I vår samtid har mennesker flest mange valg. Du har mange valg. Barry Schwartz er professor ved Swarthmore College i USA. Han hevder at vi i vestlige samfunn streber etter å maksimere vår velstand ved å gi individet stor frihet og mange valgmuligheter. Vi bombarderes derfor med alternativer. Det er mange beslutninger som skal tas, hele tiden. Tenk deg at du er på en kaffebar. Du vil bare ha en kaffe. Først må du velge hva du skal ha fra en ganske omfattende meny. Så om kaffen skal være enkel eller dobbel. Om du skal ha en stor, middels eller liten kopp. Om den skal lages med helmelk, lettmelk eller soyamelk. Og om du skal ta den med eller sitte i kaffebaren.
Du overøses med informasjon, kunnskap og muligheter som skal gjøre livet ditt bedre, men denne overfloden paralyserer mange. Du bruker tid og energi på beslutninger. Store og små spørsmål opptar deg, og du tar bevisste og ubevisste valg. Når du er i matbutikken og skal handle middag til familien, tenker du selvfølgelig på hva du skal handle. Kanskje du har skrevet en handlelapp og allerede tatt flere valg før du dro til butikken. Når du går blant butikkhyllene, tenker du på hva varene koster. Om barna liker det du kjøper. Hvor lang tid det tar å lage det til. Om du har noen av råvarene i skapet hjemme. Om det er sunt nok.
Manglende ressurser
Psykologer har også funnet at en del mennesker i tillegg sliter med tanken på om valget de har tatt, egentlig er det beste, og om det finnes bedre alternativer. Derfor kommer noen hjem etter en slitsom runde i matbutikken med mas, køer og tunge matposer, og tenker at: Æsj, jeg burde ikke kjøpt spagetti, det er for mye karbohydrater, det hadde vært mye sunnere med torsk og gulrøtter, hvorfor kjøpte jeg ikke det i stedet? Og så plager de seg selv med de dårlige valgene de mener de tok. Ifølge Schwartz gjør vår frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for og ansvaret som følger med, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for å bli skuffet. Jo flere valg vi må gjøre i løpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbøyelige er vi til å ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjørelser vi vet vi ikke burde ha tatt.
Poenget er å slippe å mobilisere viljestyrke hver gang du tar valg. Færre og enklere valgsituasjoner gjør det lettere å velge smart. Er målet å drikke mer vann og mindre brus, sørg da for å ha noen vannflasker stående fremme hele tiden. Da slipper du å gå til kjøleskapet og gjøre valget. Og du kan gå lenger. Unngå å ha brus i kjøleskapet, da blir valget enda enklere.
For å gjøre valg må det tas beslutninger, de kobler tanke, følelse og handling. Hvordan kan du lære å ta bedre beslutninger? Vanlige råd er at de helst bør være rasjonelle, de bør knyttes til langsiktige mål og ikke baseres på følelser. Det er lettere sagt enn gjort. Mange vet hva de bør gjøre, men de gjør det ikke allikevel, særlig ikke når det kommer til viljerelaterte utfordringer. Mange tror det dreier seg om intellektuell kapasitet, men det er ikke nødvendigvis det det står på. Ledelsesforskerne Jeffrey Pfeffer og Robert I. Sutton har skrevet en hel bok om det de kaller «the knowing–doing gap». Selv om man har kunnskap nok til å foreta et riktig valg eller utføre en riktig handling, gjør man ofte ikke det man vet man burde gjøre, sier Pfeffer og Sutton. Og det gjelder ikke bare ledere. Det gjelder oss alle. Hvorfor? Som regel er forklaringene som gis at det skyldes manglende ressurser. Du har for eksempel ikke nok tid, penger, kunnskap, erfaring eller nettverk. Er det virkelig sånn, eller er det bortforklaringer?
En stri elv
Nyere teorier i psykologi hevder at det ikke er slik at vi enten tenker, føler, husker, lærer, analyserer eller planlegger. Vi er snarere mer eller mindre engasjert i forskjellige mentale ytelser parallelt. Hjernen og vårt nervesystem er konstant i aktivitet i mange områder og ikke bare i isolerte regioner. Vårt mentale liv kan til enhver tid beskrives som et stort antall delprosesser som kjører parallelt. Disse er som en stri elv i vårløsningen fylt med greiner, blader, rusk og rask som flyter av gårde i strømmen. Noe fester seg til elvebredden og blir hengende, klumper seg sammen og vokser, annet forsvinner fort.
Til enhver tid foregår det mengder av aktiviteter i hjernen. Noen av disse er svært kortvarige (eksempelvis aktiviteten som gir smerteopplevelse ved et stikk), noen er forholdsvis kortvarige (aktiviteten som er knyttet til oppmerksomhet og språklige episoder), noen er nokså langvarige (aktiviteten som skaper motivasjon) eller svært langvarige (aktiviteten som er knyttet til målsettinger, mellommenneskelige forpliktelser og viljestyrke). Det er ikke slik at vi benytter våre ressurser i en bestemt rekkefølge – at følelser etterfølges av tenkning som så gir anledning til læring. Mange av delprosessene «går av seg selv» utenfor vår kontroll. Andre kan eller må styres av oss.
