• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Min erfaring

Jeg er ikke en diagnose

Ansatte i psykisk helsevern må se mennesket bak diagnosen, skriver Hedda Abel.

DIAGNOSEVELDE: Bipolar lidelse er tydeligvis en diagnose med en relativt høy status i systemet, mens emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, befinner seg nederst på «rangstigen», skriver Hedda Abel. Foto: Aurora Nordnes.

Hedda Abel

Sist oppdatert: 20.11.15  |  Publisert: 20.11.15

Forfatterinfo

Hedda Abel

Hedda Abel har tilbrakt halve livet med alvorlige psykiske lidelser – og til sammen nesten ti år på institusjoner. Hun er levende opptatt av åpenhet rundt eget liv og sykdom, og hun er aktiv i organisasjonen Mental Helse og Bipolarforeningen. Hun har egen blogg og blogger i tillegg på Mental Helses nettside.

Jeg har lang erfaring som pasient i psykisk helsevern. I løpet av mine år med psykisk lidelse har jeg flere ganger hørt fagfolk si: «Dette er ikke bra for mennesker med din diagnose», «mennesker med din diagnose er / er ikke …» og «mennesker med din diagnose skal / skal ikke …».

Etter min mening har ansatte innenfor psykisk helsevern en tendens til å behandle alle pasienter som diagnoser, og man vil ikke, kan ikke eller ønsker ikke å se menneskene bak.

Uansett diagnose er vi alle ulike mennesker med både positive og negative sider, og med individuelle behov. Vi har forskjellige gener og erfaringer fra vår oppvekst og fra livet generelt. Da jeg var psykisk syk, var et av mine største ønsker å bli behandlet som et menneske; ikke som en diagnose.

Først ble jeg lettet

Første gang jeg fikk diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, ble jeg egentlig ganske lettet. Jeg kjente meg igjen i symptomene på sykdommen, i hva som er den vanligste årsaken til at noen utvikler lidelsen, og i beskrivelsene av hvordan en person med denne diagnosen kan ha det.

BLOGGER: Artikkelforfatter Hedda Abel blogger aktivt om sine erfaringer fra psykisk helsevern.

Lite visste jeg den gangen om at jeg kort tid etter skulle bli betegnet med nedsettende begreper som manipulerende, oppmerksomhetssøkende, usamarbeidsvillig, vanskelig, krevende, barnslig og behandlingsresistent, av overleger, behandlere, sykepleiere og andre ansatte innenfor psykisk helsevern.

Lite visste jeg om hvor vanskelig det skulle bli å få den hjelpen jeg ønsket og trengte. Lite visste jeg om hvordan fagutøvere i psykisk helsevern, som jo skulle være til hjelp, kunne behandle «sånne som meg».

I mange år har dype depresjoner, sterk angst, spiseforstyrrelser, ekstrem overvekt og ikke minst ensomhet definert livet mitt. Alvorlig selvskading, konstante selvmordstanker og utallige selvmordsforsøk har preget hverdagen. Dette har gjort noe med den personen jeg er i dag, med mine tanker og følelser, og med hvordan jeg forholder meg til livet, til andre mennesker og til meg selv. Det har vært en unødvendig lang, smertefull og dramatisk reise fra å være alvorlig syk til å ha det ganske greit.

Jeg var ikke verdig behandling

Jeg har tilbrakt nesten ti år av mitt liv på psykiatriske institusjoner. Jeg har vært svingdørspasient i akuttpsykiatrien, med over hundre innleggelser, og innlagt sammenhengende over flere år i langtidspsykiatrien. Det jeg tenker tilbake på, er et system som sviktet da jeg trengte det som mest. I dette systemet har jeg møtt noen fantastiske mennesker, men også mange som jeg mener at aldri burde fått muligheten til å jobbe med mennesker i krise.

Av disse ble jeg møtt som en manipulerende, behandlingsresistent og kronisk suicidal pasient: Et håpløst tilfelle. Derfor var jeg gitt opp både av fagfolk og av meg selv. Jeg følte meg som en parasitt i systemet; en som de helst ville bli kvitt. Jeg var ikke verdig behandling, og jeg hadde ingen verdi som menneske.

Opplevelsen jeg satt igjen med, var at det rett og slett ikke er plass til en person som meg i samfunnet. Den måten jeg ble behandlet på bekreftet min følelse av at det ikke fantes noe håp. Jeg hadde allerede opplevd overgrep i livet, og var ekstremt sårbar for avvisning. Da blir det et paradoks at jeg som pasient skulle oppleve avvisning gang på gang, og at jeg nå vil beskrive deler av erfaringen derifra som nettopp overgrep.

Nå er jeg 80 % frisk

For omtrent to år siden fikk jeg også diagnosen bipolar affektiv lidelse, men jeg tror ikke selv at jeg var feildiagnostisert da jeg først fikk personlighetsforstyrrelsen. Jeg tror heller at jeg skulle hatt både personlighetsforstyrrelsen og den affektive lidelsen den gangen da jeg ble syk, og at jeg i dag har blitt frisk av personlighetsforstyrrelsen.

Jeg sliter fremdeles med depresjoner i perioder. Innimellom opplever jeg også hypomanier der jeg får økt energinivå og blir plagsomt rastløs. Men når jeg ikke er preget av disse tilstandene, fungerer jeg bra i hverdagen. I dag betegner jeg meg selv som 80 % frisk!

I dag bebreider jeg systemet fordi jeg ikke ble sett, hørt, tatt på alvor.

Innenfor psykisk helsevern er behandlingene jeg får for de to diagnosene, forskjellige som himmel og helvete. Bipolar lidelse er tydeligvis en diagnose med en relativt høy status i systemet, mens emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, befinner seg nederst på «rangstigen». Jeg er så heldig at jeg nå har fått en diagnose som gjør det lettere å få hjelp, og som gjør at jeg blir møtt på en mer human måte i helsevesenet. Det er jeg selvfølgelig glad for, men jeg synes det er utrolig skremmende at man blir behandlet såpass forskjellig på bakgrunn av hvilken diagnose noen tilfeldigvis har satt på deg.

I dag bebreider jeg systemet fordi jeg ikke ble sett, hørt, tatt på alvor eller tilbudt den hjelpen jeg ønsket og trengte da jeg ble syk for 20 år siden. Min mening er at hvis jeg hadde blitt møtt med aksept, rettferdighet, trygghet, forståelse, empati og, viktigst av alt, medmenneskelighet, så hadde både min historie og mitt liv i dag vært helt annerledes.

Redaksjonen anbefaler

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026