• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Ikke glem å sjekke hva du husker

Vil du gjøre det bedre på eksamen? Test hva du egentlig husker – det styrker forståelsen din, skriver Torstein Låg.

SJEKK ETTER: Vi undervurderer betydningen av å sjekke om vi faktisk har fått med oss det vi skal huske. Det hjelper faktisk på forståelsen også, skriver Torstein Låg. Foto: Universitetet i Bergen / Flickr.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 08.06.15  |  Publisert: 08.06.15

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Spør en hvilken som helst lærer i skolen eller i høyere utdanning. Spør en hvilken som helst student. Spør enhver som mener noe om læring, undervisning eller skole. Sannsynligheten er stor for at de alle «vet» at forståelse er bra, og at pugging ikke er så bra.

Denne truismen er kanskje en reaksjon på en pedagogisk tradisjon – nå i all hovedsak heldigvis for lengst forlatt – som i for stor grad vektla memorisering; det å terpe noe inn i hukommelsen, for så å kunne hente det fram på kommando. Som da skolebarn for noen tiår siden måtte lære seg salmevers utenat.

Men er det nå sånn at det alltid er nok å bare forstå? Er det alltid galt å gå inn for å klare å huske noe? Jeg vil være litt motstrøms her og hevde «nei». Dette blir et forsvar for å øve seg på å huske noe, for så å teste at man faktisk husker rett.

Tre valgmuligheter

Tenk deg at du for første gang skulle lære deg noe litt innfløkt og vanskelig fra vitenskapens verden, for eksempel om variasjon, naturlig utvalg og evolusjon – begreper som kan være krevende å mestre for en nybegynner. Målet er å virkelig kunne det og forstå det godt. Du får valget mellom tre måter å jobbe med stoffet på:

  1. Tekstmarkering og gjentatt lesing: Å utheve det viktige og interessante, og så lese det om igjen flere ganger.
  2. Lage tankekart: Å tegne et slags nettverk med de viktige begrepene i stoffet og forholdene mellom dem.
  3. Å øvelsesteste eller «høre» deg selv: Å først lese stoffet, og så øve på å huske det du har lest, og sjekke at du har rett.

Hvilken variant ville du valgt? Min egen og andre universitetslæreres erfaring, og enkelte undersøkesler fra andre deler av verden, tyder på at alternativ 1 er aller mest populært hos studentene. Titter du over skulderen til en tilfeldig studerende, så er sjansen stor for at du ser læreboksider grundig markert i alle regnbuens farger. Det er synd, for dette er svært lite effektivt. I en liten studie fra noen år tilbake dokumenterer Regan Gurung og kolleger faktisk en sammenheng slik at jo mer studentene oppgir at de bruker tekstmarkering som studiestrategi, desto dårligere resultat får de på eksamen.

Ulik læringseffekt

Mange – meg selv inkludert, hvis jeg da ikke hadde gjort så grundig research til denne artikkelen – ville nok tippe at det å lage tankekart var det mest effektive. Intuitivt stemmer det bra med vår oppfatning av læring og forståelse: Når vi tenker godt på begrepene og hvordan sammenhengen er mellom dem, blir vi klokere, vi forstår bedre, og det blir også lettere å huske. Derfor er det kanskje litt overraskende at mye av forskningen peker i retning av at det å øve på å huske – å teste hukommelsen for stoffet – er den aller mest effektive strategien.

For et par år siden publiserte et forfatterteam ledet av John Dunlosky en omftattende oppsummering av mangeårig forskning på 10 ulike læringsteknikker. Disse forskerne rangerte tekstmarkering, gjentatt lesing, og det å skrive oppsummeringer lavest. Teknikker vi gjerne assosierer med en god og dyp læringstilnærming, som utbrodering – tankekart er et eksempel på dette – havner sånn midt på treet, mens det altså er øvelsestesting og det å spre øvingen utover i tid som får trone på toppen. De sistnevnte teknikkene er effektive på tvers av både fag og nivå. (Hvis du jobber med elever eller studenter, eller er en selv, så bør du sjekke ut Dunlosky & Rawson, 2015 for en lettere anvendbar oppsummering.) Forskjellene mellom øvelsestesting og andre læringsteknikker er tydelig, og fenomenet har fått sitt eget navn i forskningslitteraturen: testeffekten.

Disse konklusjonene stemmer bra med resultatene fra en ganske unik forskningsstudie som direkte sammenlignet læringseffektene av repetert lesing, tankekarttegning og det å øve på å huske. Jeffrey Karpicke og Janell Blunt ved Purdue University i USA fordelte deltakerne sine til tre betingelser, som svarer til alternativene i scenarioet over. I alle betingelsene fikk deltakerne like mye tid til å jobbe med stoffet. En uke etter innlæringsfasen ble deltakerne testet både med relativt enkle spørsmål om fakta og definisjoner, men også med spørsmål som krevde resonnement. De som hadde lest stoffet flere ganger, svarte dårligst. De som hadde laget tankekart, gjorde det bedre, men det var altså de som hadde fått testet sin umiddelbare hukommelse for stoffet som svarte best på begge typer spørsmål.

