• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Søk
Lukk

Trening som virkelighetsflukt

Ny norsk forskning viser at ikke all trening er godt for psykisk helse – det kan også fungere som usunn virkelighetsflukt.

TRENING: Hvorfor trener vi? Frode Stenseng og Joshua Marvle Phelps har undersøkt i en ny studie. Illustrasjon: Runar Eilertsen / Flickr.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 30.01.16  Publisert: 30.01.16

Vi befinner oss noen uker inn i et nytt år. Et nytt år med nesten blanke ark og tegnestifter vi føler vi bør tegne noe med. De fysiske følgene av den lengste juleferien på lenge, feit julemat tett etterfulgt av for mye juleøl, julerødvin og julesnaps blir dessverre med inn i 2016 – det blanke arket er altså noe tilsølt allerede. Takk og pris for botemiddelet; nyttårsforsetter og tilbud på treningsstudioet.

Trening er nemlig sunt, både for julemagen og for psyken. Jan-Ole Hesselberg fra Psykologlunsj har til og med tatt til orde for at trim bør være en naturlig del av all psykologisk behandling. Man kan ha et skikkelig godt følelsesmessig utbytte av trening – men ikke nødvendigvis, i følge nyere forskning. Så hva er det som bestemmer dette?

Canadiske forskere mener at den følelsesmessige profitten av en aktivitet avhenger av i hvilken grad du identifiserer deg med aktiviteten. Er du en som løper fordi du føler du bør, eller er du en som løper fordi du er en løper? Jo mer identifisering, desto mer godfølelse. Denne tilnærmingen ble til den dualistiske lidenskapsmodellen, og har mye til felles med selvbestemmelsesteorien Psykologisk.no tidligere har presentert i månedens video.

Lidenskap eller unngåelsesatferd?

Lidenskapsmodellen forteller likevel ikke hele historien. Dette mener i hvert fall Frode Stenseng, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har utviklet sin egen modell, Eskapismemodellen. I denne modellen framgår det at den følelsesmessige profitten avhenger av hvordan man bruker en aktivitet for å regulere følelser. Løper du for å oppnå godfølelsen, eller løper du for å komme bort fra en vond følelse og en tung hverdag?

I en ny, norsk studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, kombineres de to modellene for første gang. I samarbeid med kollega Joshua Marvle Phelps ved Bjørknes Høyskole ba Stenseng 207 aktive mennesker fylle ut et spørreskjema om motivasjon og lidenskap. Det viste seg at begge de respektive modellene hadde noe for seg, og passet med en betydelig mengde av den innsamlede dataen.

MOTIVASJON: ‑  Hva som er motivasjonen bak trening påvirker om man får psykologisk utbytte av aktiviteten, sier Frode Stenseng.

Det viktigste funnet må sies å være at den velrennomerte lidenskapsmodellen ikke forteller hele historien. Når forskerne kombinerte begge modellene, passet dataen nemlig enda bedre. Det er altså ikke bare identifisering med aktivitet som forklarer den følelsesmessige profitten, men også livssituasjonen og personlige forutsetninger. Frode Stenseng selv er klar på at dette må endre hvordan vi bruker lidenskapsmodellen i framtiden:

– Ja, fordi lidenskapsmodellen viser at de psykiske følgene avhenger av hvordan aktiviteten er internalisert i personen, eller hvordan tidligere opplevelser styrer engasjementet i aktiviteten. Eskapismemodellen viser derimot at situasjonelle forhold, som problemer i hverdagslivet, også spiller en sentral rolle for følelser knyttet til idrettsaktivitet. Personer som er sårbare for andre typer avhengigheter, slik som treningsavhengighet, er nok også spesielt sårbare for å benytte en usunn form for eskapisme. Dette er personer som i utgangspunktet er svake på selvregulering.

– Så trening er ikke nødvendig en god ting alltid?

– Nei, aktiviteter som man tradisjonelt sett tenker på som sunne, bidrar ikke nødvendigvis til god psykisk helse. Tidligere tenkte man gjerne at all trening er bra, men nå begynner man å se at det er motivasjonen bak treningen som bestemmer i hvilken grad man skal ha godt psykologisk utbytte av den.

Å fortape seg i aktiviteten

Vi bør altså tenke oss om en gang til før vi kjøper gavekort i klatrehallen til en nedfor ektefelle, eller anbefaler en stressa venn å prøve spinning. Men hva er det som tilsier om en person er utsatt for usunn virkelighetsflukt via trening?

– Dette varierer mye avhengig av en persons livssituasjon og personlighet. Noen har nok en tendens til å bruke «strutsetaktikken», og gjemmer gjerne hodet i sanda når ting blir vanskelige, mens andre kaster seg over utfordringer. Personer som ønsker å fortrenge problemer fremfor å gjøre noe med dem kan benytte en aktivitet som en form for virkelighetsflukt, hvor de begrenser selvrefleksjon og tidsperspektivet, og fortaper seg på en måte i aktiviteten. I noen tilfeller kan nok en aktivitet tjene som en nyttig pusterom, men hvis man egentlig burde bruke tid på å lese til eksamen i psykologi, så bidrar neppe tre timer i en klatrevegg til en bedre karakter, sier Frode Stenseng.

Artikkelen «Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: Exploring a mediation model» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Kan kunnskap om tarmfloraen hjelpe anoreksipasienter?

  • Nyheter

Voksne med ADHD sliter mer psykisk

  • Nyheter, Sakset

Hva er fordeler og ulemper med å finne kjærligheten på nett?

  • Nyheter, Pluss

Antibiotika kan gjøre oss mer oppmerksomme på negative følelser

  • Nyheter, Pluss

– Det kan være vanskelig å vite om man blir utsatt for psykisk vold eller ikke

  • Pia og psyken

Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bør flere psykologer rette blikket fremover?

  • Nyheter, Pluss

Hvordan ser nåtidens elskovsveiledning ut?

  • Ytringer

Perfeksjonister er mer utsatt for alkoholisme

  • Nyheter, Pluss

Vil fase ut kommersielle tjenester, men holder døren på gløtt: – De tar en risiko

  • Nyheter, Pluss

Politikk framfor kvalitet i barnevernet i Oslo?

  • Ytringer

Kan mikrodosering av psykedelisk sopp gi bedre mental helse?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

              – Psykisk vold dreper kjærlighet

                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                  De tre søylene for god psykisk helse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                              Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Narsissisme – kan du holde ut?


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Pastor Bayes’ innsikt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Det er vanskeligere å være en engel i helvete enn en djevel i himmelen

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                                      • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Den usynlige gorillaen

                                      • Månedens klassiker

                                      Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Har du noen gang angret på et engangsligg?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Monologiske mennesker

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Klag med stil

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Simen Fjellstad Holm

                                      Simen Fjellstad Holm er psykolog og jobber i psykisk helsevern for barn og unge. Han er også journalist og skribent.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022