En viktig forutsetning for en god struktur er å skape et skille mellom når du er på jobb og når du har fri. Det gjøres enklest ved å skille jobbarena og fritidsarena. Mange studenter sitter hjemme og leser. Da viskes dette skillet ut, og hjemme er det mange «energilekkasjer». Det er mye der som kan ta bort oppmerksomheten fra jobben.
I de aller fleste tilfellene er det å jobbe på lesesalen eller på et bibliotek den beste måten å skape et godt skille mellom arbeid og fritid på. Mange studenter har nesten aldri følelsen av å ha fri. Selv når de drar på ferie, tar de gjerne den dårlige samvittigheten med seg i form av litteratur de skal prøve å lese når de får tid. Da blir det nærmest umulig å skape en god energibalanse. Her ligger sannsynligvis mye av årsaken til at så mange studenter er stresset.
De aller fleste studenter som har en deltidsjobb, kommer seg alltid på jobb i rett tid og går på jobben selv om de ikke føler seg helt i form. De samme studentene kan bli liggende i sengen dag etter dag uten å komme seg opp før langt på dag i sitt yrke som student.
Hvorfor er det slik? Mangler de motivasjon, er de late, blir de mer syke i yrket som student enn i deltidsjobben? Nei, saken er at i yrket som student har de ikke forpliktet seg på samme måte som i deltidsjobben. Det er jo egentlig merkelig, for de langsiktige konsekvensene er mye større i studentjobben enn i den midlertidige jobben, som jo kan byttes ut med en annen.
Absolutte forpliktelser
For å kunne oppleve friheten må vi forplikte oss. Vi må gjøre det vi vil kalle en absolutt forpliktelse. Det fine med absolutte forpliktelser er at dem trenger du ikke tenke mer på. Deres forpliktende grunnlag er ikke følelser, men vilje. Eller sagt med Henrik Ibsens ord i Brand: «Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller!»
Når vi sier at vi ikke skal støtte oss på følelsene, men på viljen, mener vi at en beslutning vi tar, for eksempel om å komme i bedre form, er en beslutning som ikke endrer seg over tid. Vi kan skrive det ned: «Jeg nyter å være i toppform.» Vi kan ha den setningen hengende på kjøleskapet og nikke gjenkjennende hver gang vi ser den.
Men du vet også at det å komme i god form ikke kommer helt av seg selv. Det er merkelig, men dessverre sånn at dårlig fysisk form kommer lett, mens det å komme i toppform må du gjøre noe for å oppnå, og det krever mer jo eldre du blir. Trening er på en måte ferskvare, og holdbarheten minker jo eldre du blir. Følelsene dine endrer seg. Du kan bestemme deg for å begynne å trene tre ganger i uken på et treningssenter. Dagen kommer, men du føler deg utrolig trøtt, og du begynner å si til deg selv: «Akkurat i dag er jeg altfor trøtt til å trene. Det er rett og slett ikke bra å trene når man er så trøtt.» Gir du etter for den følelsen, blir du liggende på sofaen, det blir ingen trening den dagen. Dette kalles prokrastinering (utsettelse). Det betyr at vi utsetter gjennomføringen av viktige oppgaver uten god grunn.
Prokrastinering er en av de viktigste årsakene til mange studenters studieproblemer. Men hvis du samtidig som du sier til deg selv at du er altfor trøtt til å trene, likevel tar på deg treningstøyet, og selv om du fortsetter å si til deg selv at dette ikke går, likevel går ut av huset, så vil følelsen etter hvert forandre seg. Det er slik med følelser, de varer ikke evig. Når du kommer ut i den friske luften, kjennes det mye bedre, og når du har trent, er du veldig glad for at du kom deg av gårde.
Hva var det som skjedde? Jo, til tross for at følelsene ville holde deg tilbake, så holdt du fast i beslutningen du hadde tatt. Det fine med forpliktelser er som sagt at dem trenger du ikke kjenne så mye på eller tenke så mye over. Du trosser ubehaget fordi du har forpliktet deg til et langsiktig mål.
Grubling kan utsettes
Studenter sliter ofte med konsentrasjonsproblemer. Det som ofte skjer, er at de går i grublefellen. I metakognitiv tenkning og terapi er man opptatt av at vi lett fanges inn i overveldende tanker som det er vanskelig å kontrollere, og som gir seg utslag i grubling og bekymring. Det er viktig at vi betrakter grublingen som det den er: Tanker med påfølgende følelser. Det er bare tanker. Tanker kommer og går. Verken tanker eller følelser er konstante. Det gode budskapet er at grubling kan utsettes.
Når grublingen kommer, kan du si til deg selv at dette skal jeg tenke på i ettermiddag, for eksempel klokken fem når jeg har fri. Da er det helt greit at du tenker på det, men sannsynligvis vil du da tenke på det litt annerledes, for da er både tankene og følelsene dine et annet sted.
Noen ganger kan selvsagt studenter være i en så stor livskrise at det er umulig å konsentrere seg, men da er det igjen viktig å se på det å studere som en jobb og sykmelde seg. Det er ikke minst viktig overfor Lånekassen og for mulighetene for å få omgjort studielånet til sykestipend.
