I månedens video forklarer den amerikanske psykologen Paul Piff sine viktigste funn – av særlig relevans for oss privilegerte nordmenn.
Piff fikk deltakerne sine til å spille monopol mot hverandre, dog en noe spesiell variant. En av spillerne fikk utdelt dobbelt så mye penger som den andre. I tillegg fikk han dobbel lønn hver gang han passerte start, og han fikk slå med to terninger i stedet for én. Spillets gang ble nøye dokumentert av skjulte kameraer og mikrofoner. Hvordan påvirket de ekstremt urettferdige reglene spillernes atferd?
«Fordi vi fortjener det»
Resultatene var slående, og en effektiv demonstrasjon på hvordan oppfattet rikdom kan påvirke oss negativt:
- «De rike» begynte raskt å oppføre seg hoverende overfor «de fattige».
- De rike flyttet brikkene mer aggressivt, ved å banke dem i brettet.
- De rike forsynte seg vesentlig mer av snacksen som var plassert på bordet.
Det kanskje mest overraskende var likevel de rikes rasjonalisering i etterkant. Deltakerne ble nemlig bedt om å forklare hvorfor de vant. I stedet for å legge vekt på at spillet i stor grad var avgjort i forkant av åpenbart urettferdige regler, viste de til de «gode beslutningene» de selv hadde tatt. De mente selv de vant fordi de var gode spillere.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Paul Piff mener dette demonstrerer hvordan vi oppfatter fordelaktige utgangspunkt på det psykologiske planet. Vi er predisponert til å føle at vi fortjener privilegiene våre, uavhengig av virkeligheten. Piff har gjennomført flere tankevekkende studier som belyser denne tendensen. Jo mer man har, desto mer føler man at det er fortjent – og desto mindre empati uttrykker man overfor andre.
Tendensen vises på mange måter
I Piffs foredrag får vi også høre om hvordan amerikanere med en årslønn på 120 000 kroner ga vesentlig mer til en tilfeldig fremmed enn de som tjente ti ganger så mye. Deltakere som betraktet seg selv som velstående, forsynte seg dobbelt så mye av en skål med godteri som var klart merket med «til barn». De var også tre ganger mer tilbøyelige til å jukse i et terningspill.
Effekten av rikdom gjør seg også gjeldende i trafikken. I California er det ulovlig å ikke stoppe for fotgjengere. Piff og kollegene plasserte en fotgjenger ved et veikryss og noterte om biler stoppet for å slippe han over veien. De kategoriserte så bilene i prisklasser og fant at jo dyrere bil, desto mer sannsynlig er det at sjåføren overså fotgjengeren og kjørte (ulovlig) på. Ikke én eneste en av sjåførene i den billigste kategorien brøt loven, men det gjorde halvparten av sjåførene i de dyreste bilene.
Muligens kan også nordmenn ha noe å lære her. Akkurat som den heldige spilleren i Piffs monopol-studie skyldes rikdommen vår i stor grad tilfeldigheter. Vi har havområder fulle av olje og gass som har gjort oss til et av verdens rikeste folk. Det bør også nevnes at store deler av dette like gjerne kunne vært dansk, hadde det ikke vært for en rekke tilfeldigheter på 1960-tallet.
Effekten kan motvirkes
Da er det godt at Piff også kan vise oss et lys i enden av tunnelen. Det skal nemlig svært lite til for å utlikne de atferdsmessige forskjellene mellom fattig og rik. En av studiene hans viste for eksempel at et videoklipp på 46 sekunder om urettferdighet får rike til vie akkurat like mye ressurser til trengende som mindre rike deltakere. Å minne rike individer på de mange fordelene ved samarbeid, dugnadsånd og medmenneskelighet motvirket flere av de nevnte negative effektene.
Rikdom kan altså gjøre oss til dårlige mennesker, men ikke nødvendigvis. Dette er noe vi, som innbyggere i et av verdens aller rikeste land, burde ha et aktivt forhold til.
Snur film:
