Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Jeg ble intervjuet nøye om temaet, men kun deler av intervjuet ble brukt. Jeg påpekte både underveis og etter intervjuet at jeg mente at vinklingen deres var for negativ. Jeg konkluderte tydelig at spesifikk depresjonsbehandling virker. Og virker bedre enn venteliste og «care as usual» (CAU).

NRK hadde fått tak i en artikkel av Pim Cuijpers og medforfattere (2014) som påpekte, ifølge NRK, at depresjonsbehandling ikke virker så bra som man skulle ønske, ikke minst fordi en stor andel pasienter ble bedre av seg selv. Jeg vet ikke hvem som gjorde dem oppmerksom på artikkelen, eller foreslo vinklingen.

Noen av spørsmålene jeg fikk, var om depresjonsbehandling virker så bra som vi skulle ønske. Jeg ble også spurt om hvorfor vi ikke har bedre metoder. Og hva konsekvensen av dette er for de som ikke får behandling. Vi vet at behandlingen virker, men selvsagt trenger vi å utvikle bedre behandlinger. Samtidig som vi vet at behandlingen for depresjon langt ifra er så effektiv som vi ønsker. Det er selvsagt grusomt for de som ikke får behandling. I de klippene som NRK bruker, sier jeg klart at behandling for depresjon virker. De kunne gjerne tatt med mer. Jeg var nok minst like tydelig i intervjuet som Arne Holte er i sin artikkel om at deprimerte vil ha god nytte av spesifikk psykoterapi for depresjon.

Et blandet kompliment

Overskriften til NRK er misvisende. De har ikke skjønt helt hva de har lest. Og kanskje ikke helt skjønt hva som ble sagt. Dette har jeg som sagt gjort dem oppmerksom på selv.

Det at det sies at man vanligvis er dyktig, er jo en blandet kompliment. Jeg tar gjerne de komplimentene jeg kan få, men vil gjerne primært kritiseres for det jeg konkret sa, fremfor assosiasjonen med et budskap Arne Holte ikke satte pris på.

«Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.» Skriver Arne Holte på Psykologisk.no.

«Depresjon er noe som går over av seg selv i mange tilfeller» sier jeg i NRK Radio. Det er faktisk to veldig forskjellige påstander.

Jeg baserte meg selvsagt ikke bare på denne studien når jeg sa det. Det er en kjent sak at depressive episoder går over av seg selv i en rekke tilfeller. I løpet av et år uten behandling vil mer enn halvparten bli bedre (Whiteford et al., 2013). Men tallene gjelder ikke nødvendigvis for alvorlig depresjon. Om man avgrenset seg bare til alvorlig depresjon, er nok resultatene for behandling dårligere også.

Spesifikk behandling virker

Men det var ikke bare slik at jeg ikke sa alvorlig, jeg sa heller ikke at de fleste blir bra av seg selv. Feilsitering av denne typen er selvsagt bare ubehagelig. Det å diskutere fakta blir vanskeliggjort av useriøs feilsitering. Fakta: Depresjon, det vil si depressive episoder, går ofte over. Milde og moderate episoder går altså over uten behandling, og flesteparten gjør det i løpet av et år (Whiteford et al., 2013). Alvorlige depresjoner er det altså mindre sikkert med. Samtidig så var jeg gang etter gang i kontakten med NRK klar på at pasienter med depresjon blir bedre med behandling enn uten behandling.

Det må jo her også poengteres at Major Depressive Disorder (MDD) på norsk betyr depresjonsdiagnose. Og depresjonsdiagnoser kommer i tre grader. Mild, moderat og alvorlig. Når Arne Holte veksler mellom alvorlig depresjon og MDD i teksten, så er det altså egentlig to forskjellige ting. Jeg snakket om MDD eller depresjon generelt. Slik sett var jeg nok presis nok for folkeopplysning.

I forskning på depresjon er det tre store problemer: (1) bias i publisering (studier med effektive intervensjoner publiseres i større grad enn ikke-effektive), (2) det at pasientene blir bedre av seg selv i slik grad at effektive behandlinger må vurderes opp mot venteliste, i tillegg til at det (3) har vært en stagnasjon i kreativ og original effektiv behandling. Vi som er klinikere og forskere, jobber derfor med å teste ut metakognitiv terapi for depresjon (Wells, 2009), en ny og hittil lovende behandling, ved Psykologisk institutt, NTNU.

I intervjuet med NRK, der jeg altså anbefaler dem en langt mindre negativ og sensasjonell vinkling, påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjonsbehandling virker, og virker bedre enn annen behandling.

Grei nok NRK-påstand

Hvordan NRK velger å klippe, kan ikke undertegnede ta ansvar for. At man siterer kollegaer korrekt og bruker korrekte begreper, er derimot et minimum man må kunne kreve for en saklig debatt.

Så til selve budskapet til Arne Holte om undersøkelsen som var utgangspunktet til NRK intervjuet kan forsvare tallene og tolkningen til NRK. Her tror jeg NRK har forvirret Arne Holte, mer enn at de har feilinformert ham. Jeg antar at NRK har hentet tall direkte fra førsteforfatteren av studien, og ikke selv tatt alle tallene fra selvsamme studie (jeg har en melding fra NRK som sier at Cuijpers har gått god for tallene). Jeg antar derfor at tallet de har oppgitt, i et forsøk på å forstå hva de skal formidle, er tatt fra en annen undersøkelse. Denne ba de ikke meg om å kommentere eksplisitt, men jeg var kjent med den fra før (Cuijpers, Turner et al., 2014).

Konklusjonen i den studien er akkurat det Holte brukte innlegget sitt til å raljere med. Påstanden til NRK er nok grei den. Basert på denne andre studien med utgangspunkt i Cuijpers metaanalyse-database er det faktisk slik at man må behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Men inntil videre, inntil vi har dokumentert at det finnes bedre og mer effektive depresjonsbehandlinger, må vi selvsagt alle være tydelige på at de som blir syke med depresjon, må oppsøke hjelp, og at hjelpeapparatet må tilby så god behandling som mulig: medikamentell behandling må følge opp pasienten minst like nøye som man gjør i forskningsstudier, og helst bør milde og moderate depresjoner få spesifikk psykoterapi for depresjon.

Kilder

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D. & van Straten, A. (2014). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis. Journal of affective disorders, 159, 118-126. doi: 10.1016/j.jad.2014.02.026.

Cuijpers, P., Turner, E. H., Mohr, D. C., Hofmann, S. G., Andersson, G., Berking, M. & Coyne, J. (2014). Comparison of psychotherapies for adult depression to pill placebo control groups: a meta-analysis. Psychological Medicine, 44(4), 685-695. doi: 10.1017/S0033291713000457.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York, NY, US: Guilford Press.

Whiteford, H. A., Harris, M. G., McKeon, G., Baxter, A., Pennell, C., Barendregt, J. J. & Wang, J. (2013). Estimating remission from untreated major depression: a systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 43(8), 1569-1585. doi: 10.1017/S0033291712001717.