Tilbakemeldingsskjemaer har blitt en del av psykologers hverdag. Standardiserte skjemaer finnes i mange varianter, og måler som regel klientens oppfatning av framgang, endring og prosess. Det er også blitt stadig mer vanlig å sette av tid i den påfølgende terapitimen til å diskutere klientvurderingen.
Til tross for omfattende bruk er det fortsatt begrenset viten om hva psykologene selv synes om disse samtalene. Hvordan påvirker tilbakemeldingene terapien og kontakten? Det får vi noen foreløpige svar på i en ny vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.
Sammen med tre kollegaer har Camilla Jensen Oanes, psykolog og forsker ved Sørlandet sykehus, gått igjennom relevant forskning. Forskergruppen kartla åtte internasjonale studier som har tatt for seg 227 terapeuters opplevelse av å få tilbakemelding.
Tilbakemelding kan gi bedre allianse
Litteraturgjennomgangen tyder på at visse synspunkter går igjen blant terapeutene:
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
- Tilbakemeldingssamtalene er en god anledning til å snakke om selve terapiprosessen, spesielt om behandlingsforløpet var i en vanskelig fase.
- Terapeutene mente at de ble klokere, og at de fikk et mer reflektert forhold til egen praksis.
- Terapeutene hevdet at de fikk et bedre innblikk i barn og unges virkelighetsoppfatning.
- Terapeutene i alle studiene mente at samtalene førte til et bedre samarbeidsgrunnlag, uavhengig av hvor de befant seg i forløpet.
Camilla Jensen Oanes og kollegaene konkluderer med at samtalene har stor verdi, særlig for par og familier:
– Klientene kan fortelle hvordan de oppfattet spørsmålene, og hva de har lagt i svarene. Det er viktig at terapeuten ikke tar for gitt at de forstår tilbakemeldingene de får. I par- og familieterapi er fordelene med tilbakemeldingssamtalen enda større. Familiemedlemmene kan bli kjent med hva de andre har svart, og også hvordan deres egne svar kan bli oppfattet av de andre. Man kan bli kjent med hverandre på områder det kan være vanskelig å snakke om hjemme. Det kan også hjelpe familien til å akseptere at selv om man bor under samme tak, kan familielivet arte seg svært ulikt for de ulike familiemedlemmene, sier Oanes til Psykologisk.no.
Hun mener at tilbakemeldingssamtaler ikke bare fører til økt forståelse av klienters inntrykk, de bidrar også til en forbedret allianse mellom klient og behandler; en av de viktigste faktorene for at terapi skal virke.
Etterlyser mer rutinemessig tilbakemelding
Det er selvfølgelig ikke noe nytt at psykologer spør klienter om hvordan de synes behandlingen går, men i lys av studien etterlyser Oanes mer rutinemessig bruk:
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Jeg tror alle terapeuter spør sine klienter en eller annen gang i løpet av en terapi om hvordan de har opplevd terapien, og om det har vært hjelpsomt. Å gjøre dette systematisk er ikke like vanlig. Ved å innføre en egen prosedyre for tilbakemelding kan vi terapeuter fange opp ting som kan gjøres bedre, slik at den enkelte klienten får en bedre tilpasset terapi, sier Camilla Jensen Oanes.
Artikkelen «How do therapists respond to client feedback? A critical review of the research literature» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.
