• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Tenkje det, ynskje det, ville det!

Vi kan planleggje å gjera éin ting, men når tida er inne, så gjer vi sanneleg det motsette, likevel, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

UMEDVITNE VAL: Nokre av vala våre blir vi medvitne om, men dei fleste sørgjer hjernen for at vi tar utan at medvitet treng å blandast inn, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 16.10.15  Publisert: 16.10.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Kvardagen vår består av val: Kva type pålegg skal eg ha på denne brødskiva, hm? Bør eg ta med paraply i dag? Skal eg køyre forbi den syklisten sjølv om det er litt smal veg her? Kva reaksjon skal eg møte den sarkastiske tonen til ektefellen med denne gongen, tru?

Nokre av vala blir vi medvitne om, men dei fleste sørgjer hjernen for at vi tar utan at medvitet treng å blandast inn. Dess fleire gonger før vi har hatt same valet, og valt same løysinga, dess meir sannsynleg er det at hjernen ikkje ser noko poeng i å bry tanken vår med det. Vårt medvitne liv er så ufatteleg uøkonomisk organisert at vi berre kan tenkje på ein ting om gongen, medan vårt umedvitne liv multitaskar uhemma. Og i det umedvitne livet står ein regel over alle andre: Gjer det same som du har gjort før!

Ved fyrste augnekast ser det ut som om det er ei grei arbeidsdeling mellom dei medvitne og dei umedvitne prosessane i skallen: Det medvitne kan vi bruke til å takle uvante hendingar, og resten av hjernen kan ta seg av det som gjentar seg. Og det ville vore genialt om dette fungerte saumlaust. Tenk om alle vanar vi har tileigna oss, var til nytte for oss heile livet!

Automatiske reaksjonar

Men, som vi vel alle har opplevd: Nokre vanar overlever sjølv om situasjonen vår endrar seg og gjer at vanane med tida bli meir til u-vanar – altså meir til skade enn til gagn. Og det verste: Dei umedvitne prosessane som produserer desse (u)vanane, går og går i same spor, lenge etter at konsekvensane er blitt negative for oss – ja, til og med trass i at vi med medvit og vilje engasjerer oss for å få til endring. Dei umedvitne prosessane er for mange, for raske og for utspekulerte! Dermed kan vi hamne i den ulykkelege situasjonen at vi både ynskjer, vil og planlegg å gjera éin ting, men når tida er inne, så sanneleg gjer vi det motsette, likevel.

Sidan eg er i samlivsbransjen, har eg jo eit rikt tilfang av døme på slike situasjonar (og eg skal ikkje nemne mitt eige liv!). Parterapi er eit fascinerande arbeidsfelt. Fyrste timen tar det ofte ikkje lang tid før vi tre i rommet er hjartans samde om at vi skal samarbeide om å endre konfliktmønster som har utvikla seg. Dei to partnarane ser krystallklårt poenget med å stoppe konfliktane frå å ta av og bli sjølvgåande. Dei vil naturleg nok mykje heller ha det godt saman! Få sekund etter at ein slik samstemt plan er vedtatt, kan det smelle att, fordi den eine såg eit drag i andletet på partnaren eller høyrde ein tone eller eit ord som fyrte opp eit nettverk av negative assosiasjonar. Og ut av munnen skaut eit iltert svar, umogeleg å stoppe for den tilsynelatande einslege, litt trege, medvitne hjernecella i frontallappen.

Ei av dei fyrste oppgåvene terapeuten får, er ikkje sjeldan å hjelpe dei to med å handtere skam over å ikkje eingong klare å styre seg når dei sit på familiekontoret. Skam er som kraftfôr for konfliktmønstera. Dei blir styrkte av det! Og å erstatte skam med aksept tar tid, fordi vi sit i same klisteret her: Som spireviljug ugras (les: kveke), med store nettverk av røter, dukkar skamma opp både her og der, sjølv om vi fjernar den frå éin stad i den mentale åkeren. Det hjelper ikkje eingong om folk har lese all verdas opplysande litteratur. Dei delane av hjernen som les bøker, snakkar langt over hovudet (bokstaveleg tala, reint anatomisk!) til dei delane av hjernen som styrer automatiske reaksjonar og gamle vanar. Nokon burde for lengst ha sendt ein e-post til Skaparen om det!

Når høvet byd seg

Her kunne det vore på sin plass med ein filosofisk runde rundt omgrepet om fri vilje, men sidan det så definitivt er eit høgareståande prosjekt, som gjer at vanane kan leve knisande og uforstyrra medan vi filosoferer, skal vi ikkje gjera det. Nokre av oss har ironisk nok som inngrodd vane å gruble i timevis over slike spørsmål, i staden for å gjera meir av det vi vil med livet vårt; så la oss derfor heller spørja: Korleis kjem vi ut av grublinga og inn i veremåtar som samsvarer med det dei høgareståande delane våre ynskjer seg?

Språket til dei delane av hjernen som styrer veremåtane våre, er kroppsleg. Nye inndata må derfor koma gjennom kroppslege erfaringar eller – om vi har lese idrettspsykologi eller på annan måte oppdaga dette geniale knepet – gjennom viljestyrte, detaljerte fantasiar om korleis det vil sjå ut, korleis vi oppfører oss og kva konsekvensar det har, når dei nye reaksjonane har erstatta dei gamle.

Reint praktisk er det lurt å starte med å gjera noko lite og overkommeleg, som ikkje nett er revolusjonerande, men som likevel er i tråd med det vi vil få til på lang sikt. Det må vi gjera om att og om att. For å gidde det treng vi sannsynlegvis litt motivasjon. Ein måte å få det på er å grava fram ein god grunn til at vi skal legge om stilen. Det er også lurt å legge best mogeleg praktisk til rette for at vi skal klare å oppføre oss som vi ynskjer når høvet byd seg.

Smil stolt til spegelen

Og ikkje minst må vi hindre skam og motløyse i å sabotere arbeidet. I staden for å frese «dust!» til oss sjølve, når vi gjekk rett i baret igjen, kan vi seia «Oops! Der kom det ein valsituasjon eg ikkje fekk med meg, gitt! Det vil eg merke meg! Korleis kan eg vera meir merksam neste gong, tru?»

Vi arbeider for å endre godt opptrakka spor.

Vi kan også auke sjølvaksepten og redusere skamma ved å minne oss sjølve på at vi faktisk arbeider for å endre godt opptrakka spor, som for lenge sidan sannsynlegvis representerte den beste traseen hjernen vår klarte å finne.

Kvar gong vi reiser oss mentalt, etter å ha snubla i våre eigne bein, vil vi auke sannsynet for få oppleve stunder då vi kan smile stolt til spegelen og seia: Eg gjorde det!

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kast månedskortet til bekymringsbussen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          En klassisk kattestudie

                          • Månedens klassiker

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Hvorfor oppstår sjalusi?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Anne Marie Fosse Teigen

                          Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021