Forskere mener at våre følelser representerer nivåer av analyse vi ikke før var klar over, og at følelser spiller en rolle når vi tar beslutninger. Hvorfor det? Følelser inneholder erfaringer, og delene av hjernen som prosesserer følelser, prøver hele tiden å finne ut hva som skjer, og hvordan best håndtere situasjoner for egen følelsesmessig vinning. Hjernen pulserer med kjemisk og elektrisk aktivitet, den ekspanderer, trekker seg sammen og ekspanderer igjen – den er det man gjerne kaller plastisk. Erfaringer blir minner. Neste gang vi erfarer lignende situasjoner, har hjernen laget seg nye koblinger basert på tidligere erfaringer og er klar til å forutse hva som kan komme til å skje.
Beslutningskraft
Men følelser inneholder mange feilkilder. En slik feil er at kortsiktig vinning ofte blir prioritert når vi tar valg. Hjernens evne til å påvirke egne beslutningsprosesser og reflektere over valg er sentral, likeså evnen til å minimalisere feilkilder. Hjernen kan lagre informasjon, skape assosiasjoner og bruke disse til å løse problemer. Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.
Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.
«Decision is the ultimate power», sier selvutviklingsguruen Anthony Robbins. Det engelske power kan oversettes med makt, men også med kraft. Makt er et ladet ord i norsk språk, kraft er derfor kanskje et bedre begrep i denne sammenheng. Kraften i det å bestemme seg for noe er essensen av å bedre utnytte viljestyrken. Bestem deg for at du skal trene tre ganger i uka. Eller for at du skal skru av mobiltelefonen om kvelden. Eller for at du ikke skal spise godteri foran tv-en hver kveld. Og gå for det. Dette er en kompleks og ressurskrevende psykologisk og nevrologisk prosess som er noe mer enn bare å si ja eller nei.
Et gjennombrudd
En av dem jeg har intervjuet i forbindelse med mine undersøkelser, er Thomas Lund Nielsen. Han husker at han som liten ikke skjønte hvorfor alle de andre barna ga seg så fort nettopp når leken begynte å bli morsom. Han ville holde på lenger når de andre gikk lei. Han kunne bli sittende i sandkassa og fortsette for seg selv. Han ga seg ikke. Da han var ung, bodde han med familien i Mexico. Han gikk på katolsk skole, oppdaget karate og begynte å trene denne kampsporten. På den tiden var han liten av vekst, og da han begynte med karate, fikk han mye juling. Men det var ikke størrelsen som var grunnen, derimot at han ikke var tøff nok i hodet. Han bandt seg veldig, turte ikke slippe seg løs.
Gjennombruddet kom da han 15 år gammel var på seminar med karateklubben. Da hørte han kajakkhelten fra gullfireren som vant OL-gull i Mexico i 1968, Egil Søby, snakke om mental trening. Om det å sette seg mål, snakke positivt til seg selv, ta en sjanse og gå for den. Thomas har siden fått svart belte i karate, vært operatør og befal i en av Forsvarets spesialavdelinger, og er i dag daglig leder i et IT-selskap.
Thomas forteller meg at han var som en svamp, sugde til seg all den læringen han kunne få. Etter å ha hørt Søby snakke, begynte han å eksperimentere med det han kaller «å kjøre film i hodet». Han visualiserte at han slapp seg løs, at han turte å tape, men enda viktigere: at han gjorde det bra. Etter hvert begynte det å løsne, og han skjønte i 17-årsalderen at hans mentale innstilling hadde stor innvirkning på hans prestasjoner. Når han «kjørte film», fikk han en indre ro, en visshet i forkant om at det han skulle gjøre, kom til å gå bra. Thomas mener han lærte å «programmere» seg selv. Og at han ble bevisst viktigheten av det å bestemme seg for noe.
Ta et valg
Jeg nevner Thomas Lund Nielsen her fordi jeg tenker at det du kan lære av ham, er det å bestemme deg for noe og gå for det. Kraften i det å bestemme seg har å gjøre med at du velger noe som er viktig for deg. Når du har bestemt deg, kan du aktivere viljestyrken din. Det betyr:
- Å forplikte deg til det du ønsker å få til.
- Å bestemme deg for å gjennomføre (omsette forpliktelsen til handling).
- Å stå gjennom det du har bestemt deg for.
- Å belønne deg selv når du gjennomfører, og har gjennomført, det du har bestemt deg for, og lære av dette.
- Å lage rutiner og vaner av noe av det du har vært gjennom.
Dette er en mental- og affektdrevet prosess som aktiverer viljestyrken din. En prosess de fleste kan lære. Et godt sted å starte er å utsette seg selv for færre valgsituasjoner. Viljestyrke er en begrenset ressurs, bruk den der den er viktig for deg. Ikke bruk energi på det du ikke kan gjøre noe med.
Tren deg på å ta en beslutning og stå for den.