For å klare å nå krevende mål du setter deg, trengs det en grunnleggende motivasjon i bunnen. Om det er en utdannelse du ønsker å ta eller en krevende oppgave du vil løse, så trengs det god motivasjon til å holde oppe viljen din når det røyner på. Da spørs det hvilket grunnlag du tok beslutningen på. Er dette noe du virkelig ønsker av hele ditt hjerte, eller er det bare nok en litt løst fundert idé du har fått?
Vi spør ofte studenter som sliter litt, om hvorfor de valgte å studere det de gjør. Da svarer mange at de bare følte at de måtte komme i gang med å studere fordi alle andre gjør det, og at de måtte begynne med en gang, for de ville ikke bli akterutseilt. Hvis det målet du har satt deg, er ditt hjertes sanne ønske, så vil det sannsynligvis gi deg tilstrekkelig motivasjon til å nå målet.
Jobber du mot et mål som andre har valgt for deg, eller dersom målet du har satt deg, ikke er forankret i dine egne verdier, så vil det gjøre gjennomføringen vanskeligere, og målet tyngre å nå. Du kan selvfølgelig nå mål på rå viljestyrke, men prisen du betaler, blir høyere enn den indre tilfredsstillelsen.
Som unge mennesker har vi begrenset erfaringsbakgrunn, og da er det naturlig å lytte til foreldres og andre viktige personers oppfatninger både av hvem vi er, og hva vi passer til å gjøre her i livet. Noen ganger kan det stemme godt, men i andre tilfeller kan det faktisk være helt feil. Vi har mange ganger hatt fortvilte studenter på kontoret som for eksempel sier at min mor er lege, og hun mente det aller lureste jeg kunne gjøre var å studere medisin.
Unge mennesker er ofte fulle både av energi og pågangsmot, og selv om vi i en periode jobber med noe som ikke er oss selv på vårt beste, kan vi lære å utvide vårt repertoar. Men jo eldre vi blir, desto mindre energi har vi, og desto viktigere er det at vi får bruke flest mulig av våre sterkeste sider.
En gjennomførbar plan
Når du har forpliktet deg til en oppgave, er det viktig at du lager det som for deg oppleves som «en gjennomførbar plan». Urealistiske planer er ikke lette å forplikte seg til. Når det gjelder studiehverdagen, er det viktig at du spør deg selv om hvor mange timer du er i stand til å jobbe effektivt hver dag. Mange går altfor hardt ut og lager seg urealistiske planer, som fort krasjer. Du må tenke på hvor mange timer du kan jobbe effektivt. Vi kan ikke holde oppe konsentrasjonen mer enn en halv time eller tre kvarter, så må vi ha en pause på ca. et kvarter. Men med en slik rytme – hvor mange timer klarer du å jobbe effektivt? Fire eller fem timer kanskje? Det er bedre å legge listen for lavt enn for høyt, prøve ut og så heller finne ut at du kan legge til en time.
I de aller fleste tilfellene vil det også være best å forplikte seg til en fast arbeidstid. Den store gevinsten er å kunne gå hjem med god samvittighet og oppleve det som mange studenter nesten aldri opplever: å ta fri med god samvittighet. Vi pleier å si at lørdag og søndag bør være fridager som i andre yrker. Noen sier at på grunn av oppgaveinnleveringer går ikke det alltid. Da sier vi at i hvert fall en dag i uken må være helt fri.
At oppgavene oppleves som gjennomførbare for deg, er viktig for at du skal tro på at det du gjør, nytter under innøvingen. Gjennomførbare oppgaver øker mestringsfølelsen din og troen på at du kan lykkes. Det er en viktig følelse å styrke hvis du vil ha suksess! Opplevd mestringstro (self-efficacy) bedrer prestasjonene våre fordi vi sier til oss selv, og tror på, at vi kan mestre oppgaven. Hver eneste dag i semesteret får du anledning til å vise deg selv at du kan uttrykke og formulere det du har lært. Aktiv innlæring gjennom egen refleksjon om det du har lært, og faglige samtaler med andre studenter på seminarer og i andre sammenhenger, vil være trening på å holde et mestringsfokus. Det gir deg automatisk læring og trening og på samme tid fortløpende tilbakemelding om ditt eget kunnskapsnivå. I slike sammenhenger blir det alltid viktig å holde fokus og tenke offensivt.
Som vi har vært inne på, er det tre faktorer som er avgjørende for å kunne nå de målene du setter deg. For det første må du gjøre en absolutt forpliktelse. Du kan ha mange og gode planer, men det avgjørende er likevel at du er i stand til å forplikte deg på den foreliggende oppgaven. Om du virkelig skal lykkes, må du ta det fulle ansvaret selv. Studenter sier ofte: «Jeg vil prøve.» Da hører vi usikkerhet, manglende tro på egne evner og motstand og vegring mot å forplikte seg, og sier: «Hvis du stryker ordet «prøve» og sier at jeg vil og kan gjøre det, øker sannsynligheten enormt for at du vil klare det!»
Prokrastinering er en av de viktigste årsakene til studieproblemer.
I tillegg må oppgaven du velger deg, oppleves som mulig å gjennomføre, det må være det du realistisk anser som en gjennomførbar oppgave. Du må ha tro på at du kan gjøre det og lykkes. Absolutte forpliktelser trenes inn til gode vaner og blir til automatisk ubevisst atferd som er avgjørende for å lykkes med gode prestasjoner.