Å øve på å huske

Dette er nok overraskende nettopp fordi det å teste, det å trene på å huske, å bli «hørt», gjerne assosieres med litt sånn mekanisk, overfladisk innlæring – med pugging. Vi tenker kanskje at det er noe som kan foregå uten at forståelsen helt er der, og at resultatet blir deretter; at vi kun lærer noen usammenhengende bruddsstykker, noen «faktoider», som ikke kan brukes til stort annet enn å gulpe opp noe halvfordøyd gørr på en eksamen.

Når jeg diskuterer disse forskningsresultatene med andre, uttrykker de gjerne en slik skepsis. De vil ikke helt tro at øvelsestesting kan gi god læring, og de mistenker utfallsmålene i denne forskningen for kun å fange opp overflatelæring. «Har de da virkelig lært når de bare har øvd på å hente fram ting fra hukommelsen?», spør de.

Det er en rimelig innvending og en naturlig skepsis. I de senere år er det imidlertid dukket opp en del resultater som tyder på at det å øve på å hente fram fra hukommelsen – å teste seg selv eller å bli testet – gir dypere læring enn man kanskje skulle tro. I Karpicke og Blunts studie viste et oppfølgingseksperiment at effekten av øvelsestesting med spørsmål ga bedre læring enn tankekart, selv når det endelige målet på læring gikk ut på å produsere gode tankekart. Shana Carpenter viser i en oppsummering til at øvelsestesting gir læring som tillater anvendelse av det lærte i nye sammenhenger, såkalt overføring, et viktig mål for all utdanning.

Øvelsestesting

Et tydelig eksempel på overføring finner vi i en studie av Larry Jacoby og kolleger. Her skulle deltakerne lære å klassifisere fugler. I en betingelse fikk de studere kategorinavn og eksempler gjentatte ganger, mens i en annen betingelse fikk de testet sin hukommelse for kategori- og eksempelpar. Testbetingelsen ga betydelig bedre læring, og gjorde også deltakerne flinkere til å klassifisere fugler som ikke hadde vært en del av studiemateriellet. Med andre ord, læring gjennom testing gir bedre overføring til klassifisering av eksempler som den lærende aldri har sett før.

Øvelsestesting er en effektiv lærings­strategi.

Hva er det som gjør at øvelsestesting er så effektivt? Én forklaring går ut på at det å øve på å huske tvinger oss til å lete etter assosiative tilknytningspunkter i langtidshukommelsen. Når slik meningsbeslektet informasjon blir aktivert, kan den knyttes sammen med informasjonen som skal læres, og minnesporet som skapes, blir mer utbrodert. En annen, beslektet hypotese er at det å øve på å hente fram noe fra hukommelsen bidrar til at at vi lettere finner måter å organisere den nye informasjonen på.

Det kan altså se ut til at øvelsestesting, som vi kanskje intuitivt tenker på som en litt grunn og mekanisk læringsteknikk, faktisk medfører former for mental bearbeiding – utbrodering og organisering – som stimulerer forståelse, og som er utpregede kjennetegn på dyp og god læring. Øvelsestesting er antakelig en langt bedre og mindre overfladisk læringsstrategi enn ryktene vil ha det til.

Kilder

Carpenter, S. K. (2012). Testing enhances the transfer of learning. Current Directions in Psychological Science, 21(5), 279–283. doi: 10.1177/0963721412452728.

Dunlosky, J. & Rawson, K. A. (2015). Practice tests, spaced practice, and successive relearning: Tips for classroom use and for guiding students’ learning. Scholarship of Teaching and Learning in Psychology, 1(1), 72–78. doi: 10.1037/stl0000024.

Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J. & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4–58. doi: 10.1177/1529100612453266.

Gurung, R. A. R., Weidert, J. & Jeske, A. (2010). Focusing on how students study. Journal of the Scholarship of Teaching and Learning, 10(1), 28–35.

Jacoby, L. L., Wahlheim, C. N. & Coane, J. H. (2010). Test-enhanced learning of natural concepts: Effects on recognition memory, classification, and metacognition. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 36(6), 1441–1451. doi: 10.1037/a0020636.

Karpicke, J. D. & Blunt, J. R. (2011). Retrieval practice produces more learning than elaborative studying with concept mapping. Science, 331(6018), 772–775. doi: 10.1126/science.1199327.

Rawson, K. A., Vaughn, K. E. & Carpenter, S. K. (2015). Does the benefit of testing depend on lag, and if so, why? Evaluating the elaborative retrieval hypothesis. Memory and Cognition, 43(4), 619–633. doi: 10.3758/s13421-014-0477-z .

Zaromb, F. & Roediger, H. (2010). The testing effect in free recall is associated with enhanced organizational processes. Memory and Cognition, 38(8), 995–1008. doi: 10.3758/MC.38.8.995.

Redaksjonen anbefaler

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025