• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Derfor føler nattevakter ubehag

Hvorfor føler mange et ubehag under ensomme nattevakter? Den viktigste årsaken vil nok overraske deg.

FORSKER PÅ NATTEVAKTER: En spesiell faktor ser ut til å forklare hvorfor så mange oppfatter ensomme nattevakter som ubehagelig, ifølge en ny studie utført av Ingvild Saksvik-Lehouillier (bildet) ved NTNU.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 30.10.18  |  Publisert: 05.12.15

Nattevakter er ikke for alle. De som jobber om natten, har større risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, enkelte krefttyper og søvnproblemer. Forskningen på dette feltet har tidligere forsøkt å utvikle lindrende hjelpemidler som dagslyslamper og melatonintilskudd. Psykologiske forklaringer på ubehaget mange føler ved å jobbe alene nattestid, har vi til nå visst relativt lite om.

I en ny vitenskapelig artikkel, som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, får vi nye svar.

Ingvild Saksvik-Lehouillier, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, rekrutterte 353 faste nattevakter til å fylle ut et spørreskjema. Av de spurte var det 283 deltakere som jobbet alene om nettene. Rundt en tredjedel av disse meldte at de syntes dette var ubehagelig. Men hva bunner egentlig dette ubehaget i? Søvnmangel? For mye mørke? Er det særlig B-menneskene som sliter?

Mer enn søvnmangel

– Søvn er jo en viktig del av alles liv, erkjenner Ingvild Saksvik-Lehouillier, som lenge har vært interessert i hva som er viktig for en velbalansert og god arbeidshverdag. Hun mener nettopp søvn spiller en essensiell rolle:

– Det å få god søvn er viktig for alt fra humør til hukommelse. Derfor synes jeg det er fascinerende at vi som mennesker på én side naturlig nok har utviklet oss sånn at vi vil sove til rundt samme tid på døgnet i tråd med solen og natt og dag, og vi vil sove i 6–9 timer, men samtidig er det store individuelle forskjeller i dette. For noen er det helt ok å sove kortere. En del er mer fleksible i sin døgnrytme, mens andre er veldig lite fleksible, sier Saksvik-Lehouillier.

Det viste seg riktignok at de som syntes nattevaktene var ubehagelige, oppga betydelig større grad av søvnløshet, fysisk utmattelse og mageproblemer enn andre. De hadde også litt mer nevrotiske personlighetstrekk. Men det var en annen faktor som viste seg viktigere i forklaringen av hvorfor så mange oppfatter ensomme nattevakter som ubehagelig. Den klart viktigste faktoren var faktisk mestringsfølelse på jobb, altså i hvor stor grad nattevaktene følte de var gode til jobben sin.

Nattlig mestring

Mestringsfølelsen har vist seg å være en svært viktig indikator på menneskers velbehag. Hvis vi føler oss til overs eller unyttige, har vi det rett og slett ikke bra. Ved nærmere ettertanke er det heller ikke særlig rart at dette gjør seg særlig gjeldende på nattevakt. På en del arbeidsplasser skjer det lite om natten. Inaktivitet og færre utfordringer kan være en årsak til at mange reagerer dårlig på nattevakter.

På en del arbeidsplasser har de som jobber alene om natten mye å gjøre, men få å spørre hvis man er usikker. Mange får også mindre tilbakemelding på om det man gjør er riktig og bra. Også dette kan påvirke mestringsfølelsen.

– Kanskje man rett og slett får for lite tilbakemelding på sin egen arbeidskapasitet og problemløsningsevne når man jobber alene om natten, sier Saksvik-Lehouillier.

Lytt til hver ansatt

Saksvik-Lehouilliers forskning har gitt oss bedre innsikt i hvorfor mange sliter med nattevakter. Hun har et tips til ledere som vil hjelpe sine ansette med dette:

– De bør etter min mening bli enda bedre til å lytte til hver enkelt ansatt om hva han eller hun foretrekker. Folk er forskjellige. Noen opplever mye søvnproblemer, utmattelse, lavere motivasjon og konsentrasjon når de jobber natt, mens andre ikke har noe problem med det. Jeg tror at ulike tiltak bør settes inn for forskjellige personer.

Artikkelen «Experiencing discomfort working alone on the night shift – Relations to shift work tolerance, personality, and work mastery» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026