• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Feilinformasjon – eller bare en uheldig NRK-vinkling?

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Men han feilsiterer meg, og NRK har et poeng, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

KRITISK: I intervjuet med NRK påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjons­behandling virker, og virker bedre enn annen behandling, skriver psykologi­professor Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 06.11.15  |  Publisert: 06.11.15

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Jeg ble intervjuet nøye om temaet, men kun deler av intervjuet ble brukt. Jeg påpekte både underveis og etter intervjuet at jeg mente at vinklingen deres var for negativ. Jeg konkluderte tydelig at spesifikk depresjonsbehandling virker. Og virker bedre enn venteliste og «care as usual» (CAU).

NRK hadde fått tak i en artikkel av Pim Cuijpers og medforfattere (2014) som påpekte, ifølge NRK, at depresjonsbehandling ikke virker så bra som man skulle ønske, ikke minst fordi en stor andel pasienter ble bedre av seg selv. Jeg vet ikke hvem som gjorde dem oppmerksom på artikkelen, eller foreslo vinklingen.

Noen av spørsmålene jeg fikk, var om depresjonsbehandling virker så bra som vi skulle ønske. Jeg ble også spurt om hvorfor vi ikke har bedre metoder. Og hva konsekvensen av dette er for de som ikke får behandling. Vi vet at behandlingen virker, men selvsagt trenger vi å utvikle bedre behandlinger. Samtidig som vi vet at behandlingen for depresjon langt ifra er så effektiv som vi ønsker. Det er selvsagt grusomt for de som ikke får behandling. I de klippene som NRK bruker, sier jeg klart at behandling for depresjon virker. De kunne gjerne tatt med mer. Jeg var nok minst like tydelig i intervjuet som Arne Holte er i sin artikkel om at deprimerte vil ha god nytte av spesifikk psykoterapi for depresjon.

Et blandet kompliment

Overskriften til NRK er misvisende. De har ikke skjønt helt hva de har lest. Og kanskje ikke helt skjønt hva som ble sagt. Dette har jeg som sagt gjort dem oppmerksom på selv.

Det at det sies at man vanligvis er dyktig, er jo en blandet kompliment. Jeg tar gjerne de komplimentene jeg kan få, men vil gjerne primært kritiseres for det jeg konkret sa, fremfor assosiasjonen med et budskap Arne Holte ikke satte pris på.

«Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.» Skriver Arne Holte på Psykologisk.no.

«Depresjon er noe som går over av seg selv i mange tilfeller» sier jeg i NRK Radio. Det er faktisk to veldig forskjellige påstander.

Jeg baserte meg selvsagt ikke bare på denne studien når jeg sa det. Det er en kjent sak at depressive episoder går over av seg selv i en rekke tilfeller. I løpet av et år uten behandling vil mer enn halvparten bli bedre (Whiteford et al., 2013). Men tallene gjelder ikke nødvendigvis for alvorlig depresjon. Om man avgrenset seg bare til alvorlig depresjon, er nok resultatene for behandling dårligere også.

Spesifikk behandling virker

Men det var ikke bare slik at jeg ikke sa alvorlig, jeg sa heller ikke at de fleste blir bra av seg selv. Feilsitering av denne typen er selvsagt bare ubehagelig. Det å diskutere fakta blir vanskeliggjort av useriøs feilsitering. Fakta: Depresjon, det vil si depressive episoder, går ofte over. Milde og moderate episoder går altså over uten behandling, og flesteparten gjør det i løpet av et år (Whiteford et al., 2013). Alvorlige depresjoner er det altså mindre sikkert med. Samtidig så var jeg gang etter gang i kontakten med NRK klar på at pasienter med depresjon blir bedre med behandling enn uten behandling.

Det må jo her også poengteres at Major Depressive Disorder (MDD) på norsk betyr depresjonsdiagnose. Og depresjonsdiagnoser kommer i tre grader. Mild, moderat og alvorlig. Når Arne Holte veksler mellom alvorlig depresjon og MDD i teksten, så er det altså egentlig to forskjellige ting. Jeg snakket om MDD eller depresjon generelt. Slik sett var jeg nok presis nok for folkeopplysning.

I forskning på depresjon er det tre store problemer: (1) bias i publisering (studier med effektive intervensjoner publiseres i større grad enn ikke-effektive), (2) det at pasientene blir bedre av seg selv i slik grad at effektive behandlinger må vurderes opp mot venteliste, i tillegg til at det (3) har vært en stagnasjon i kreativ og original effektiv behandling. Vi som er klinikere og forskere, jobber derfor med å teste ut metakognitiv terapi for depresjon (Wells, 2009), en ny og hittil lovende behandling, ved Psykologisk institutt, NTNU.

I intervjuet med NRK, der jeg altså anbefaler dem en langt mindre negativ og sensasjonell vinkling, påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjonsbehandling virker, og virker bedre enn annen behandling.

Grei nok NRK-påstand

Hvordan NRK velger å klippe, kan ikke undertegnede ta ansvar for. At man siterer kollegaer korrekt og bruker korrekte begreper, er derimot et minimum man må kunne kreve for en saklig debatt.

Så til selve budskapet til Arne Holte om undersøkelsen som var utgangspunktet til NRK intervjuet kan forsvare tallene og tolkningen til NRK. Her tror jeg NRK har forvirret Arne Holte, mer enn at de har feilinformert ham. Jeg antar at NRK har hentet tall direkte fra førsteforfatteren av studien, og ikke selv tatt alle tallene fra selvsamme studie (jeg har en melding fra NRK som sier at Cuijpers har gått god for tallene). Jeg antar derfor at tallet de har oppgitt, i et forsøk på å forstå hva de skal formidle, er tatt fra en annen undersøkelse. Denne ba de ikke meg om å kommentere eksplisitt, men jeg var kjent med den fra før (Cuijpers, Turner et al., 2014).

Ifølge Cuipjers tall må man behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Konklusjonen i den studien er akkurat det Holte brukte innlegget sitt til å raljere med. Påstanden til NRK er nok grei den. Basert på denne andre studien med utgangspunkt i Cuijpers metaanalyse-database er det faktisk slik at man må behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Men inntil videre, inntil vi har dokumentert at det finnes bedre og mer effektive depresjonsbehandlinger, må vi selvsagt alle være tydelige på at de som blir syke med depresjon, må oppsøke hjelp, og at hjelpeapparatet må tilby så god behandling som mulig: medikamentell behandling må følge opp pasienten minst like nøye som man gjør i forskningsstudier, og helst bør milde og moderate depresjoner få spesifikk psykoterapi for depresjon.

Kilder

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D. & van Straten, A. (2014). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis. Journal of affective disorders, 159, 118-126. doi: 10.1016/j.jad.2014.02.026.

Cuijpers, P., Turner, E. H., Mohr, D. C., Hofmann, S. G., Andersson, G., Berking, M. & Coyne, J. (2014). Comparison of psychotherapies for adult depression to pill placebo control groups: a meta-analysis. Psychological Medicine, 44(4), 685-695. doi: 10.1017/S0033291713000457.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York, NY, US: Guilford Press.

Whiteford, H. A., Harris, M. G., McKeon, G., Baxter, A., Pennell, C., Barendregt, J. J. & Wang, J. (2013). Estimating remission from untreated major depression: a systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 43(8), 1569-1585. doi: 10.1017/S0033291712001717.

Redaksjonen anbefaler

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026