• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

Hva om pasienten ikke snakker sant?

En av foreleserne mine sa at man alltid måtte anta at menneskene man hadde i behandling, snakket sant. En frisk diskusjon fulgte, skriver Jan-Ole Hesselberg.

TILLIT: At tillit er avgjørende for at det sosiale maskineriet skal fungere, er få uenige i. Så hva bør psykologen gjøre om man tviler på pasientens påstander? Jan‑Ole Hesselberg reiser spørsmålet. Foto: Aurora Nordnes.

Jan-Ole Hesselberg

Sist oppdatert: 13.11.19  Publisert: 11.09.15

Forfatterinfo

Jan-Ole Hesselberg

Jan-Ole Hesselberg er programsjef i Stiftelsen Dam, og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også en kjent fagformidler, blant annet fra TV-seriene Folkeopplysningen på NRK1 og Typisk deg på TVNorge. I tillegg er han aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

Jeg møtte «Peder» bare to ganger, men jeg husker ham godt. Han var i femtiårene da han ruslet inn på kontoret mitt og hadde ikke tatt spesielt godt vare på seg selv. Klærne var neppe blitt skiftet de siste ukene, og tannpuss stod tilsynelatende ikke på listen over daglige gjøremål.

En lege ved et annet sykehus hadde satt diagnosen paranoid schizofreni, og denne var ikke blitt endret av legene Peder fikk som behandlere senere. Jeg spurte om han var enig i diagnosen.

Trykk på startknappen for å høre podkast-versjonen av teksten. Episoden er også tilgjengelig i iTunes.

«Ikke faen!» sa han og var tydelig irritert.

«Hvorfor ikke?»

«Fordi det er sant… Hvert bidige ord.»

Diagnosen paranoid schizofreni forutsetter at man har en eller annen form for virkelighetsbrist. En viktig grunn til at Peder fikk denne diagnosen, var den noe originale yrkesbakgrunnen han hadde fortalt om.

Han hadde angivelig jobbet flere år for et profesjonelt, internasjonalt sykkellag og reist verden rundt som mekaniker og massør for noen av verdens beste syklister. Så ble han av uklare årsaker kontaktet av politiet i Oslo. De ønsket at han skulle gå undercover i et kriminelt miljø. Peder syntes det hørtes spennende ut, og før han visste ordet av det, var han blitt en del av Oslos underverden. Han likte arbeidet og gjorde en god jobb som informant, men utviklet samtidig en forkjærlighet for noen av rusmidlene som var i omløp.

Tillit er avgjørende

Etter hvert ble han så avhengig av amfetamin at han sluttet å fungere som informant. Politiet avsluttet samarbeidet og plasserte ham på et avsidesliggende sted på Østlandet, med ny identitet. Avhengigheten fikk han ingen hjelp med, og Peder ble tiltagende deprimert.

Til slutt havnet han i hjelpeapparatet, hvor han serverte behandlerne sine denne historien. Ja, og så skrev han kontinuerlig brev til justisministeren. Peder hadde nemlig klaget på behandlingen han fikk av politiet, og mente han hadde krav på erstatning.

Jeg ante ikke hva jeg skulle tro, og antar at du i det minste er litt skeptisk til historien.

En gang i 2005, helt mot slutten av psykologistudiet, uttalte en av foreleserne mine at man alltid måtte anta at menneskene man hadde i behandling, snakket sant. Jeg mente det var et naivt og problematisk utsagn, og en frisk diskusjon fulgte.

At tillit er avgjørende for at det sosiale maskineriet skal fungere, er få uenige i. Simuleringer av miljøer der noen aktører som er tillitsfulle og der andre misbruker tilliten, ender som regel med at de tillitsfulle blir i overtall. Det er rett og slett et fordelaktig trekk når man lever i grupper og tjener på godt, langvarig samarbeid.

Sannhetsgehalten bør vurderes

Men det er ingen tvil om at trekket også har en kostnad – det er lett å utnytte tillit. Kanskje så du filmen «Catch me if you can» med Leonardo DiCaprio i rollen som Frank Abagnale. Fra han var 16 år til han ble fengslet som 22-åring, jobbet han som advokat, pilot og lege – uten en eneste time med formell trening. Det er bare mulig om noen har mer tillit til deg enn de burde.

Min innvending overfor vår velmenende foreleser var at det ofte finnes minst tre vektige grunner til å anta at det noen sier, ikke er sant – enten det skjer i terapirommet eller under jobblunsjen.

