• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

Det er like sterk samanheng mellom kvaliteten på parforhold og fysisk helse som det er mellom kosthald og fysisk helse, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

DEMPAR FRYKT: Forskarane fikk rett i at det å halde ei hand, og særleg handa til ein kjærleg ektefelle, ville dempe fryktreaksjonar, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Andrew and Hobbes / Flickr.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 27.07.19  |  Publisert: 23.07.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

– Sondre Bratland

Slik lyder innleiinga til ein song mange har funne trøyst i. Teksten handlar om korleis nærleik til nokon vi har kjær, dempar uro og gjer oss trygge og klare til å kunne overgi oss til svevnen. Dei fleste av oss – men ikkje alle – har i løpet av livet hatt erfaring med at det å halde handa til eit menneske vi var trygge på, har roa oss ned når vi var stressa, urolege, fortvilte eller redde.

Noko mange også har opplevd, men som ikkje har vore så lett å dokumentere i forsking, er om nærleik til våre kjære også kan dempe det vi ofte reknar som meir fysiske smerter. Ein studie som tyder på det, vart publisert i 2006, av tre forskarar som undersøkte korleis fryktreaksjonar blir påverka av det å halde handa til eit anna menneske.

Seksten kvinner i lykkelege ekteskap fekk prøve korleis det var å ligge i ein MR-maskin, der dei låg relativt innestengt, og dei innimellom fekk ubehagelege elektriske støytar på ankelen. Før kvar støyt vart dei varsla, ved at ein liten raud «X» på svart bakgrunn lyste opp framfor dei. Andre gonger fekk dei sjå ein liten blå «0», som fortalde at no kom det ikkje støyt. Og MR-maskinen registrerte samstundes aktivitet i dei nettverka i hjernen som produserer fryktreaksjonar.

Reduserer frykt

Kvinnene fekk prøve seg under tre ulike føresetnader:

  1. Å ligge i MR-maskinen og få elektriske støytar, utan å ha noka hand å halde i.
  2. Å ligge i MR-maskinen og få elektriske støytar, medan ein held handa til nokon ein enno ikkje har sett.
  3. Å ligge i MR-maskinen og få elektriske støytar, medan ein held handa til ektefellen.

Forskarane hadde i utgangspunktet ein hypotese om at det å halde ei hand, og særleg handa til ein kjærleg ektefelle, ville dempe fryktreaksjonane. Det viste seg å slå til. MR-bileta viste mindre aktivitet i fryktsentra i hjernen når kvinnene hadde ei hand å halde i, og størst effekt hadde det når den handa var ektefellen si. Dette stemte også med dei historiene kvinnene sjølve fortalde om korleis dei hadde hatt det der inne i MR-maskinen. I tillegg viste det seg at kvinnene ikkje berre fekk redusert fryktreaksjonen sin, men også opplevde mindre smerte av dei elektriske støytane, når dei heldt handa til mannen dei elska. Og på smerteopplevinga hjelpte det ikkje like godt med ei framand hand. Coan og kollegaene var begeistra!

Ein annan som vart begeistra, var ein av grunnleggarane av emosjonsfokusert parterapi, den britisk-kanadiske forskaren Sue Johnson. Ho spekulerte på om det ville vera mogeleg å sjå effekt av emosjonsfokusert parterapi på MR-bileta, om dei no gjentok Coan og kollegaene sin studie før og etter fullført terapiløp. Som tenkt, så gjort. Dei putta kvinnene inn i MR-maskinen og utsette dei for støytar, både før terapien starta og etter at terapien var avslutta.

Resultata, som vart publiserte i 2013, stadfeste at når par hadde fullført ein vellykka emosjonsfokusert parterapi, kjende kvinnene mindre frykt for dei elektriske støytane enn før, i situasjonen der dei hadde handa til ektemaken å halde i. MR-bileta viste tilsvarande reduksjonar i aktivitet i hjernenettverka som produserer frykt. Litt overraskande for forskarane var det at kvinnene etter terapien også kjende litt mindre frykt når dei heldt den framande si hand, og litt meir frykt når dei ikkje hadde noka hand å halde i. Så – som så ofte i forsking: Eitt svar reiser nye spørsmål, og vi får vente i spenning på fortsetjinga.

