• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Trening som virkelighetsflukt

Ny norsk forskning viser at ikke all trening er godt for psykisk helse – det kan også fungere som usunn virkelighetsflukt.

TRENING: Hvorfor trener vi? Frode Stenseng og Joshua Marvle Phelps har undersøkt i en ny studie. Illustrasjon: Runar Eilertsen / Flickr.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 30.01.16  Publisert: 30.01.16

Vi befinner oss noen uker inn i et nytt år. Et nytt år med nesten blanke ark og tegnestifter vi føler vi bør tegne noe med. De fysiske følgene av den lengste juleferien på lenge, feit julemat tett etterfulgt av for mye juleøl, julerødvin og julesnaps blir dessverre med inn i 2016 – det blanke arket er altså noe tilsølt allerede. Takk og pris for botemiddelet; nyttårsforsetter og tilbud på treningsstudioet.

Trening er nemlig sunt, både for julemagen og for psyken. Jan-Ole Hesselberg fra Psykologlunsj har til og med tatt til orde for at trim bør være en naturlig del av all psykologisk behandling. Man kan ha et skikkelig godt følelsesmessig utbytte av trening – men ikke nødvendigvis, i følge nyere forskning. Så hva er det som bestemmer dette?

Canadiske forskere mener at den følelsesmessige profitten av en aktivitet avhenger av i hvilken grad du identifiserer deg med aktiviteten. Er du en som løper fordi du føler du bør, eller er du en som løper fordi du er en løper? Jo mer identifisering, desto mer godfølelse. Denne tilnærmingen ble til den dualistiske lidenskapsmodellen, og har mye til felles med selvbestemmelsesteorien Psykologisk.no tidligere har presentert i månedens video.

Lidenskap eller unngåelsesatferd?

Lidenskapsmodellen forteller likevel ikke hele historien. Dette mener i hvert fall Frode Stenseng, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har utviklet sin egen modell, Eskapismemodellen. I denne modellen framgår det at den følelsesmessige profitten avhenger av hvordan man bruker en aktivitet for å regulere følelser. Løper du for å oppnå godfølelsen, eller løper du for å komme bort fra en vond følelse og en tung hverdag?

I en ny, norsk studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, kombineres de to modellene for første gang. I samarbeid med kollega Joshua Marvle Phelps ved Bjørknes Høyskole ba Stenseng 207 aktive mennesker fylle ut et spørreskjema om motivasjon og lidenskap. Det viste seg at begge de respektive modellene hadde noe for seg, og passet med en betydelig mengde av den innsamlede dataen.

MOTIVASJON: ‑  Hva som er motivasjonen bak trening påvirker om man får psykologisk utbytte av aktiviteten, sier Frode Stenseng.

Det viktigste funnet må sies å være at den velrennomerte lidenskapsmodellen ikke forteller hele historien. Når forskerne kombinerte begge modellene, passet dataen nemlig enda bedre. Det er altså ikke bare identifisering med aktivitet som forklarer den følelsesmessige profitten, men også livssituasjonen og personlige forutsetninger. Frode Stenseng selv er klar på at dette må endre hvordan vi bruker lidenskapsmodellen i framtiden:

– Ja, fordi lidenskapsmodellen viser at de psykiske følgene avhenger av hvordan aktiviteten er internalisert i personen, eller hvordan tidligere opplevelser styrer engasjementet i aktiviteten. Eskapismemodellen viser derimot at situasjonelle forhold, som problemer i hverdagslivet, også spiller en sentral rolle for følelser knyttet til idrettsaktivitet. Personer som er sårbare for andre typer avhengigheter, slik som treningsavhengighet, er nok også spesielt sårbare for å benytte en usunn form for eskapisme. Dette er personer som i utgangspunktet er svake på selvregulering.

– Så trening er ikke nødvendig en god ting alltid?

– Nei, aktiviteter som man tradisjonelt sett tenker på som sunne, bidrar ikke nødvendigvis til god psykisk helse. Tidligere tenkte man gjerne at all trening er bra, men nå begynner man å se at det er motivasjonen bak treningen som bestemmer i hvilken grad man skal ha godt psykologisk utbytte av den.

Å fortape seg i aktiviteten

Vi bør altså tenke oss om en gang til før vi kjøper gavekort i klatrehallen til en nedfor ektefelle, eller anbefaler en stressa venn å prøve spinning. Men hva er det som tilsier om en person er utsatt for usunn virkelighetsflukt via trening?

– Dette varierer mye avhengig av en persons livssituasjon og personlighet. Noen har nok en tendens til å bruke «strutsetaktikken», og gjemmer gjerne hodet i sanda når ting blir vanskelige, mens andre kaster seg over utfordringer. Personer som ønsker å fortrenge problemer fremfor å gjøre noe med dem kan benytte en aktivitet som en form for virkelighetsflukt, hvor de begrenser selvrefleksjon og tidsperspektivet, og fortaper seg på en måte i aktiviteten. I noen tilfeller kan nok en aktivitet tjene som en nyttig pusterom, men hvis man egentlig burde bruke tid på å lese til eksamen i psykologi, så bidrar neppe tre timer i en klatrevegg til en bedre karakter, sier Frode Stenseng.

Artikkelen «Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: Exploring a mediation model» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Bare to prosent av samtalene våre tar slutt når vi faktisk ønsker det

  • Nyheter, Pluss

Færre innvandrere med psykiske lidelser

  • Nyheter

Min psykotiske mamma

  • Bokutdrag

Erik skrev bok om morens psykoser

  • Nyheter, Pluss

Utpekt av Kongen i statsråd til å utrede kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

  • Sakset

Kunsten å tenke på tankene dine

  • Pia og psyken, Podkaster

Derfor gråter vi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Koronasmitte kan få psykologiske ettervirkninger

  • Nyheter, Pluss

Lillian kan styre drømmene sine

  • Nyheter, Pluss

Slik lærer du deg bevisst drømming

  • Nyheter, Pluss

Brukere i psykisk helse og rus opplevde økt stress og press på å bli frisk etter innføring av pakkeforløp

  • Nyheter

Kronisk smerte øker under pandemien

  • Pluss, Ukas forskning

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

              Det gode blikket er en kur for usynlighet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

                        Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                          Redaksjonen anbefaler

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Derfor trenger vi teori

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mestringstro i arbeidslivet

                          • Leserne spør, Organisasjonspsykologi

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Simen Fjellstad Holm

                          Simen Fjellstad Holm er psykolog og jobber i psykisk helsevern for barn og unge. Han er også journalist og skribent.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021