Enten man liker det eller ikke, hender det at noen har noe å tjene på ikke å snakke sant. Som psykolog er dette noe man i det minste må vurdere når man tar jobb som sakkyndig i barnefordelingssaker, forsikringssaker, yrkesskadesaker eller liknende.

For det andre har psykologisk forskning ettertrykkelig vist at hukommelsen vår ikke er til å stole på. Folk gjengir ofte ting feil, helt uten at de har noe bevisst ønske om å lyve. Så skjør er hukommelsen at den ofte blander sammen ting man faktisk har opplevd, med ting man bare har hørt om eller fått foreslått at man har opplevd. Terapeuter som ukritisk antar at alt som blir sagt, faktisk har funnet sted, nøyaktig slik det gjengis, står i fare for å vedlikeholde og å plante falske minner hos pasientene sine. McMartin-saken (som gikk for amerikanske rettssaler på 1980-tallet, Bjugn-saken og Thomas Quick-saken er grelle eksempler hvordan det kan gå når sakkyndige fagpersoner ikke vurderer sannhetsgehalten til påstandene som fremsettes.

Naivitet hjelper ikke

For det tredje kan det å vurdere «sannhet» faktisk være helt nødvendig. Noen ganger kan opplevelsene en person har, være så virkelighetsfjerne at de er et symptom på alvorlig sykdom. Noen hører stemmer og ser ting som ikke finnes andre steder enn i deres hode. I slike tilfeller er det naturligvis helt avgjørende å gjøre seg noen tanker om det personen overfor deg sier er sant eller ikke.

Akkurat denne vurderingen stod jeg i da jeg møtte Peder. Hvis historien var sann, var grunnlaget for diagnosen vesentlig dårligere enn om den ikke var sann.

Det høres fint å si at vi alltid skal anta at folk snakker sant. Akkurat som vi liker å si at vi «ikke skal ha fordommer». Men slik naivitet hjelper oss ikke med å gjøre gode vurderinger.

Og vurderingen gjør vi uansett – overfor alle og veldig ofte. Bare i løpet av i dag har jeg mistenkt en selger på XXL for ikke å være helt ærlig da han sa at 15 % var det beste avslaget han kunne gi meg på hodelykten jeg endte med å kjøpe. Og selv om datteren min hardnakket hevder at hun ikke spiste sjokoladen i skapet, føler jeg meg ikke sikker.

Ingen gode svar

Spørsmålet i mine øyne er ikke om vi burde vurdere sannhetsgehalten i uttalelsene til andre. Det gjør vi automatisk. Spørsmålet er i stedet hvor ofte vi bør gjøre denne vurderingen bevisst, og hvordan vi skal gjøre den.

Noen ganger føles svaret åpenbart – som for eksempel da en pasient mente jeg var frelseren, gjenoppstått fra de døde. Andre ganger får man høre historier som er mulige, men som høres litt for rare ut.

Det hender at noen har noe å tjene på ikke å snakke sant.

Som historien til Peder. Hvordan man vurderer et slikt tilfelle, har jeg ingen gode svar på. Jeg reagerte, som de andre behandlerne, med uttalt skepsis. Utfordringen med historien til Peder var at den var vanskelig å få bekreftet (eller avkreftet). Politiet kunne selvfølgelig ikke si noe, og den angivelige hemmelige identiteten hans gjorde det umulig å få bekreftet at han hadde jobbet for det profesjonelle sykkellaget. Og jeg antok i alle fall ikke at han snakket sant.

Jeg møtte Peder bare to ganger før han fortsatte hos sin faste behandler. Etter noen måneder spurte jeg behandleren hvordan det gikk. Det viste seg at Peder nylig hadde blitt tilkjent en erstatning på godt over 1 million kroner fra Justisdepartementet for skadene han pådro seg.

Siste saker

– Livet oppsto på kanten av kaos

  • Nyheter, Pia og psyken, Podkaster

Lege fikk begrenset autorisasjon etter å ha gitt pasientene ketamin. Måneder senere ble ketamin godkjent som behandling

  • Nyheter

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hva gikk galt for
                                      sosialpsykologien?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Familien som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En studie av tilskuereffekten

                                      • Månedens klassiker

                                      Kunsten å knytte bånd

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hva med en mental ryddeøkt?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Er du blant framtidens prioriterte?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Et vakrere sinn?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En studie av diagnosers kraft

                                      • Månedens klassiker

                                      Jan-Ole Hesselberg

                                      Jan-Ole Hesselberg er programsjef i Stiftelsen Dam, og doktorgrads­stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også en kjent fagformidler, blant annet fra TV-seriene Folkeopplysningen på NRK1 og Typisk deg på TVNorge. I tillegg er han aktiv blogger og en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022