• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Tenkje det, ynskje det, ville det!

Vi kan planleggje å gjera éin ting, men når tida er inne, så gjer vi sanneleg det motsette, likevel, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

UMEDVITNE VAL: Nokre av vala våre blir vi medvitne om, men dei fleste sørgjer hjernen for at vi tar utan at medvitet treng å blandast inn, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 16.10.15  |  Publisert: 16.10.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Kvardagen vår består av val: Kva type pålegg skal eg ha på denne brødskiva, hm? Bør eg ta med paraply i dag? Skal eg køyre forbi den syklisten sjølv om det er litt smal veg her? Kva reaksjon skal eg møte den sarkastiske tonen til ektefellen med denne gongen, tru?

Nokre av vala blir vi medvitne om, men dei fleste sørgjer hjernen for at vi tar utan at medvitet treng å blandast inn. Dess fleire gonger før vi har hatt same valet, og valt same løysinga, dess meir sannsynleg er det at hjernen ikkje ser noko poeng i å bry tanken vår med det. Vårt medvitne liv er så ufatteleg uøkonomisk organisert at vi berre kan tenkje på ein ting om gongen, medan vårt umedvitne liv multitaskar uhemma. Og i det umedvitne livet står ein regel over alle andre: Gjer det same som du har gjort før!

Ved fyrste augnekast ser det ut som om det er ei grei arbeidsdeling mellom dei medvitne og dei umedvitne prosessane i skallen: Det medvitne kan vi bruke til å takle uvante hendingar, og resten av hjernen kan ta seg av det som gjentar seg. Og det ville vore genialt om dette fungerte saumlaust. Tenk om alle vanar vi har tileigna oss, var til nytte for oss heile livet!

Automatiske reaksjonar

Men, som vi vel alle har opplevd: Nokre vanar overlever sjølv om situasjonen vår endrar seg og gjer at vanane med tida bli meir til u-vanar – altså meir til skade enn til gagn. Og det verste: Dei umedvitne prosessane som produserer desse (u)vanane, går og går i same spor, lenge etter at konsekvensane er blitt negative for oss – ja, til og med trass i at vi med medvit og vilje engasjerer oss for å få til endring. Dei umedvitne prosessane er for mange, for raske og for utspekulerte! Dermed kan vi hamne i den ulykkelege situasjonen at vi både ynskjer, vil og planlegg å gjera éin ting, men når tida er inne, så sanneleg gjer vi det motsette, likevel.

Sidan eg er i samlivsbransjen, har eg jo eit rikt tilfang av døme på slike situasjonar (og eg skal ikkje nemne mitt eige liv!). Parterapi er eit fascinerande arbeidsfelt. Fyrste timen tar det ofte ikkje lang tid før vi tre i rommet er hjartans samde om at vi skal samarbeide om å endre konfliktmønster som har utvikla seg. Dei to partnarane ser krystallklårt poenget med å stoppe konfliktane frå å ta av og bli sjølvgåande. Dei vil naturleg nok mykje heller ha det godt saman! Få sekund etter at ein slik samstemt plan er vedtatt, kan det smelle att, fordi den eine såg eit drag i andletet på partnaren eller høyrde ein tone eller eit ord som fyrte opp eit nettverk av negative assosiasjonar. Og ut av munnen skaut eit iltert svar, umogeleg å stoppe for den tilsynelatande einslege, litt trege, medvitne hjernecella i frontallappen.

Ei av dei fyrste oppgåvene terapeuten får, er ikkje sjeldan å hjelpe dei to med å handtere skam over å ikkje eingong klare å styre seg når dei sit på familiekontoret. Skam er som kraftfôr for konfliktmønstera. Dei blir styrkte av det! Og å erstatte skam med aksept tar tid, fordi vi sit i same klisteret her: Som spireviljug ugras (les: kveke), med store nettverk av røter, dukkar skamma opp både her og der, sjølv om vi fjernar den frå éin stad i den mentale åkeren. Det hjelper ikkje eingong om folk har lese all verdas opplysande litteratur. Dei delane av hjernen som les bøker, snakkar langt over hovudet (bokstaveleg tala, reint anatomisk!) til dei delane av hjernen som styrer automatiske reaksjonar og gamle vanar. Nokon burde for lengst ha sendt ein e-post til Skaparen om det!

Når høvet byd seg

Her kunne det vore på sin plass med ein filosofisk runde rundt omgrepet om fri vilje, men sidan det så definitivt er eit høgareståande prosjekt, som gjer at vanane kan leve knisande og uforstyrra medan vi filosoferer, skal vi ikkje gjera det. Nokre av oss har ironisk nok som inngrodd vane å gruble i timevis over slike spørsmål, i staden for å gjera meir av det vi vil med livet vårt; så la oss derfor heller spørja: Korleis kjem vi ut av grublinga og inn i veremåtar som samsvarer med det dei høgareståande delane våre ynskjer seg?

Språket til dei delane av hjernen som styrer veremåtane våre, er kroppsleg. Nye inndata må derfor koma gjennom kroppslege erfaringar eller – om vi har lese idrettspsykologi eller på annan måte oppdaga dette geniale knepet – gjennom viljestyrte, detaljerte fantasiar om korleis det vil sjå ut, korleis vi oppfører oss og kva konsekvensar det har, når dei nye reaksjonane har erstatta dei gamle.

Reint praktisk er det lurt å starte med å gjera noko lite og overkommeleg, som ikkje nett er revolusjonerande, men som likevel er i tråd med det vi vil få til på lang sikt. Det må vi gjera om att og om att. For å gidde det treng vi sannsynlegvis litt motivasjon. Ein måte å få det på er å grava fram ein god grunn til at vi skal legge om stilen. Det er også lurt å legge best mogeleg praktisk til rette for at vi skal klare å oppføre oss som vi ynskjer når høvet byd seg.

Smil stolt til spegelen

Og ikkje minst må vi hindre skam og motløyse i å sabotere arbeidet. I staden for å frese «dust!» til oss sjølve, når vi gjekk rett i baret igjen, kan vi seia «Oops! Der kom det ein valsituasjon eg ikkje fekk med meg, gitt! Det vil eg merke meg! Korleis kan eg vera meir merksam neste gong, tru?»

Vi arbeider for å endre godt opptrakka spor.

Vi kan også auke sjølvaksepten og redusere skamma ved å minne oss sjølve på at vi faktisk arbeider for å endre godt opptrakka spor, som for lenge sidan sannsynlegvis representerte den beste traseen hjernen vår klarte å finne.

Kvar gong vi reiser oss mentalt, etter å ha snubla i våre eigne bein, vil vi auke sannsynet for få oppleve stunder då vi kan smile stolt til spegelen og seia: Eg gjorde det!

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025