er rundt deg og du er ignorert. Då kjem hatet, og spørsmålet melder seg: Kven skal vi snu det mot denne gong?

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Tre av Freuds merkeligste ideer

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Vi driver alle med flexing i sosiale medier. Hva gjør det med selvforståelsen?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Skyldfølelse kommer i mange former

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Visdommens klassikere: Syv kloke bøker alle psykologientusiaster burde lese

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tre råd fra en amerikansk «profet»

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Monologiske mennesker

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      For å bryte den onde sirkelen av frykt og unngåelse, er vi nødt til å utøve mot

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Ei ulik hand å halde i

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Anne Marie Fosse Teigen

                                      Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023