Påverkar helsa

No lurer du kanskje på kvifor berre kvinner vart brukt som forsøkspersonar i desse studiane. Eg fekk sjansen til å spørja Sue Johnson om det i 2010, då ho heldt kurs i emosjonsfokusert parterapi i Tromsø. Ho kunne då av naturlege grunnar berre svara for 2006-studien, men hennar forklaring var at det i fyrste omgang var økonomiske årsaker til at ikkje også menn var med. Det er svært dyrt for forskarar å bruke MR-skannarar, og dess fleire variablar ein studerer, dess fleire forsøkspersonar treng ein for at ein skal kunne trekkje statistisk solide konklusjonar. Det vi då kan gå ut frå, er at forskarane i alle fall ikkje var sikre på om den effekten dei venta seg, ville gjelde for både kvinner og menn. Hadde dei vore sikre på det, kunne dei tatt sjansen på at ein studie med 8 kvinner og 8 menn ville gitt like eintydige resultat som ein studie med 16 kvinner.

Til slutt – svært kort om eit breiare spørsmål: Kor mykje veit vitskapen om korleis parforhold påverkar fysisk helse? Mange studiar har dokumentert at fiendtleg krangling (og særleg uttrykk for forakt) svekker immunforsvaret, både på kort og lang sikt. Ein særs talande studie frå 2005 viste at jo meir forakt som vart uttrykt i ein konfliktdiskusjon i eit par, jo lengre tid tok det før eit blåmerke på handbaken (påført av forskarane, ikkje av partnaren!) forsvann. Andre studiar har dokumentert korleis partnarar i ulykkelege og konfliktfylte parforhold mellom anna er meir utsette for infeksjonar, betennelsar, hjarte- og karlidingar og tidleg død.

Det å halde handa til eit menneske vi var trygge på, kan roe oss ned.

Spesielt interesserte kan finne ei omfattande oversikt i ein artikkel frå Psychological Bulletin i 2013. Forfattarane byggjer på 126 empiriske studiar frå dei siste femti åra, og dei peikar på at materialet alt i alt dokumenterer at det statistisk sett er like sterk samanheng mellom kvaliteten på parforhold og fysisk helse som det er mellom kosthald og fysisk helse. Det kan med andre ord vera god grunn til å passe på den daglege sikringskosten i samlivet også!
Kjelder

Bratland, S. (1988, cd): Inn i draumen. Oslo: Kirkelig Kulturverksted.

Coan, J. A., Schaefer, H. S. & Davidson, R. J. (2006). Lending a hand: Social regulation of the neural response to threat. Psychological Science, 17, 1032–1039. doi: 10.1111/j.1467-9280.2006.01832.x.

Johnson, S. M., Moser, M. B., Beckes, L., Smith, A., Dalgleish, T., Halchuk, R., Hasselmo, K., Greenman, P. S., Merali, Z. & Coan, C. A. (2013). Soothing the threatened brain: Leveraging contact comfort with emotionally focused therapy. PLoS ONE, 8(11), e79314. doi: 10.1371/journal.pone.0079314.

Kiecolt-Glaser, J. K., Loving, T. J., Stowell, J. R., Malarkey, W. B., Lemeshow, S., Dickinson, S. L. & Glaser, R. (2005). Hostile marital interactions, proinflammatory cytokine production, and wound healing. Archives of General Psychiatry, 62, 1377–1384. doi: 10.1001/archpsyc.62.12.1377.

Robles, T. F., Slatcher, R. B., Trombello, J. M. & McGinn, M. M. (2014). Marital quality and health: A meta-analytic review. Psychological Bulletin, 140, 140–187. doi: 10.1037/a0031859.

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Vinterdepresjon, kan det forebygges?

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Har du fokus?

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Ikke glem å sjekke hva du husker

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Albert Bandura og hans berømte dukkeeksperiment

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Hva har B. F. Skinner og sosiale medier til felles?

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Klag med stil

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Fire tips som kan gi deg stoisk ro

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                                  • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Lengter du etter gode øyeblikk? Dyrk nostalgien!

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Kunsten å knytte bånd

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Kjærleik og svin

                                                  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023